Ny jobb og utredning

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her før om min nokså tøffe hverdag som startet så smått i slutten av sommeren, men som gradvis er blitt verre utover høsten. 
Jeg er nå under utredning og var for et par uker siden sykemeldt i 2 uker. Pga dårlig samvittighet overfor jobben tvang jeg meg tilbake. Jeg startet i jobben nå i høst så er ganske ny, og også nyutdannet innen dette feltet. Disse plagene jeg nå går og kjenner på kom på det verst tenkelige tidspunktet, når jeg endelig er kommet meg i en jobb som jeg stortrives i.

Saken er hvertfall slik at jeg nå kjemper meg gjennom både hverdag og helg. I hverdagen er jeg helt skutt når jeg kommer hjem fra jobb og har absolutt null energi igjen til barna som jeg er aleneomsorg for.

Dette sliter meg ut, men tanken på å være sykemeldt fra jobb sliter meg også ut. Først og fremst fordi jeg er så ny.

Jeg var nylig i MR som jeg venter på svar på. Skal utredes videre flere steder, men dette tar tid. Jeg hadde håpet at jeg ville fungere bedre i jobb enn det jeg gjør, så dette er veldig tøft akkurat nå. Har fått tilrettelagt i tillegg.

Så, hva gjør jeg?

Anonymkode: c6ca3...21d

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal bestille deg en ny legetime og diskutere akkurat dette med legen din.

Jeg var omtrent i din situasjon for noen år siden, drev meg selv altfor langt og ble av den grunn sykere enn jeg hadde trengt å bli. Jeg var alene den gang, så slik sett gikk det jo bare utover meg selv. Men du har to barn i tillegg som du har aleneomsorg for, og da har du ikke råd til å kjøre deg selv helt ned i kjelleren. For tro meg, veien tilbake er da forferdelig tung, og ikke alle greier det heller.

Var jeg deg ville jeg først diskutert dette med legen din, og så bedt om et møte med lederen din hvor du forklarer akkurat hvordan det er, at du stortrives i jobben og er så glad for jobben og sjansen du har fått og at du er fortvilt både for egen del og for arbeidsplassens del at du ikke fungerer slik du skulle gjort nå. Og så forklarer du hva du og legen har snakket om.

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen din går, bare pass på å ikke drive deg selv for langt slik at du blir sykere av det, for du må også være i stand til å ta vare på barna dine.

Lykke til med utredningen videre!

Klem ❤️

Anonymkode: 80680...fe7

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du skal bestille deg en ny legetime og diskutere akkurat dette med legen din.

Jeg var omtrent i din situasjon for noen år siden, drev meg selv altfor langt og ble av den grunn sykere enn jeg hadde trengt å bli. Jeg var alene den gang, så slik sett gikk det jo bare utover meg selv. Men du har to barn i tillegg som du har aleneomsorg for, og da har du ikke råd til å kjøre deg selv helt ned i kjelleren. For tro meg, veien tilbake er da forferdelig tung, og ikke alle greier det heller.

Var jeg deg ville jeg først diskutert dette med legen din, og så bedt om et møte med lederen din hvor du forklarer akkurat hvordan det er, at du stortrives i jobben og er så glad for jobben og sjansen du har fått og at du er fortvilt både for egen del og for arbeidsplassens del at du ikke fungerer slik du skulle gjort nå. Og så forklarer du hva du og legen har snakket om.

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen din går, bare pass på å ikke drive deg selv for langt slik at du blir sykere av det, for du må også være i stand til å ta vare på barna dine.

Lykke til med utredningen videre!

Klem ❤️

Anonymkode: 80680...fe7

Takk for svar ❤️
 

Legen min er dessverre ei kjerring som det ikke er mye hjelp i, derfor gikk jeg gjennom legevakt for å få fortgang på utredning. De sendte meg videre til sykehus med en gang. Jeg syter veldig med å gå til legen å diskutere dette med henne, hun er verken ydmyk eller medmenneskelig. 

Det var nevrolog på sykehus som virkelig tok tak i dette og henviste meg videre til flere instanser. Problemet her er at det tar så lang tid, flere uker og måneder før jeg er ferdig utredet. Og på denne tiden kjører jeg meg i grøfta med den skrantende formen min, i tillegg til bekymringer.

