Aleneforeldre

[Anonym bruker]

Hva er deres beste tips når det gjelder å stå i livet som aleneforeldre? Barna mine er så misfornøyde med alt, spesielt 7-åringen. Det er sutring og klaging på alt! Jeg prøver å anerkjenne følelsene, og vise forståelse. Men det føles som det aldri er bra nok. Det knyter seg i magen hver gang jeg vet at «snart klikker han», og at nå må jeg stå i en kamp. Jeg blir bare så sliten av det. Det føles som den uka de er hos pappaen er det for lite barn, og den uka jeg har de er det for mye. Er det noen som har klart å snu en tøff tid som aleneforeldre, til en mer positiv hverdag?

Anonymkode: 13c66...08a

[Anonym bruker]

Jeg har mine 80%. Mitt beste tips er planlegging, planlegging, planlegging. Jeg setter meg ned hver søndag og planlegger uka som kommer, sjekker ukeplaner, fritidsaktiviteter, hvem skal ha svømming når, hvem skal ha med kakao hvilken dag. Sjekker at badetøy er rent, at det er gymtøy til begge, at det er blyanter i penalet osv. 

Og så legger jeg matplan for uka, skriver ned hva vi skal spise hver dag, går gjennom kjøleskap og fryser og sjekker om det er noe som må spises opp, planlegger hvilke grønnsaker vi kan bruke halvparten av tirsdag og resten torsdag f.eks. Har spart masse etter at jeg begynte med det! Og det sparer også stress, ettersom jeg vet hva vi skal ha hver dag og slipper å handle mer enn én eller to ganger i uka. 

Har også innført (av hensyn til både økonomi og stress) en dag i uka hvor vi spiser brød til middag, med egg og makrell. Ungene elsker det. Og hver mandag spiser vi suppe; det er sunt, billig og lager mer eller mindre seg selv, bortsett fra at grønnsakene skal kuttes opp. 

Er syvåringen fortsatt preget av skilsmissen, kanskje? Hvor lenge siden er det? Vanskelig å gi råd, men fint at du anerkjenner følelser og viser forståelse. Kanskje du bør bli litt strengere? Jeg er visstnok veldig streng, når jeg sammenligner med andre, men jeg finner meg ikke i klaging på maten f.eks., de får oppføre seg ordentlig og godta det som blir servert uten å mukke. Ingen blir tvunget til å spise, men de får ikke noe annet. 

Men altså: Planlegg hver uke i minste detalj i forkant. Det tar kanskje en time, og sparer deg for utrolig mye stress. 

Anonymkode: 2f270...144

[Anonym bruker]

Har mine 100%. Går helt fint😊 

Anonymkode: 35f1e...391

[Anonym bruker]

Dette har nødvendigvis ikke noe med at du er alenforsørger å gjøre. 

Prøv å tenk igjenom følgene: går det for lang tid mellom måltidene? Kanskje forbrenner 7-åringen mer enn resten og glemmer han at han er sulten? Jeg oppdaget at det var tilfellet her i huset, både sønnen min og meg kunne klikke når vi var sulten, akkurat da var alt feil. Vi snakket en del om dette og lærte oss å kjenne på signalene og lærte oss å si ifra: 'Nå er jeg sulten', dermed unngikk vi veldig mange krangler.

Sett deg ned og snakk med (og ikke til) hvert enkelt barn. Forklar at du synes det er mye koseligere når man ikke krangler og det beste er å snakke normalt sammen. En og annen krangel tåles, men mange om dagen er bare slitsomt. 

Sier de at de får lov til det og det hos faren så si at det er greit, men faren sine regler gjelder ikke hos deg. 

Anonymkode: 22f4d...3e5

[Anonym bruker]

Mitt tips er å velge hvilke kamper som er verdt å ta, og sørge for nok søvn og hvile. Barnet mitt er en del yngre enn ditt, så vi har nok en ganske ulik hverdag. Jeg har kronisk sykdom som gjør meg sliten i perioder, da hjelper det å dra på besøk til andre i familien så barnet blir underholdt av andre leker og mennesker samtidig som jeg er tilstede 😊

Anonymkode: 82c36...e76

[Anonym bruker]

Jeg leser innlegget ditt som at du har barn som er misfornøyd med mye og sikkert da gir uttrykk for dette til deg. Hvis så er tilfelle så har jeg hatt det slik selv. Det som skjedde da er at det ble slutt på alt som er gøy. Ingen kakao til frokost i helgen, ingen pizza og filmkos på fredag, osv. Det var kjip mamma en ukes tid, og så løsnet det.. Her i huset hjelper vi hverandre, alle må bidra, vi hygger oss sammen og gjør ting sammen, men jeg vil ikke ha sure miner og survete unger. 

