Legestudier og lesevansker

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 15 som drømmer om å bli lege. Hun er smart og reflektert. Gjør det bra på skolen (snitt på 5), men hun har ganske store leseproblemer og benytter en del spesielle hjelpemidler som lydbøker og stavekontroll. Hun kan lese og får med seg hva hun leser, men det går sakte og det krever konsentrasjon.

Er det realistisk å komme inn på og gjennomføre et så tungt studie med slike problemer eller bør vi forsøke å penes henne inn på noe annet?

Anonymkode: c8a03...380

[Anonym bruker]

Det finnes masse hjelpemidler og masse hun har krav på, så hun kan sikkert kjempe seg igjennom.

Men det er jo ikke noe særlig ned en lege som i bunn og grunn ikke kan lese - selvom det finnes en god grunn og diagnose...

Anonymkode: 0dc2d...6dd

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en datter på 15 som drømmer om å bli lege. Hun er smart og reflektert. Gjør det bra på skolen (snitt på 5), men hun har ganske store leseproblemer og benytter en del spesielle hjelpemidler som lydbøker og stavekontroll. Hun kan lese og får med seg hva hun leser, men det går sakte og det krever konsentrasjon.

Er det realistisk å komme inn på og gjennomføre et så tungt studie med slike problemer eller bør vi forsøke å penes henne inn på noe annet?

Anonymkode: c8a03...380

La henne drømme så lenge, hun har VGs foran seg før hun kommer så langt. 

Anonymkode: d7e84...4e7

[Anonym bruker]

Helt ærlig så tror jeg dette kan bli i overkant utfordrende for henne. Det er ikke gøy å knuse drømmer, men det er ikke gøy å innse at det ikke går når man allerede er i gang med drømmestudiet heller. Som hun over her sier, har hun hele vgs på seg til å finne ut av dette, så jeg ville ikke gjort så mye med det foreløpig. Dersom verken hennes ønsker eller leseferdigheter endrer seg, ville jeg prøvd å ta en god samtale med henne når den tid kommer. Kjenner dere til noen som går/har gått dette studiet, hadde det sikkert vært en fordel å få noen innspill om hva man kan forvente seg.  

Anonymkode: 63080...09b

[Anonym bruker]

Hvis hun kommer seg gjennom vgs også, med toppkarakterer, så er det ingenting i veien for å søke medisinstudiet. 
Hun må jo bare være innstilt på å bruke mye tid og krefter på innlæringen. 

Anonymkode: f640d...99f

[Anonym bruker]

Vent til hun er litt uti VGS før dere bestemmer noe. Min erfaring, som lærer i VGS, er at mange går ned i karakter hvis de har utfordringer som lese- og skrivevansker, ikke alle, men mange. Det kreves rett og slett mye mer av dette i nesten alle fag, unntaket er noen av realfagene. Bare i fag som religion og historie er det store krav til grundig drøfting og refleksjon hvis man vil opp på høyt nivå, og norsk skriftlig er nok veldig utfordrende. Blir dette for vanskelig, blir garantert medisinstudiet også veldig vanskelig. 

Anonymkode: bfb0b...4c0

[Anonym bruker]

For å komme inn på legestudiet holder det forresten ikke med gode karakterer, man må ha hele 5,9 i snitt fra VGS. 

Anonymkode: d7e84...4e7

[Gjest]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en datter på 15 som drømmer om å bli lege. Hun er smart og reflektert. Gjør det bra på skolen (snitt på 5), men hun har ganske store leseproblemer og benytter en del spesielle hjelpemidler som lydbøker og stavekontroll. Hun kan lese og får med seg hva hun leser, men det går sakte og det krever konsentrasjon.

Er det realistisk å komme inn på og gjennomføre et så tungt studie med slike problemer eller bør vi forsøke å penes henne inn på noe annet?

Anonymkode: c8a03...380

Ikke ta stilling til dette nå, vel? Hun skal jo gjennom vgs først også. Mye vil bli klarere på sikt.

[Anonym bruker]

Jeg er lege, og tenker også at dette får hun i utgangspunktet bruke VGS-årene til å finne ut av. Første bøygen er jo i det hele tatt å få gode nok karakterer til å komme inn. Så ser jeg noen utfordringer:

1. Medisinstudiet er et lesetungt fag. Ja, det finnes masse gode ressurser i form av lyd og video, men mange studier lager egne kompendium/manualer/instruksjoner, og disse må leses. Og feks caser som man får presentert i forelesning, de skal leses gjennom og diskuteres med sidemannen eller i grupper. Det er mye som baserer seg på at man kan lese relativt fort og nøyaktig, eller skumme gjennom en tekst på jakt etter den informasjonen man trenger. Det er heller ikke nødvendigvis slik at man får et gitt pensum som skal leses fra A til Å, feks NTNU baserer seg på læringsmål og så må man finne sine egne læringsressurser. Da bruker man nødvendigvis en del tid rett og slett på å orientere seg. Mengden fag man skal gjennom er rett og slett enorm. 

2. Arbeidslivet. Det er her jeg tenker den største bøygen kommer. Som lege leser man stort sett *mye* i løpet av en dag, og det må ofte gå fort. Orientere seg i en flere tisiders lang journal før pasienten kommer, før poliklinikk eller før visitt. Produsere og lese henvisninger. Kjapt slå opp retningslinjer/prosedyrer for nye problemstillinger eller sjekke behandling i ganske akutte situasjoner, sjekke prøvesvar kjapt før man skal videre til neste sak, legge inn informasjon i journalsystemer, produsere store mengder dokumentasjon... Og tro meg, funksjonaliteten av de fleste systemene vi bruker er ikke veldig god. Ofte på en salig blanding av norsk, engelsk, og mer eller mindre god latin, kanskje krøkete håndskrifter, osv. Det kan rett og slett bli farlig. Hvis hun sliter feks med å se forskjellen på kalium og kalsium kan det få dødelig utfall. 

Bruk VGS-årene godt, men slik du fremstiller det tenker jeg umiddelbart at situasjonen hennes gjør at både legestudiet og legejobben kan bli vanskelig.

Anonymkode: 12444...40d

[Anonym bruker]

Jeg har studert medisin sammen med noen med dysleksi, og som jeg vet brukte hjelpemidler både på ungdomsskolen og VGS. Medisinstudiene gikk fint. 

Selv om man har dysleksi og lesevansker når man er 14, trenger de ikke være like alvorlige når man er 19. Man kan forbedre leseferdighetene hele livet. 

Anonymkode: 8990e...547