Står på venteliste til ny lege, men ser ut som jeg må vente i lang tid for å komme inn der.

Anonymkode: c6ca3...21d

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar ❤️
 

Legen min er dessverre ei kjerring som det ikke er mye hjelp i, derfor gikk jeg gjennom legevakt for å få fortgang på utredning. De sendte meg videre til sykehus med en gang. Jeg syter veldig med å gå til legen å diskutere dette med henne, hun er verken ydmyk eller medmenneskelig. 

Det var nevrolog på sykehus som virkelig tok tak i dette og henviste meg videre til flere instanser. Problemet her er at det tar så lang tid, flere uker og måneder før jeg er ferdig utredet. Og på denne tiden kjører jeg meg i grøfta med den skrantende formen min, i tillegg til bekymringer.

Står på venteliste til ny lege, men ser ut som jeg må vente i lang tid for å komme inn der.

Anonymkode: c6ca3...21d

Forstår frustrasjonen din, blir nesten umulig å diskutere om legen ikke har medmenneskelige antenner eller interesse. Er dessverre noe av dem også.

Kan det være en mulighet å ta en annen lege midlertidig, inntil du får plass hos den du ønsker deg? Eller har du mulighet til å gå til en privat lege noen ganger?

Om du har en god leder på jobb så ville jeg uansett ha forsøkt å snakke med denne og forklart situasjonen. Det kan lette deg en del om du kan snakke åpent med arb.giver, i hvert fall opplevde jeg det da jeg ble syk den gangen. Jeg møtte stor velvilje og forståelse, de så jo hvor fortvilt jeg var av situasjonen også. Selv om jeg visste at det ble problemer for dem (de endte da med å være uten min kompetanse i et år, så det var lite kjekt), så lettet det å kunne vise hvor lite jeg selv ønsket denne situasjonen, og at de forstod. Er selvfølgelig ikke alle arb.givere som er slik, men siden du allerede har fått tilrettelegginger så høres det ut som en arb.giver som er litt frempå og som bryr seg.

Er det lenge siden du tok MR-bildene? Resultatet kommer jo forholdsvis raskt, og er det funn så burde legen din kalle deg inn. Jeg ville prøvd å finne ut om resultatet er kommet, og så bestilt time til den legen du har (om du ikke får tak i en annen), for det kan hende hun er litt enklere å ha med å gjøre om det er konkrete funn hun kan forholde seg til.

 

Anonymkode: 80680...fe7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår frustrasjonen din, blir nesten umulig å diskutere om legen ikke har medmenneskelige antenner eller interesse. Er dessverre noe av dem også.

Kan det være en mulighet å ta en annen lege midlertidig, inntil du får plass hos den du ønsker deg? Eller har du mulighet til å gå til en privat lege noen ganger?

Om du har en god leder på jobb så ville jeg uansett ha forsøkt å snakke med denne og forklart situasjonen. Det kan lette deg en del om du kan snakke åpent med arb.giver, i hvert fall opplevde jeg det da jeg ble syk den gangen. Jeg møtte stor velvilje og forståelse, de så jo hvor fortvilt jeg var av situasjonen også. Selv om jeg visste at det ble problemer for dem (de endte da med å være uten min kompetanse i et år, så det var lite kjekt), så lettet det å kunne vise hvor lite jeg selv ønsket denne situasjonen, og at de forstod. Er selvfølgelig ikke alle arb.givere som er slik, men siden du allerede har fått tilrettelegginger så høres det ut som en arb.giver som er litt frempå og som bryr seg.

Er det lenge siden du tok MR-bildene? Resultatet kommer jo forholdsvis raskt, og er det funn så burde legen din kalle deg inn. Jeg ville prøvd å finne ut om resultatet er kommet, og så bestilt time til den legen du har (om du ikke får tak i en annen), for det kan hende hun er litt enklere å ha med å gjøre om det er konkrete funn hun kan forholde seg til.

 

Anonymkode: 80680...fe7

Arbeidsgiveren min er ok ja, men alt er så pinlig når jeg er helt ny i jobben. Vi kjenner ikke hverandre godt nok ennå.

Jeg tok MR bildene i starten av denne uka og svaret kommer til nevrologen på sykehuset som henviste meg. Så jeg har ikke noe direkte kontakt med fastlegen i løpet av denne utredningen siden jeg måtte via legevakt/sykehus for å få hjelp. 
 

Grunnen til at jeg står på venteliste til ny lege er fordi alle leger i nærområdet har helt fullt, så derfor er det ikke noe alternativ å få kommet inn til annen lege heller for å prate om dette. Evt må jeg gå privat, men det vil bli veldig dyrt og privatlege vil ikke ha noe bakgrunnsinfo om dette (fastlege fikk tilsendt rapport fra legevakt/sykehus), så hun vet hvertfall at jeg er under utredning. Men hun er ikke noe mer medmenneskelig av den grunn, da hun mener at jeg bør kunne stå i jobben til tross for utredning.

Huff, for ei suppe dette er 😂😥🙈

Jeg har prøvd alt jeg kan for å stå i jobben, men merker når nok er nok.

Anonymkode: c6ca3...21d

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Arbeidsgiveren min er ok ja, men alt er så pinlig når jeg er helt ny i jobben. Vi kjenner ikke hverandre godt nok ennå.

Jeg tok MR bildene i starten av denne uka og svaret kommer til nevrologen på sykehuset som henviste meg. Så jeg har ikke noe direkte kontakt med fastlegen i løpet av denne utredningen siden jeg måtte via legevakt/sykehus for å få hjelp. 
 

Grunnen til at jeg står på venteliste til ny lege er fordi alle leger i nærområdet har helt fullt, så derfor er det ikke noe alternativ å få kommet inn til annen lege heller for å prate om dette. Evt må jeg gå privat, men det vil bli veldig dyrt og privatlege vil ikke ha noe bakgrunnsinfo om dette (fastlege fikk tilsendt rapport fra legevakt/sykehus), så hun vet hvertfall at jeg er under utredning. Men hun er ikke noe mer medmenneskelig av den grunn, da hun mener at jeg bør kunne stå i jobben til tross for utredning.

Huff, for ei suppe dette er 😂😥🙈

Jeg har prøvd alt jeg kan for å stå i jobben, men merker når nok er nok.

Anonymkode: c6ca3...21d

Hm, da har jo den legen din vist at hun ikke har forstått hvor dårlig du er og belastningen du står i og jobben er nå.

Om du går inn på dinjournal.no eller helsenorge.no (tror begge kan brukes?), så kan du skrive ut epikrisen fra legevakten og sykehus. Der finner du ikke resultatet på MR eller blodprøver, men skriver sykehuslegen noe til fastlegen din etter at MR-resultatet foreligger, så beskrives det trolig også, og da kan du finne det samme sted. Du kan også ringe sykehuset og be om å få resultatet av undersøkelsen tilsendt til deg. Du har innsynsrett i egen journal. Da kan du ev. ta med utskrifter til en privat lege.

Tror jeg husker vagt det du skrev tidligere, men ingen detaljer. Men hvis det var MR hode du tok så har jeg tidligere fått opplyst at det er litt spesielle regler der. Der gir de som hovedregel ikke ut beskrivelsen av bildene direkte til pasient (men bildene kan man pussig nok få), i hvert fall ikke før lege har snakket med pasienten igjen. Men du kan ringe avd. på sykehuset uti kommende uke og høre om de har fått resultatet og hva som skjer videre, om du settes opp på ny time osv. Verdt et forsøk i hvert fall

Det er tøft å stå der du står nå, men veldig bra at du søker råd. Det er ikke alltid lett å manøvrere i helsevesenet. Spesielt ikke når man er syk og dårlig form - og det er jo da man må forholde seg mest til dem

Se om du får noen svar (i det minste om når du ev. settes opp på ny time til den legen på sykehuset som henviste deg til MR) til uken. Og om du er så dårlig at du ikke greier å jobbe, da ville jeg skrevet ut epikrisene og den informasjonen du kan få ut (du logger deg inn med bank-id og personnummer), for da vil privatlege lettere kunne hjelpe deg.

Anonymkode: 80680...fe7

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Godt å få luftet alle disse vonde følelsene og bekymringene.

 

 

Anonymkode: c6ca3...21d