Tenpringer - fy F..... så lei jeg er!!!

[Anonym bruker]

Må bare få ut litt damp! 

Han en 17 år gammel gutt her hjemme. Stort sett blid og fornøyd. Noe lat, men hjelper til etter litt mas. Men fy så frekk han plutselig blir! 

Siden høstferien (!!!) har vi mått vekke han, hver morgen. Han kommer seg ikke opp. I dag sa jeg "jeg beklager, men nå har du denne uken på å bevise at du kan stå opp uten at vi vekker deg. Gjør du ikke det, legges mobilen nede kl 22.30"

(Ja, jeg veit. Han er snart myndig. Han har adhd, er umoden for alderen sin, så han trenger ett spark i ræva noen ganger)

Svaret han kom med da, var "du liker å straffe meg du. Du er ute etter ås straffe meg..." 

Han blir så j..... hoven og blærete at jeg har lyst til å skrike! 

Sånn er det ofte npr vi konfronterer han med noe.

Og i tillegg svarer han "ja" og "nei" på de riktige stedene. Men han mener det ofte ikke, han sier det han vet jeg vil høre. "Har du satt på alarmen?" Ja.... 

Har du levert oppgavene dine? Ja....

Men svaret burde være nei  for det er det som er sannheten...

Si at dette går over snart!!!!!

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Min første tanke er - hva skjedde i høstferien, sidne han ble slik etter det?

Har du spurt ham om hvordan han har det for tiden? Kanskje det er noe han sliter med, men skjuler det bak den tøffe masken?

Kanskje du også kan snakke med læreren hans. Vet det er en del skoler som har gode opplegg for elever som man vet begynner å slite, f.eks. hjelper dem med å komme seg på skolen, følger ekstra opp om oppgaver osv.

Anonymkode: f4b81...686

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Må bare få ut litt damp! 

Han en 17 år gammel gutt her hjemme. Stort sett blid og fornøyd. Noe lat, men hjelper til etter litt mas. Men fy så frekk han plutselig blir! 

Siden høstferien (!!!) har vi mått vekke han, hver morgen. Han kommer seg ikke opp. I dag sa jeg "jeg beklager, men nå har du denne uken på å bevise at du kan stå opp uten at vi vekker deg. Gjør du ikke det, legges mobilen nede kl 22.30"

(Ja, jeg veit. Han er snart myndig. Han har adhd, er umoden for alderen sin, så han trenger ett spark i ræva noen ganger)

Svaret han kom med da, var "du liker å straffe meg du. Du er ute etter ås straffe meg..." 

Han blir så j..... hoven og blærete at jeg har lyst til å skrike! 

Sånn er det ofte npr vi konfronterer han med noe.

Og i tillegg svarer han "ja" og "nei" på de riktige stedene. Men han mener det ofte ikke, han sier det han vet jeg vil høre. "Har du satt på alarmen?" Ja.... 

Har du levert oppgavene dine? Ja....

Men svaret burde være nei  for det er det som er sannheten...

Si at dette går over snart!!!!!

Anonymkode: 27b30...b0c

Les litt mer om ungdommer og hvordan de fungerer. Gjerne Hedvig Montgomery. Å fjerne telefon er bare idiotisk. Å straffe med det henger ikke på greip. Det er du som finne andre måter å snakke med han på. Vi har en 17 åring i familien, helt lik som din. Men regner med det jenker seg til etterhvert. 😂💙

Anonymkode: 8b9c4...49b

[Lagertha]

Jeg leste innlegget ditt en gang til.. Jeg skjønner han godt når han sier at du bare vil straffe han osv. Så det er ikke så lurt å true med å ta vekk goder,ei gjennomføre dem. Du må nesten bare snakke ordentlig med han. 😊 Trygghetssirkel passer for ungdommer også. 

[Anonym bruker]

Lurte sånn på hva tenpringer var. 😅

Anonymkode: 1fca3...54f

[Anonym bruker]

Han har "gitt opp". Takler ikke st noen retter pp han, veileder han, hjelper han osv. Vi har snakket rolig sammen hundre ganger, og krangle like ofte.  Hjemmeskole tar virkelig knekken på oss nå.

 

Hi

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Det er vel du som må skjerpe deg. Begynn å snakk annerledes,  formuler deg på en annen måte. Ha lave forventninger. Gi korte beskjeder. Adhd krever mer av et menneske enn mye annet. Slutt å mas. Gi ros. Jeg har ei med autisme. Adhd og autisme har mange like triggere.  Slik du holder på skjønner jeg gutten godt. Har du lest deg opp noe som  helst hva angår adhd? Igjen, skjerp deg!

