Anonym bruker Skrevet 2. desember 2020 #1 Skrevet 2. desember 2020 Jeg teller på knappene om jeg skal gå fra mannen min... Har lenge hatt lite følelser for ham. Elsker ham som far til mine barn, men ikke som partner. Barna begynner å bli store - bare en igjen på barneskolen... Hva gjør man om man skal skilles helt konkret? Du som har gjort det - har du noen råd? Anonymkode: 0dd5c...45f
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2020 #2 Skrevet 2. desember 2020 Hva ønsker du å oppnå med en skilsmisse? Hva tror du blir bedre? Anonymkode: 37cd5...030
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #3 Skrevet 4. desember 2020 Jeg vil slippe å leve i et samliv med en mann som jeg ikke lengre er forelsket i... Livet er kort og føler jeg er sammen med mannen bare fordi vi er gift og har barn sammen. Hadde ikke vært med ham om jeg ikke hadde barn. Nå er bare et barn under 16 så derfor teller jeg på knappene...men vil gjerne ha innspill fra dere som har skilt dere /gått fra mannen deres.... Anonymkode: 0dd5c...45f
mamma til adhd gutt<3 Skrevet 4. desember 2020 #4 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (På 2.12.2020 den 19.57): Jeg teller på knappene om jeg skal gå fra mannen min... Har lenge hatt lite følelser for ham. Elsker ham som far til mine barn, men ikke som partner. Barna begynner å bli store - bare en igjen på barneskolen... Hva gjør man om man skal skilles helt konkret? Du som har gjort det - har du noen råd? Anonymkode: 0dd5c...45f Jeg og exen gikk fra hverandre når ungene var små. Vi elsket ikke hverandre som kjærester lenger og hadde det som kan kalles et lykkelig brudd. Vi er i dag lykkelige med hver vår ektefelle
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #5 Skrevet 4. desember 2020 mamma til adhd gutt<3 skrev (7 minutter siden): Jeg og exen gikk fra hverandre når ungene var små. Vi elsket ikke hverandre som kjærester lenger og hadde det som kan kalles et lykkelig brudd. Vi er i dag lykkelige med hver vår ektefelle Var du gift med ham? Hva må man gjøre konkret? Må man gå på noen møter på grunn av barnet som er under 16? Har heldigvis alltid hatt delt økonomi, men vi eier jo huset sammen... Anonymkode: 0dd5c...45f
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #6 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (12 minutter siden): Jeg vil slippe å leve i et samliv med en mann som jeg ikke lengre er forelsket i... Livet er kort og føler jeg er sammen med mannen bare fordi vi er gift og har barn sammen. Hadde ikke vært med ham om jeg ikke hadde barn. Nå er bare et barn under 16 så derfor teller jeg på knappene...men vil gjerne ha innspill fra dere som har skilt dere /gått fra mannen deres.... Anonymkode: 0dd5c...45f Så du tror ved å forlate mannen din skal du treffe en ny du blir stormforelsket i for resten av livet? Lykke til med det 😂😂😂 Anonymkode: 37cd5...030
mamma til adhd gutt<3 Skrevet 4. desember 2020 #7 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Var du gift med ham? Hva må man gjøre konkret? Må man gå på noen møter på grunn av barnet som er under 16? Har heldigvis alltid hatt delt økonomi, men vi eier jo huset sammen... Anonymkode: 0dd5c...45f Ikke gift. Mekling må dere igjennom. Huset selges og dere må bli enige om bosted, bidrag og lignende. Ring familievernkontoret ♥️
mamma til adhd gutt<3 Skrevet 4. desember 2020 #8 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Så du tror ved å forlate mannen din skal du treffe en ny du blir stormforelsket i for resten av livet? Lykke til med det 😂😂😂 Anonymkode: 37cd5...030 Nedlatende much? Selvfølgelig kan hi møte noen hun blir lykkelig med. Dessuten er det godt mulig hun er lykkeligere alene enn i et ulykkelig ekteskap
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #9 Skrevet 4. desember 2020 Et godt partnerskap skal man slett ikke kimse av! Forelskelse går over, å være gode venner og samarbeidspartnere trenger slett ikke være noe dårlig utgangspunkt. Jeg elsker ikke min mann, men vi lovet hverandre i gode og onde dager, og det har vi tenkt å holde. Vi samarbeider veldig godt om barna og ler sammen. Det holder lenge, det. Anonymkode: b3d34...8a1
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #10 Skrevet 4. desember 2020 mamma til adhd gutt<3 skrev (Akkurat nå): Nedlatende much? Selvfølgelig kan hi møte noen hun blir lykkelig med. Dessuten er det godt mulig hun er lykkeligere alene enn i et ulykkelig ekteskap Hun skriver ingen ting om at hun ikke er lykkelig. Hun er bare ikke forelsket i mannen sin lenger. Hvem pokker går gjennom ett langt liv og er konstant forelsket? Forelskelse går i bølgedaler og den må pleies. Og utsette barn for samlivsbrudd bare fordi man ikke føler forelskelse er bare helt ufattelig patetisk. Men, for all del. Gresset er sannsynligvis grønnere på andre siden for henne 🤷♀️ Anonymkode: 37cd5...030
