Anonym bruker Skrevet 2. desember 2020 #1 Skrevet 2. desember 2020 Har ei datter på 13 år. Hun har slitt med sinne en stund og etter ungdomsskole start har det bare blitt verre og er ofte i konflikt med venner og kaller hverandre for stygge ting. Hun sier at hun ikke er glad lengre. Hun savner sitt gamle seg. Hun er også sint, skuffet og såret av faren sin som vi ikke bor samen med. Problemet er at hun ikke ønsker å snakke om det. Og når jeg foreslår at vi skal prøve å finne en løsning på det, slik at hun kan få hjelp for hun liker ikke å snakke med familien sier hun. Hun har snakket litt med læreren på skolen, men jeg vet ikke om det er nok. Jeg visste ikke det før idag. Jeg vil hjelpe henne men vet ikke hva jeg skal gjør når hun ikke vil. Jeg og snakket med henne om hormoner osv og fikk og vite idag at hun har fått mensen for en stund siden. Selv om jeg har spurt regelmessig. Hun har blitt veldig innelukket og jeg drar og drar for å prøve å hjelpe henne. Sier til henne at jeg vil hjelpe henne men da må hun bli med og ikke nekte Anonymkode: 3614e...f61
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2020 #2 Skrevet 2. desember 2020 Hvorfor presser du deg på henne? Hun sier hun inne ønsker å prate med verken deg eller familien om dette. Da gjør du det strengt tatt bare verre med å prøve å tvinge igjennom en samtale. Det er både miljøarbeider og helsesøster på skolen. I tillegg til lærere. Ønsker hun å bruke noen av disse bør du oppmuntre og legge til rette for det og slutte med maset ditt. Anonymkode: 966b6...e09
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2020 #3 Skrevet 2. desember 2020 Anonym bruker skrev (49 minutter siden): Hvorfor presser du deg på henne? Hun sier hun inne ønsker å prate med verken deg eller familien om dette. Da gjør du det strengt tatt bare verre med å prøve å tvinge igjennom en samtale. Det er både miljøarbeider og helsesøster på skolen. I tillegg til lærere. Ønsker hun å bruke noen av disse bør du oppmuntre og legge til rette for det og slutte med maset ditt. Anonymkode: 966b6...e09 For jeg bryr meg om henne! Jeg tvinger ikke noen ting men prøver å små lirke det ut av henne og snakker om hormoner, og tenårene osv. jeg ser at hun ikke har det bra, og når hun itillegg har begynt å skrike og si stygge ord ute så synes jeg det er på plass å presse ungdomen litt og vise at jeg bryr meg. Før snakket hun med meg men ikke nå. Jeg vet veldig godt hvordan det er å slite psykisk og ønsker å hjelpe henne før/hvis det bli verre. hun mister vennene sine og mye drama på skolen.. Anonymkode: 3614e...f61
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #4 Skrevet 3. desember 2020 Er det et problem at hun bor hos faren av og til? Bør ikke gå utover henne at ikke dere evner å bo sammen... Anonymkode: 7c3bb...3e5
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #5 Skrevet 3. desember 2020 Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Er det et problem at hun bor hos faren av og til? Bør ikke gå utover henne at ikke dere evner å bo sammen... Anonymkode: 7c3bb...3e5 Problemet er at hun ikke vil ut til faren lengre. Ikke noe mellom oss. Hun er såret av han om hvor lite han bryr seg om henne og hvor lite han gjør for at det skal bli bedre. Han har nye unger og snakker bare om de og glemmer henne. Er noe som har pågått noen år nå. Hun har snakket med han om dette i de siste årene men virker ikke som han bryr seg. Anonymkode: 3614e...f61