Nå har vi en hverdag mer preget av hygge og harmoni. Vi jobber fortsatt med å være rause og hjelpsomme, omsorgsfulle og hyggelige med hverandre. Vi jobber med takknemlighet og å gjøre noe for andre selv om vi ikke syns det er gøy.

For meg selv handler det om å gjøre noe for meg også. Jeg trener hjemme på kvelden når ungene sover, velger barnevakt noen ganger for å gi meg selv fritid (jeg har ungene 100%). Forsøker å ta vare på meg også. 

Anonymkode: 90953...0dd

[Anonym bruker]

Det kommer snn på mye og hvor gamle barna er. Jeg ble aleneforelder like før ungene ble 1 og 3 år. Da var det egentlig bare meg som måtte rebote meg og skape nye og faste rutiner som passet oss. For slik det hadde fungert med to voksne og to banrn i hus, fungerte ikke med bare med en voksen. Ungene diltet bare etter, så det gikk seg tilbeldig greit. 
 

Så hadde jeg samboer i 11år og ungene var tenåring når vi gikk ifra hverandre. Nå var det ikke bare mitt hode som måtte rebotes, men alles. Det tok en stund før jeg bestemte meg for å sette meg ned med begge ungene og vi la en plan for hvordan hverdagen vår skulle fungere. Vi alle trengte denne praten sammen for at det skulle synke inn at vi måtte endre på endel ting for å fåhverdsgen til å gå rundt. Noen ting måtte vi velge bort for å kunne gjøre det vi hadde mest lyst tilog de skjønte selv at de måtte bidra litt for at kunne hjelpe de med det de ville ha hjelp til. Jeg var også veldig ærlig på at jeg syns det var vanskelig og jeg sleit med å strekke til, sagt på en fin måte og ikke så ærlig som jeg egentlig følte meg. For jeg følte at jeg var kjørt helt på felgen en periode og såvidt klarte å holde hodeover vannet. Jeg viste de også ikke hadde det så greit, selv om de også følte dette var til det beste. Ett brudd berører ungene også, selv om dette ikke var med faren deres, men han som hadde vært farsfiguren dees i 11år.

Så jeg vil anbefale deg å sette deg ned og legge en plan for hvordan dere vil ha det fremover for å få hverdagen til å gå rundt. Om du sliter med å få tid til alt, kjøre, hente, vaske, rydde osv så snakk med ungene om hva dere kan kutte ut i en periode for å få hverdagen til å gå opp. Hos oss så handler jeg, men det er ungene som lager handlelappen. Det er de som har full kontroll på skap og kjøleskap, jeg handler og lager det meste av maten. Vi skriver alle lapper til hverandre om hva som må gjøres, jeg kan skrive lapp at oppvaskmaskinen må tømmes, de kan skrive lapp om at klærne i vaskemaskinen må henges opp eller taes ned av snora. De begynte å se og gjøre disse tingene etter samtalen vi hadde. Vi har nemlig ingen faste oppgaver de skal gjøre, men de tar ting når de må taes og vi kan alle si til hverandre at nå rydder og vasker vi litt. Når vi tar det sammen sågår det mye raskere. 
Men de har like mye søskenkjærlighet enda, de krangler så busta fyker, men jeg har lært meg å lukke øra for dette. Jeg har også sagt til de at jeg ikke orker å bry meg før jeg evt må ringe ambulanse. Min mor sa det engang når meg og min søster sloss, vi krangler aldri vi bare sloss for å sloss. Samme hvem som vant, vi måtte bae sloss for å få ut alt som måtte ut. Så jeg har hørt ungene har visket og tisket noen ganger at de får slutte, for nå ringer vel muttern ambulansen snart og de ler. Så de har nok munnhuggeri som meg og min søster hadde slossing. 
 

Anonymkode: 2eb28...513

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har mine 80%. Mitt beste tips er planlegging, planlegging, planlegging. Jeg setter meg ned hver søndag og planlegger uka som kommer, sjekker ukeplaner, fritidsaktiviteter, hvem skal ha svømming når, hvem skal ha med kakao hvilken dag. Sjekker at badetøy er rent, at det er gymtøy til begge, at det er blyanter i penalet osv. 

Og så legger jeg matplan for uka, skriver ned hva vi skal spise hver dag, går gjennom kjøleskap og fryser og sjekker om det er noe som må spises opp, planlegger hvilke grønnsaker vi kan bruke halvparten av tirsdag og resten torsdag f.eks. Har spart masse etter at jeg begynte med det! Og det sparer også stress, ettersom jeg vet hva vi skal ha hver dag og slipper å handle mer enn én eller to ganger i uka. 

Har også innført (av hensyn til både økonomi og stress) en dag i uka hvor vi spiser brød til middag, med egg og makrell. Ungene elsker det. Og hver mandag spiser vi suppe; det er sunt, billig og lager mer eller mindre seg selv, bortsett fra at grønnsakene skal kuttes opp. 

Er syvåringen fortsatt preget av skilsmissen, kanskje? Hvor lenge siden er det? Vanskelig å gi råd, men fint at du anerkjenner følelser og viser forståelse. Kanskje du bør bli litt strengere? Jeg er visstnok veldig streng, når jeg sammenligner med andre, men jeg finner meg ikke i klaging på maten f.eks., de får oppføre seg ordentlig og godta det som blir servert uten å mukke. Ingen blir tvunget til å spise, men de får ikke noe annet. 

Men altså: Planlegg hver uke i minste detalj i forkant. Det tar kanskje en time, og sparer deg for utrolig mye stress. 

Anonymkode: 2f270...144

Takk for svar! Det er veldig gode råd, og jeg vet at når jeg har bedre kontroll går alt mye bedre. Jeg har slitt med å akspetere bruddet, selv om jeg ville det. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet for barna, fordi de må vokse opp i to hjem osv. Og det er helt riktig at jeg ikke er så streng, er nok altfor ettergivende og inkonsekvent. Mest pga dårlig samvittighet.

Anonymkode: 13c66...08a

[Anonym bruker]

Hvorfor heter det «alenemor», når man strengt tatt er deltidsmor? Det deles 50/50? 

Anonymkode: 60082...b48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor heter det «alenemor», når man strengt tatt er deltidsmor? Det deles 50/50? 

Anonymkode: 60082...b48

Fordi man er alene om ansvaret de ukene man har barna?

Anonymkode: 13c66...08a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Fordi man er alene om ansvaret de ukene man har barna?

Anonymkode: 13c66...08a

Den andre forelderen er en telefonsamtale unna. 

Anonymkode: 60082...b48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Den andre forelderen er en telefonsamtale unna. 

Anonymkode: 60082...b48

Er du skilt/alene med barn? For mange kan samarbeidet være en stor utfordring og overhodet ikke noe som bare kan løses ved en telefonsamtale. Mange er dermed i praksis alene om ansvaret, spesielt de som opplever at den andre foreldren prøver å gjøre ens liv så vanskelig som mulig. 

Anonymkode: 2f270...144

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor heter det «alenemor», når man strengt tatt er deltidsmor? Det deles 50/50? 

Anonymkode: 60082...b48

Det er ikke alle som har noen deling. Hverken av tid eller faktisk ansvar. Uansett hva det står på papiret.

Anonymkode: 49716...2a7

[Anonym bruker]

Du skriver ikke så mye om HVA som er tøft, om det er det praktiske eller mer det å være alene om ansvaret. Kanskje begge deler? 
 

Jeg har en mann som pendler søndag kveld til fredag kveld hver uke. Tre barn, eldste er 10. For meg er det, som andre skriver, avgjørende å planlegge uken på søndager. Mandag får vi mat for hele uken levert på døren. 
 

Jeg har brukt mye tid på å snu tankegangen min.  Når jeg bretter klær, smører mat, rydder hus, osv, på kvelden, gjør jeg det med en god bok på øret. Det er kvalitetstid, ikke noe jeg gjør FØR jeg koser meg. En kveld i uken ser jeg en serie på TV (rekker ikke mer) og en ettermiddag i uken planlegger jeg at vi enten går på besøk eller får besøk. Jeg står opp 5.30 hver dag for å få en kopp kaffe i ro og fred før det braker løs. 
 

7-åringen min sutrer også mye, men hun har også noen spesielle behov som ikke er helt avklart. Kanskje ADHD. Det er beintøft. Jeg må sitte med både henne og lillebroren hver kveld til de sovner, og det prøver jeg å tenkte på som kvalitetstid. Vi fyller på med «plusstid» som gjør oss bedre rustet til å stå i det som er tøft. 
 

Til slutt: vi har delt på ansvarsområdene, sånn at faren følger opp den ene fritidsaktiviteten. Jeg må fortsatt kjøre dit, selvsagt, men han har all kommunikasjon, han må huske å gå på foreldremøte og kjøpe gevinst til basaren, osv. Jeg har den andre aktiviteten. Det hjelper å ikke måtte tenke på alt. 

Anonymkode: 197a5...49a