Anonymkode: a4eee...e03

[Anonym bruker]

Har en gutt som sliter med mye av det samme. 
 

Min erfaring er at det alltid ligger noe helt annet bak. Jeg merker det på stemningen, når småting utløser meltdown og han «gir opp». Noen ganger fungerer det å gi det litt tid, be han gå seg en tur eller banke løs på boksesekken. Andre ganger (og jeg vet det høres ille ut, men det løsner gjerne proppen) så trykket jeg litt på knappene. Da renner det gjerne over for han. Akkurat da er det å bruke ørene, ikke munnen, utrolig viktig. La de øse det ut og høre på hele regla uten å forsvare eller irettesette. Gutter i den alderen sliter med å sette ord på ting selv. 
 

Så kan man prate om det. Sette ord på det. Prøve å forstå hvorfor og finne ut hva skal vi gjøre med det. Spør gjerne, hva tenker du at vi kan gjøre? Ofte har de svar selv, de må bare få det ut, og akkurat det er ikke så lett når livet handler om å vise at du er tøffere enn du kanskje føler deg. 

Anonymkode: 7f176...8e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er vel du som må skjerpe deg. Begynn å snakk annerledes,  formuler deg på en annen måte. Ha lave forventninger. Gi korte beskjeder. Adhd krever mer av et menneske enn mye annet. Slutt å mas. Gi ros. Jeg har ei med autisme. Adhd og autisme har mange like triggere.  Slik du holder på skjønner jeg gutten godt. Har du lest deg opp noe som  helst hva angår adhd? Igjen, skjerp deg!

Anonymkode: a4eee...e03

Jeg gir korte og konkrete beskjeder. Jeg skriver her i frustrasjon, men jeg formulerer meg selvsagt annerledes når jeg snakker med han.

Jeg prøver å forberede, lage rammer, rutiner, planlegger  MED han, slik at vi to er enige. Jeg jobber med barn med autisme, så jeg er klar over viktigheten av korte og konkrete beskjeder. I allefall når det kommer mange av de ila en dag. 

Vi har til og med skrevet en kontrakt over hva som kan forventes at han og av meg, vi ble enige og vi signerte begge to. Dette for at han ofte sier "jeg husker ikke vi ble enige om det, det har jeg aldri sagt, du sa at" osv. 

Forventningene kunne ikke vært lavere akkurst nå, tro meg. Det å stå opp npr jeg har vært å vekket han tre ganger er vel ikke ett voldsomt krav å sette, når han er 17 r gammel...

 

 

Hi

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Har en gutt som sliter med mye av det samme. 
 

Min erfaring er at det alltid ligger noe helt annet bak. Jeg merker det på stemningen, når småting utløser meltdown og han «gir opp». Noen ganger fungerer det å gi det litt tid, be han gå seg en tur eller banke løs på boksesekken. Andre ganger (og jeg vet det høres ille ut, men det løsner gjerne proppen) så trykket jeg litt på knappene. Da renner det gjerne over for han. Akkurat da er det å bruke ørene, ikke munnen, utrolig viktig. La de øse det ut og høre på hele regla uten å forsvare eller irettesette. Gutter i den alderen sliter med å sette ord på ting selv. 
 

Så kan man prate om det. Sette ord på det. Prøve å forstå hvorfor og finne ut hva skal vi gjøre med det. Spør gjerne, hva tenker du at vi kan gjøre? Ofte har de svar selv, de må bare få det ut, og akkurat det er ikke så lett når livet handler om å vise at du er tøffere enn du kanskje føler deg. 

Anonymkode: 7f176...8e0

Dette startet da skolene her stengte igjen, og de måtte ha hjemmeskole. Vi har snakket masse sammen, og han sier han er lei av å være hjemme og "så alene". Han har en kjæreste og en kompis han kan være med, men ellers er det ingen pga situasjonen vi alle er i. 

Jeg lar han snakke, jeg tar imot og jeg prøver å snakke. Han er ikke slik hele tiden, eller hver dag for den saks skyld, men det er så ekstremt frustrerende når det står på... og det går utover skolen, det er det verste. Jeg snakker med læreren, skriver ned timeplanen hans, minner han på oppmøte og innleveringer, men det er ikke så godt som jeg egentlig ønsker. Jeg ringer han på morningen, og en gang ila dagen. Jeg jobber, som nevnt over med barn innenfor autismespekteret, så det er ikke så lett å "bare ta en tlf hjem". Vi har en til en bemanning av en grunn. 