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #6 Skrevet 3. desember 2020 Anonym bruker skrev (6 timer siden): For jeg bryr meg om henne! Jeg tvinger ikke noen ting men prøver å små lirke det ut av henne og snakker om hormoner, og tenårene osv. jeg ser at hun ikke har det bra, og når hun itillegg har begynt å skrike og si stygge ord ute så synes jeg det er på plass å presse ungdomen litt og vise at jeg bryr meg. Før snakket hun med meg men ikke nå. Jeg vet veldig godt hvordan det er å slite psykisk og ønsker å hjelpe henne før/hvis det bli verre. hun mister vennene sine og mye drama på skolen.. Anonymkode: 3614e...f61 Hun er tenåring, i puberteten, har en kropp full av hormoner og har i tillegg skilte foreldre som på meg virker til å ikke ha ett godt forhold til hverandre. Hun prøver å finne din plass og hvem hun er. Det hjelper ikke da å ha en mor med psykiske problemer som prøver å dytte egen diagnoser over på henne. Oppmuntr, som jeg tidligere har nevnt, jenta til å bruk de hun har feks på skolen. Alternativt kan du bestille time på fvk til henne hvor hun kan få luftet sine problemer rundt deg og far, men da må hun få gå aleine. Ikke med deg gnagende. Og er du virkelig bekymret for at hun har psykiske problemer tar du det med fastlege og får henvisning til BUP. Anonymkode: 966b6...e09
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #7 Skrevet 3. desember 2020 Dette hørtes tøft ut. Men du har rett i at hun bør snakke med noen andre på fast basis. Fastlege og helsesøster er gode plasser å starte, men hvis det er mer alvorlig kan jo PPT og BUP være alternativer. Gi mange klemmer hvis du får lov, og søk hjelp. Klem! Anonymkode: eee52...b41
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #8 Skrevet 3. desember 2020 Anonym bruker skrev (7 timer siden): Hvorfor presser du deg på henne? Hun sier hun inne ønsker å prate med verken deg eller familien om dette. Da gjør du det strengt tatt bare verre med å prøve å tvinge igjennom en samtale. Det er både miljøarbeider og helsesøster på skolen. I tillegg til lærere. Ønsker hun å bruke noen av disse bør du oppmuntre og legge til rette for det og slutte med maset ditt. Anonymkode: 966b6...e09 Kjære vene. En forelder skal bry seg. Og synes ikke HI fremstår som en masete mor. Hun bryr seg. Når det er sagt hi, jeg tror ikke du og datteren din har den åpenheten og tilliten dere trenger. Jeg hadde ikke det med min mamma heller. Hun gjorde ikke noe galt men vi hadde bare ikke det tillitsforholdet jeg trengte for å åpne meg. Hun trenger noen å prate med som du selv har innsett. Jeg ville tatt dialog med lærer og helsesøster og sagt du har problemer med å nå inn. Ellers er en god arena for fine samtaler lange bilturer. Min tenåring åpner opp ofte når vi kjører til hytta alene. Jeg tror det har med at jeg har hovedfokus på vei og vi rett og slett ikke ser så mye på hverandre. Min hater sånne face to face samtaler over middagsbordet, men i bilen kommer det uoppfordret. Alt fra stort til smått. Anonymkode: 9e081...169
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #9 Skrevet 3. desember 2020 Har du psykiske problemer, siden du kjente godt til det? Anonymkode: 204ff...2bc
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #10 Skrevet 3. desember 2020 Anonym bruker skrev (22 minutter siden): Har du psykiske problemer, siden du kjente godt til det? Anonymkode: 204ff...2bc Oi noen som har stått opp på feil fot idag? Anonymkode: 3614e...f61
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2020 #11 Skrevet 3. desember 2020 Anonym bruker skrev (22 minutter siden): Oi noen som har stått opp på feil fot idag? Anonymkode: 3614e...f61 Anonym som du siterer kommer med et enkelt, og ganske avklarende spørsmål i denne tråden. Hvorpå du svarer på dette viset? Kan en av årsakene til at kommunikasjonen med datteren din er så dårlig/ikke eksisterende være pga din måte å svare på? Anonymkode: 966b6...e09
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå