Hva sier jeg til min døende pappa?

[Anonym bruker]

Min far er dødssyk, og vil gå bort altfor tidlig. Jeg hører mye at jeg må si alt jeg vil si. Føler jeg har sagt ofte, gjennom mine voksne år, at jeg har satt pris på alt de begge (mamma og pappa) har gjort for oss. Har også prøvd å vise gjennom handlinger hva jeg føler. 
Hva ville du sagt? 

Anonymkode: bdad3...931

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke snakket om hvor takknemlig jeg var, det vet har dersom du har sagt det mange ganger tidligere.

Jeg ville brukt den siste tiden til å snakke om de gode minnene, ting dere har gjort sammen, fra oppveksten frem til nå.
Fylt den siste tiden med gode minner og latter.

Anonymkode: 06ca0...a55

[Tante Hufsa]

Ingen fasit på dette. Kjærlighet og tilstedeværelse er det viktigste. Så kommer det ann på pappaen din. Er han en mann som kan snakke om følelser? Har dere noe uoppgjort? 
Da min pappa skulle dø så ba jeg han alltid passe på meg, fordi jeg alltid vil trenge en pappa som følger med. Det lovet han meg. Så var den samtalen over. Litt senere falt han i koma og det var ikke mer å si. 
Jeg føler så veldig med deg. Håper dere får en verdig avslutning med ro og fred.

Klem❤️

[Anonym bruker]

Vi snakket om hverdagen (oppdaterte han på barnebarna) og så mimret vi om ting fra livet og snakket om artige eller spesielle ting som skjedde i samfunnet. Hadde vanlig prat slik vi også hadde da han ikke var syk. Faren min var ikke en mann som likte å snakke om følelser så han trives mer med vanlig prat. Vi hadde ingenting uoppgjort eller ting som måtte sies. Mot slutten snakket ikke han så mye selv, men trivdes godt med å høre stemmer; både det å høre historiene og det å døse av til stemmer. Det viktigste for han var nok at det var noen der og det å holde på en viss normalitet ved å småprate sammen.    

Anonymkode: 71140...aa8

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi snakket om hverdagen (oppdaterte han på barnebarna) og så mimret vi om ting fra livet og snakket om artige eller spesielle ting som skjedde i samfunnet. Hadde vanlig prat slik vi også hadde da han ikke var syk. Faren min var ikke en mann som likte å snakke om følelser så han trives mer med vanlig prat. Vi hadde ingenting uoppgjort eller ting som måtte sies. Mot slutten snakket ikke han så mye selv, men trivdes godt med å høre stemmer; både det å høre historiene og det å døse av til stemmer. Det viktigste for han var nok at det var noen der og det å holde på en viss normalitet ved å småprate sammen.    

Anonymkode: 71140...aa8

Dette, sammen med å være åpen for å tåle de "vonde" samtalene dersom den dødene ønsker å snakke om tanker og følelser rundt situasjonen han og dere er i. Viktig å ikke avfeie det. Det finnes sansynligvis ingen fasit.

Anonymkode: 9fdab...64d

[Anonym bruker]

Så fine svar! Takk❤️

Anonymkode: bdad3...931

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem ❤

Anonymkode: 93784...691

[KatrinesMammaBruker]

❤️ Klem til deg herfra også, HI! Tenker du må snakke om det du føler for å snakke om, og at det ikke finnes noen fasit. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det også er greit å fortelle at dere kommer til å savne han, og sørge, men at dere klarer dere fint. At det er greit at han slipper taket...

Da svigermor døde i fjor ble dette veldig viktig, hun bekymret seg sånn for alle, alltid. Hvordan skulle han klare seg, hvordan skulle det gå med henne osv. Det å si til henne at hun ikke trengte bekymre seg, vi skulle ta vare på hverandre alle sammen osv var viktig for henne.

Anonymkode: efe96...800