Skolen tok livsgnisten

[Anonym bruker]

Føles litt sånn for yngstegutten. Overgangen fra lek i barnehagen til stillesitting på skolen ble for stor. Han er trist når han drar på skolen, trist når han kommer hjem. Gråter ofte og forteller at han ikke liker skolen, at det er kjedelig. Har prøvd å nøste opp i om det er mobbing eller annet ugreit, men verken skolen, gutten eller vi foreldre kan sette fingeren på noe. Faglig går det helt fint, venner har han.
Er det noen andre som har opplevd lignende? Barna mistet glimtet i øynene når de begynte på skolen? Noen tips fra andre i lignende situasjon? Finnes det en alternativ skole som kunne bringe den glade gutten tilbake? 

Anonymkode: 69c97...5c3

[Anonym bruker]

Du sier at det går helt fint faglig. Kan det være at han egentlig ligger et godt stykke foran de andre, eller at han er intelligent og tar ting langt raskere enn resten?

For meg ble det trist og kjedelig å begynne på skolen. Hadde store forventninger, men alt gikk altfor, altfor sakte for meg. Jeg følte at jeg kastet bort tiden ved å være på skolen. Det vi brukte en uke på, det hadde jeg forstått etter fem minutter. Det var et mareritt. Jeg reagerte først med uro i timene, forsøkte prate med andre osv. Så fikk jeg kjeft for det, og reagerte med å trekke meg helt inn i meg selv. Da var lærerne fornøyde, for da var jo problemet løst...

Jeg måtte sitte og gjøre alle oppgaver flere ganger eller bare sitte helt stille og se i tavla når jeg var ferdige, og vente resten av timen til andre var ferdige. Fikk aldri oppgaver som var tilpasset mitt nivå eller progresjon. Jeg trodde det var jeg som hadde et problem, for alle andre virket jo å passe tempoet lærerne satte, og de som ikke gjorde det fikk spesialundervisning, bare jeg som var annerledes. Jeg fikk rett og slett veldig dårlig selvtillit av det. Jeg var også veldig fysisk aktiv før skolestart, så kombinasjonen av å sitte det meste av dagen og kjede meg, med å tvinges til å sitte helt stille, det var forferdelig. Jeg levde for friminuttene.

Jeg tror du kan lese litt om det inne på lykkeligebarn.no. Såkalte begavede barn kan reagere på veldig ulikt vis i møte med skolen, noen blir "problembarn", noen kan utagere, noen blir helt stille, noen blir deprimerte.

Det er langt mer fokus på dette nå, før var det jo ikke noe. Men jeg tror ikke det er så enkelt å forstå hvor skoen trykker, for barnet selv greier trolig ikke forklare det, og om det reagerer på en måte man ikke setter i sammenheng med "problemet", da blir det vanskeligere for lærer og andre å forstå også. Verdt å sjekke ut i hvert fall! Les deg litt opp på temaet og snakk med læreren om det er noe du eller han/hun kan kjenne igjen i gutten din.

Ellers finnes det jo Montesorriskoler og Steinerskoler, men det er jo ikke alle steder de finnes. For noen kan det passe med en annen tilnærming til skolehverdagen. Ei jeg kjenner hadde en gutt som slet (han er voksen nå), hun flyttet ham over i en Steinerskole, og der stortrivdes han. (Jeg har ikke selv erfaring med disse skolen.)

Anonymkode: 152a8...d35

[Anonym bruker]

Her var det stikk motsatt. 2 år i barnehage var ett helvete der han mistrives helt vanvittig. Men på skolen liker han seg selv om hans syns det er litt kjedelig.

Anonymkode: ad690...374

[Tante Hufsa]

Det er jo en enorm overgang fra barnehage til skole. Unger er forskjellige de som voksne. Tenker ditt barn er en kreativ og selvstendig gutt som kanskje synes skole blir for strengt. Mitt barn trives godt med at det er forutsigbart og organisert. Så overgang til skole i høst har gått over all forventning. Hun har blomstret og trives. 
Ser en over skriver at kanskje din sønn tar dette lett og dermed kjeder seg. Det er også en mulighet. 
En annen mulighet, som var min brors tilfelle var at han hadde dysleksi og manglet samsyn. Han klarte ikke å følge undervisningen og var umotivert og urolig. 
Be om samtale med skolen og ta opp problemet. Læreren har sikkert gjort sine observasjoner. Noen plager sønnen din og hva det er kam være vanskelig å nøste i da en på seks selvsagt ikke klarer å uttrykke dette. 
Det skal være rutiner på skolen for å fange disse på småtrinnene som ikke «passer inn». Med passer inn er det ikke negativt ment, men noen barn takler overgang til skole dårlig og disse må få tilrettelegging og hjelp.