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #11 Skrevet 4. desember 2020 mamma til adhd gutt<3 skrev (1 minutt siden): Nedlatende much? Selvfølgelig kan hi møte noen hun blir lykkelig med. Dessuten er det godt mulig hun er lykkeligere alene enn i et ulykkelig ekteskap Takk Jeg har rast ned i vekt for jeg er rett og slett trist og deprimert. Har ikke lyst til å gå gjennom det, men føler at jeg ikke gleder meg til noe lengre. Ingenting gjør meg glad, men er veldig redd for å bli alene eller finne en dust som feiler noe annet... Det er ikke et lett valg når mannen ikke egentlig er så gal å være med, men han er bare ikke den man elsker lengre... Anonymkode: 0dd5c...45f
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #12 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Takk Jeg har rast ned i vekt for jeg er rett og slett trist og deprimert. Har ikke lyst til å gå gjennom det, men føler at jeg ikke gleder meg til noe lengre. Ingenting gjør meg glad, men er veldig redd for å bli alene eller finne en dust som feiler noe annet... Det er ikke et lett valg når mannen ikke egentlig er så gal å være med, men han er bare ikke den man elsker lengre... Anonymkode: 0dd5c...45f Og der kom tilleggsopplysningene om depresjon ol. Snart er han vel voldelig også 🙄 Merkelig hvordan disse trådene endrer form bare for å få de svarene man selv ønsker... Anonymkode: 37cd5...030
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #13 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Og der kom tilleggsopplysningene om depresjon ol. Snart er han vel voldelig også 🙄 Merkelig hvordan disse trådene endrer form bare for å få de svarene man selv ønsker... Anonymkode: 37cd5...030 "Trådene endrer form" - tror du jeg finner på dette underveis? Jeg skriver for jeg ønsker råd i en vanskelig situasjon, og hadde blitt glad om du fant en annen tråd der du kunne kommentere. Anonymkode: 0dd5c...45f
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #14 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (24 minutter siden): Takk Jeg har rast ned i vekt for jeg er rett og slett trist og deprimert. Har ikke lyst til å gå gjennom det, men føler at jeg ikke gleder meg til noe lengre. Ingenting gjør meg glad, men er veldig redd for å bli alene eller finne en dust som feiler noe annet... Det er ikke et lett valg når mannen ikke egentlig er så gal å være med, men han er bare ikke den man elsker lengre... Anonymkode: 0dd5c...45f Du kan ikke gå fra mannen når du er deprimert, mangelen på følelser kan komme av depresjonen. Det er veldig vanlig å bli følelsesløs av en depresjon... Bli frisk først og fremst, så ser du om følelsene kommer tilbake når psyken din er stabil igjen. Anonymkode: d3432...8c7
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #15 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (21 minutter siden): "Trådene endrer form" - tror du jeg finner på dette underveis? Jeg skriver for jeg ønsker råd i en vanskelig situasjon, og hadde blitt glad om du fant en annen tråd der du kunne kommentere. Anonymkode: 0dd5c...45f Råd? Du ønsker ikke råd. Du ønsker kun aksept til å bryte ut av ekteskapet ditt og gjøre at barna dine må skyffles mellom to hjem. Hadde du ønsker råd, så hadde du spurt hva du kunne gjøre for å redde forholdet du allerede er i. Men, for enkelte er selvrealisering og egotripper viktigere enn noe annet. Du får ha lykke til i søket ditt etter den ultimate lykke. Så høres vi igjen her inne når du forteller om nytypen din som ikke lever opp til forventningene og barna dine som faller utenfor alt for de verken taklet skilsmissen eller mammas nye kjæreste. Ja, også må ikke vi glemme den nye bonusmammaen... Lykke til 🤷♀️ Anonymkode: 37cd5...030
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2020 #16 Skrevet 4. desember 2020 Anonym bruker skrev (55 minutter siden): Og der kom tilleggsopplysningene om depresjon ol. Snart er han vel voldelig også 🙄 Anonymkode: 37cd5...030 Aldri glem det feministiske ordtaket: "En kvinne trenger en mann like mye som en gullfisk trenger en sykkel". ..og blir det snakk om vold får du raskt ting over på dine premisser 😉. Anonymkode: d595e...b88
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2020 #17 Skrevet 5. desember 2020 Jeg og mannen skilte oss for sju år siden. Det et det dummeste jeg noen gang har gjort. Jeg trodde jeg ikke elsket mannen min lengre, men der tok jeg feil. Jeg trodde jeg ville bli lykkeligere alene uten han, men det ble jeg ikke. Han beholdt huset, har giftet seg på nytt, mens jeg leier en liten drittleilighet som 43 åring fordi jeg ikke har råd til noe mer. Datteren vår sover sammen med meg når hun er hos meg. Men snart blir hun for gammel til det. Hun har et stort og flott rom hjemme hos faren med tv og alt. Savner det gamle livet mitt... Anonymkode: 5adb5...cff