 

Hi

 

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg gir korte og konkrete beskjeder. Jeg skriver her i frustrasjon, men jeg formulerer meg selvsagt annerledes når jeg snakker med han.

Jeg prøver å forberede, lage rammer, rutiner, planlegger  MED han, slik at vi to er enige. Jeg jobber med barn med autisme, så jeg er klar over viktigheten av korte og konkrete beskjeder. I allefall når det kommer mange av de ila en dag. 

Vi har til og med skrevet en kontrakt over hva som kan forventes at han og av meg, vi ble enige og vi signerte begge to. Dette for at han ofte sier "jeg husker ikke vi ble enige om det, det har jeg aldri sagt, du sa at" osv. 

Forventningene kunne ikke vært lavere akkurst nå, tro meg. Det å stå opp npr jeg har vært å vekket han tre ganger er vel ikke ett voldsomt krav å sette, når han er 17 r gammel...

 

 

Hi

Anonymkode: 27b30...b0c

Ok, da beklager jeg det krasse svaret mitt. Har du forklart i fredstid hvorfor du kommer til å ta telefonen hans hvis han ikke står opp? Kan det bli for mye planlegging sammen? Er det for mange beskjeder, selv om de er korte? Selv om det er kort, kan det bli for mye av alt. Jeg vet ikke hva jeg kan råde deg til. Du kan jo sikkert mye fra før. Én ting jeg har lært meg, er å ikke ta det negative personlig. Også tror jeg det blir bedre. Ta en dag om gangen. Noen dager er tunge. 

Anonymkode: a4eee...e03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ok, da beklager jeg det krasse svaret mitt. Har du forklart i fredstid hvorfor du kommer til å ta telefonen hans hvis han ikke står opp? Kan det bli for mye planlegging sammen? Er det for mange beskjeder, selv om de er korte? Selv om det er kort, kan det bli for mye av alt. Jeg vet ikke hva jeg kan råde deg til. Du kan jo sikkert mye fra før. Én ting jeg har lært meg, er å ikke ta det negative personlig. Også tror jeg det blir bedre. Ta en dag om gangen. Noen dager er tunge. 

Anonymkode: a4eee...e03

Takk 😊

Ja, det er i fredstid avtalene blir laget og samtalene er lange og gode. Han sier selv at han trenger at jeg hjelper han og minner han på ting, men npr jeg først gjør det, skal han være voksen og klare seg selv. Jeg tror nok han er i en vanskelig periode nå (som mange andre ungdommer er) og er det fargelegger hverdagen vår. Npr kjæresten er her, er han en helt annen gutt. Da er han den gutten vi kjenner så godt ❤

 

Hi

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Min erfaring er, basert på egne barn og hva jeg hører fra andre foreldre, at denne runden med hjemmeskole er tyngre for ungdommen enn i vår. « Helsesista» sier hun ser det samme. 

De sliter med å stå opp, med skolen, de er ensomme, snur døgnet og sliter med psyken .

Jeg haler gutten min ut av senga hver morgen. Og prøver ellers å være overbærende, støttende og å anerkjenne hvordan de forsøker å få det til. 

Dette varer forhåpentligvis ikke så lenge, ungdommene betaler en høy pris, da må vi bare gi litt mer slækk enn vanlig, samtidig som vi hjelper dem med ikke å falle helt ut. 

Anonymkode: f7b7a...259

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Må bare få ut litt damp! 

Han en 17 år gammel gutt her hjemme. Stort sett blid og fornøyd. Noe lat, men hjelper til etter litt mas. Men fy så frekk han plutselig blir! 

Siden høstferien (!!!) har vi mått vekke han, hver morgen. Han kommer seg ikke opp. I dag sa jeg "jeg beklager, men nå har du denne uken på å bevise at du kan stå opp uten at vi vekker deg. Gjør du ikke det, legges mobilen nede kl 22.30"

(Ja, jeg veit. Han er snart myndig. Han har adhd, er umoden for alderen sin, så han trenger ett spark i ræva noen ganger)

Svaret han kom med da, var "du liker å straffe meg du. Du er ute etter ås straffe meg..." 

Han blir så j..... hoven og blærete at jeg har lyst til å skrike! 

Sånn er det ofte npr vi konfronterer han med noe.

Og i tillegg svarer han "ja" og "nei" på de riktige stedene. Men han mener det ofte ikke, han sier det han vet jeg vil høre. "Har du satt på alarmen?" Ja.... 

Har du levert oppgavene dine? Ja....

Men svaret burde være nei  for det er det som er sannheten...

Si at dette går over snart!!!!!

Anonymkode: 27b30...b0c

Hvorfor skriker du ikke bare da? Hvorfor straffer du han ikke? 

Anonymkode: c19c7...082

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal forsøke å snakke med lærer (igjen), Hi. Det er så viktig at også skolen fanger opp dette, og samarbeider godt, finner løsninger for de som sliter litt ekstra.

Anonymkode: f4b81...686

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette startet da skolene her stengte igjen, og de måtte ha hjemmeskole. Vi har snakket masse sammen, og han sier han er lei av å være hjemme og "så alene". Han har en kjæreste og en kompis han kan være med, men ellers er det ingen pga situasjonen vi alle er i. 

Jeg lar han snakke, jeg tar imot og jeg prøver å snakke. Han er ikke slik hele tiden, eller hver dag for den saks skyld, men det er så ekstremt frustrerende når det står på... og det går utover skolen, det er det verste. Jeg snakker med læreren, skriver ned timeplanen hans, minner han på oppmøte og innleveringer, men det er ikke så godt som jeg egentlig ønsker. Jeg ringer han på morningen, og en gang ila dagen. Jeg jobber, som nevnt over med barn innenfor autismespekteret, så det er ikke så lett å "bare ta en tlf hjem". Vi har en til en bemanning av en grunn. 

 

Hi

 

Anonymkode: 27b30...b0c

Merkes godt her også. Han slet gjennom hele grunnskolen. Sitte på altfor små stoler med altfor små pulter hele dagen mens det klødde i kroppen og timene var som gresk. Han fikk ikke med seg noe, har tenkt så mange ganger, hvordan skal dette gå?
 

Da han startet på videregående var det som ett nytt liv. Endelig oppleve mestring, endelig få bruke kroppen og ikke sitte stille hele dagen. Flere andre som er mer likesinnede som ga et boost i det sosiale. Så stenger det ned, det er hjemmeskole med mer teori, dager på verkstedet (som han gleder seg sånn til) bli avlyst. Man ser at de sliter. 
 

Det er ikke så lett å sitte på sidelinjen. Så tror jeg det kommer ut hjemme, der er det trygt og man kan buse ut de følelsene man holder inne hele dagen. Da er nok du den trygge, jeg er helt sikker på at han ikke mener det han sier. Vi har hatt noen timer hos psykolog med vår, rett og slett for at han skal ha noen å prate med og få satt litt ord på alt. Men det går i bølger altså. Hender det hjelper å dra frem noen bilder fra de var små babyer og mimre litt 😅

Høres ut som du har ganske god struktur og gjør det du kan. Har ikke så mye annet å si enn «hold ut det blir bedre» og blås ut til noen du stoler på når det stormer som verst 🤗

Anonymkode: 7f176...8e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Hvorfor skriker du ikke bare da? Hvorfor straffer du han ikke? 

Anonymkode: c19c7...082

Huff, har du gjort det mot noen med adhd?

Anonymkode: a4eee...e03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Huff, har du gjort det mot noen med adhd?

Anonymkode: a4eee...e03

Han må lære seg å høre etter selv om han har adhd. 

Anonymkode: c19c7...082

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Han må lære seg å høre etter selv om han har adhd. 

Anonymkode: c19c7...082

Han lærer seg ikke det av skriking og straff

Anonymkode: 39a0c...0a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han må lære seg å høre etter selv om han har adhd. 

Anonymkode: c19c7...082

Okei, så du tror skriking og straff er en slags quick fix for en med adhd? Eller for alle unger for den saks skyld?

Anonymkode: a4eee...e03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skriker du ikke bare da? Hvorfor straffer du han ikke? 

Anonymkode: c19c7...082

Sannsynligvis fordi hun har et snev av forståelse for hva adhd er. Jeg tror mange ikke har peiling på hva adhd egentlig er for noe og lett tror barna/ungdommene gjør seg til eller overdriver, eller at foreldrene ikke prøver. Som regel er det så langt i fra sannheten som man kommer. Adhd er nevrologisk. De som ha dette mangler mye dopamin, et stoff som sender signaler fra en nervecelle til en annen i hjernen. Dette gjør at adhd faktisk er et fysisk handicap og bør behandles som det også. Det blir som å skrike til en med CP at de må slutte å gå skjevt og skjerpe seg, når de tross alt ikke har de fysiske forutsetningene for å få det til.

Ungdommer med adhd må selvsagt få oppdragelse, man må stille krav osv., men man må også være tålmodig og støtte, veilede og tåle mer enn fra andre tenåringer. Humørsvingningene deres er større, impulskontrollen mye dårligere, de fleste har søvnproblemer osv., de blir fortere sliten fordi det krever mye mer av dem å forsøke å konsentrere seg, fokusere, være "normal". 

HI: klart du kan stille krav, men det hjelper ikke å true. Hvilke forslag har han selv for å komme seg opp? Min 18-åring med adhd sliter også mye mer på vinterstid enn til vanlig, og selv om han forsåvidt trives med hjemmeskole, er det ikke bra for ham heller. Skillet mellom skole og fritid blir for uklart, og han får ikke alltid med seg beskjeder, når og hvor ting foregår osv. Jeg kontaktet læreren hans, selv om han er 18 år, og det hjalp faktisk. Kanskje du kan prøve det?

Anonymkode: b71ab...a52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor skriker du ikke bare da? Hvorfor straffer du han ikke? 

Anonymkode: c19c7...082

Jeg har gjort det også 🙈😣 

Hi

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Merkes godt her også. Han slet gjennom hele grunnskolen. Sitte på altfor små stoler med altfor små pulter hele dagen mens det klødde i kroppen og timene var som gresk. Han fikk ikke med seg noe, har tenkt så mange ganger, hvordan skal dette gå?
 

Da han startet på videregående var det som ett nytt liv. Endelig oppleve mestring, endelig få bruke kroppen og ikke sitte stille hele dagen. Flere andre som er mer likesinnede som ga et boost i det sosiale. Så stenger det ned, det er hjemmeskole med mer teori, dager på verkstedet (som han gleder seg sånn til) bli avlyst. Man ser at de sliter. 
 

Det er ikke så lett å sitte på sidelinjen. Så tror jeg det kommer ut hjemme, der er det trygt og man kan buse ut de følelsene man holder inne hele dagen. Da er nok du den trygge, jeg er helt sikker på at han ikke mener det han sier. Vi har hatt noen timer hos psykolog med vår, rett og slett for at han skal ha noen å prate med og få satt litt ord på alt. Men det går i bølger altså. Hender det hjelper å dra frem noen bilder fra de var små babyer og mimre litt 😅

Høres ut som du har ganske god struktur og gjør det du kan. Har ikke så mye annet å si enn «hold ut det blir bedre» og blås ut til noen du stoler på når det stormer som verst 🤗

Anonymkode: 7f176...8e0

Tusen takk ❤❤❤

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Sannsynligvis fordi hun har et snev av forståelse for hva adhd er. Jeg tror mange ikke har peiling på hva adhd egentlig er for noe og lett tror barna/ungdommene gjør seg til eller overdriver, eller at foreldrene ikke prøver. Som regel er det så langt i fra sannheten som man kommer. Adhd er nevrologisk. De som ha dette mangler mye dopamin, et stoff som sender signaler fra en nervecelle til en annen i hjernen. Dette gjør at adhd faktisk er et fysisk handicap og bør behandles som det også. Det blir som å skrike til en med CP at de må slutte å gå skjevt og skjerpe seg, når de tross alt ikke har de fysiske forutsetningene for å få det til.

Ungdommer med adhd må selvsagt få oppdragelse, man må stille krav osv., men man må også være tålmodig og støtte, veilede og tåle mer enn fra andre tenåringer. Humørsvingningene deres er større, impulskontrollen mye dårligere, de fleste har søvnproblemer osv., de blir fortere sliten fordi det krever mye mer av dem å forsøke å konsentrere seg, fokusere, være "normal". 

HI: klart du kan stille krav, men det hjelper ikke å true. Hvilke forslag har han selv for å komme seg opp? Min 18-åring med adhd sliter også mye mer på vinterstid enn til vanlig, og selv om han forsåvidt trives med hjemmeskole, er det ikke bra for ham heller. Skillet mellom skole og fritid blir for uklart, og han får ikke alltid med seg beskjeder, når og hvor ting foregår osv. Jeg kontaktet læreren hans, selv om han er 18 år, og det hjalp faktisk. Kanskje du kan prøve det?

Anonymkode: b71ab...a52

Jeg stiller krav, det er da det blir konflikter. Ikke hver gang, men plutselig går liksom proppen hos han. Han ba om unnskyldning i går, og forklarte at han holder på å bli gal av bare å gå hjemme. Dette har vi snakket om tidligere, så jeg er klar over det. Jeg har dialog med læreren hans, har alltid hatt det. 

Hi

Anonymkode: 27b30...b0c

[Anonym bruker]

Det er ikke noe av dette som ikke er vanlige tenåringsgreier. Slitsomt, ja, men ikke noe å lage adhd-baluba om.

Anonymkode: b5b08...fb9