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2020 #18 Skrevet 5. desember 2020 Vurderer også. Vi klarer ikke kommunisere, det har vi aldri gjort. Vi har ikke sex, det har vi ikke hatt på mange år, vi klarer ikke samarbeide om noe, vi ler ikke sammen lenger, vi bare bor sammen. Vi har hatt det elendig de siste 10-12 årene, og vært utallige omganger på familievernkontor. Det hjelper ingen ting. Men når gir man seg? Når er nok nok? Jeg er lykkelig i jobben min, har gode venner, et godt liv. Ungene er tenåringer og de har sitt å holde på med. Av og til har vi gode dager, men for det meste trives vi best når vi jobber motsatt og knapt møtes. Jeg visner og føler at jeg dør av mangel på nærhet og anerkjennelse. Men sex og kos er jo ingen menneskerett, heller. Man blir jo vant til å ikke være fysisk nær noen. Det ER så vanskelig!!!! Jeg er redd for å angre hvis jeg går! Og jeg er redd for å angre hvis jeg ikke går. På å kaste bort enda flere år på å bare sameksistere.. Anonymkode: 06817...820
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2020 #19 Skrevet 5. desember 2020 Anonym bruker skrev (6 timer siden): Vurderer også. Vi klarer ikke kommunisere, det har vi aldri gjort. Vi har ikke sex, det har vi ikke hatt på mange år, vi klarer ikke samarbeide om noe, vi ler ikke sammen lenger, vi bare bor sammen. Vi har hatt det elendig de siste 10-12 årene, og vært utallige omganger på familievernkontor. Det hjelper ingen ting. Men når gir man seg? Når er nok nok? Jeg er lykkelig i jobben min, har gode venner, et godt liv. Ungene er tenåringer og de har sitt å holde på med. Av og til har vi gode dager, men for det meste trives vi best når vi jobber motsatt og knapt møtes. Jeg visner og føler at jeg dør av mangel på nærhet og anerkjennelse. Men sex og kos er jo ingen menneskerett, heller. Man blir jo vant til å ikke være fysisk nær noen. Det ER så vanskelig!!!! Jeg er redd for å angre hvis jeg går! Og jeg er redd for å angre hvis jeg ikke går. På å kaste bort enda flere år på å bare sameksistere.. Anonymkode: 06817...820 TAKK for at du skriver her. Ja, det er sånn jeg også har det. Tror jeg er deprimert, på grunn av at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre og jeg er helt fortvilet og tenker og tenker på dette - hver eneste dag. Ja, det er så vanskelig å vite. Prøver å lage liste med hans gode kvaliteter - som er mange, for all del. Han er ikke konemishandler eller utro som jeg vet om.... Men jeg må tvinge meg til å være fysisk - en gang pr mnd, og da er det om å gjøre å bli ferdig med det. Han tar på meg, og jeg klarer ikke la være å bli irritert. Vil bare få være i fred. Han merker at jeg er irritabel og trist. Det er også skummelt med alle praktiske ting som jeg nå vil måtte gjøre alene. Jeg har ikke et stort sosialt nettverk og kun en forelder som er syk. Økonomisk har jeg alltid vært opptatt av å ha ting separat, og har lite gjeld. Vil også bo nær ham så ikke mye endring for barna. Vil kunne finne en ny mann, men man vil jo være mindre knyttet til en ny mann som man ikke har barn med.... Anonymkode: 0dd5c...45f
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2020 #20 Skrevet 5. desember 2020 Anonym bruker skrev (6 timer siden): Vurderer også. Vi klarer ikke kommunisere, det har vi aldri gjort. Vi har ikke sex, det har vi ikke hatt på mange år, vi klarer ikke samarbeide om noe, vi ler ikke sammen lenger, vi bare bor sammen. Vi har hatt det elendig de siste 10-12 årene, og vært utallige omganger på familievernkontor. Det hjelper ingen ting. Men når gir man seg? Når er nok nok? Jeg er lykkelig i jobben min, har gode venner, et godt liv. Ungene er tenåringer og de har sitt å holde på med. Av og til har vi gode dager, men for det meste trives vi best når vi jobber motsatt og knapt møtes. Jeg visner og føler at jeg dør av mangel på nærhet og anerkjennelse. Men sex og kos er jo ingen menneskerett, heller. Man blir jo vant til å ikke være fysisk nær noen. Det ER så vanskelig!!!! Jeg er redd for å angre hvis jeg går! Og jeg er redd for å angre hvis jeg ikke går. På å kaste bort enda flere år på å bare sameksistere.. Anonymkode: 06817...820 Det her høres jo helt klart ut som et forhold det er på tide å avslutte. Ikke ha sex på flere år er ikke normalt. Og vil du virkelig vise barna dine at et ekteskap uten kjærlighet er det de burde velge? tror barna har godt av å se foreldre som klemmer , kysser osv . Klart de ser at dere ikke har den kjærligheten til hverandre som dere burde ha. Anonymkode: 159e0...25a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå