Dere som har menn som ikke viser mye kjærlighet....

[Anonym bruker]

Hvordan vet dere at mannen fortsatt er glad i dere?

Min mann viser ingen kjærlighet lenger... Ingen kos, klem, kyss. Hjemme består dagen av å vekke barna og gjøre de klare for skolen og så drar vi på jobb. Kommer hjem med barna, middag, rydde, litt lek med ungene, kveldsmat, og legging.

Vil jeg ha kos, så må jeg be om det. Vil jeg ha kyss, er det likedan. Når jeg spør han om han fortsatt er glad i meg, så svarer han "er jo her fortsatt". Jeg synes svaret er teit. For har han noe alternativ? Nei. Han elsker barna og huset, derfor er han her fortsatt. Dersom han hadde svart:" ja selvfølgelig er jeg glad i deg". Så hadde det vært noe annet og ikke minst betydd mer for meg....

Anonymkode: 07baf...15f

[Anonym bruker]

Samme hjem her.. fikk beskjed om at jeg kunne finne en som pussa og kysse så kunne han ha sex🙄

Anonymkode: eabb8...3e1

[Anonym bruker]

Jeg er slik, så kunne godt ha tenkt meg en slik mann. 

Anonymkode: c135c...490

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er slik, så kunne godt ha tenkt meg en slik mann. 

Anonymkode: c135c...490

Vær så god, ta min.

Foretrekker å bo uten han. For da vet jeg hvor jeg står.

Anonymkode: 07baf...15f

[Anonym bruker]

Jeg er også slik. Og for å være helt ærlig så er jeg her nettopp på grunn av barn og hus.

Kan dere finne på noe da for å få samlivet på plass igjen? En felles aktivitet, «date night», spill - hva som helst? Her er jeg og mannen så vidt forskjellige så mine egne forslag er håpløse. Men vi ble sammen når vi var unge og ikke visste om så mye annet. Merker at mannen her prøver mer med årene og setter pris på det, men det gikk altså for mange år uten «omsorg» så det kunne vokse igjen.

Anonymkode: f8113...e89

[Anonym bruker]

Ååå, som jeg misunner deg... Jeg ønsker å leve "i fred", uten mas om klemming og kos og sex. Har overhodet ikke lyst! Ingen behov. Om jeg elsker mannen? Jaggu om jeg veit! Men jeg liker familielivet, huset og at barna får leve dette vanlige livet som de er vant til. Jeg vil kun leve ved siden av mannen som et hvilket som helst familiemedlem, stå opp, gå på jobb, hjem til middag, høytider og ferier. Etter mange år sammen syns jeg det er greit å ha det sånn. Tror mange har urealistiske tanker via media, om forelskelse, dyp kjærlighet og kliss og tull.

Anonymkode: 12dd4...5ba

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg ikke orket å leve, da hadde jeg følt meg dønn ensom, og ingenting er mer ensomt enn å være ensom i et forhold. I hvert fall for meg.

Kan godt takle at ting går opp og ned, men det å aldri bli sett, føle at man må tigge om litt nærhet, det hadde jeg ikke orket. I hvert fall ikke når svaret var "jeg er jo her fortsatt". Et slikt svar er ikke akkurat tillitsvekkende, og viser ikke særlig følelser.

Jeg ville bedt ham om å bli med i parterapi, for svaret hans er jo egentlig ikke noe svar, så kommunikasjonen deres er også på et dødnivå. Skal forholdet overleve tror jeg dere må kommunisere bra, snakke om hvorfor han har sluttet å ta initiativ til kos og nærhet og intimitet, hvordan han har det, hvordan du, Hi, har det, hva du føler når han ikke ser deg eller vil være nær deg, og ikke minst, hva dette gjør for forholdet deres.

Par som tar på hverandre, har hudkontakt, de har vist seg å være mer villige til å kjempe for forhold når de får utfordringer og problemer. De som ikke gjør det, de ender langt oftere med å gå fra hverandre, har forskning vist.

 

Anonymkode: f8f82...98d

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sånn hadde jeg ikke orket å leve, da hadde jeg følt meg dønn ensom, og ingenting er mer ensomt enn å være ensom i et forhold. I hvert fall for meg.

Kan godt takle at ting går opp og ned, men det å aldri bli sett, føle at man må tigge om litt nærhet, det hadde jeg ikke orket. I hvert fall ikke når svaret var "jeg er jo her fortsatt". Et slikt svar er ikke akkurat tillitsvekkende, og viser ikke særlig følelser.

Jeg ville bedt ham om å bli med i parterapi, for svaret hans er jo egentlig ikke noe svar, så kommunikasjonen deres er også på et dødnivå. Skal forholdet overleve tror jeg dere må kommunisere bra, snakke om hvorfor han har sluttet å ta initiativ til kos og nærhet og intimitet, hvordan han har det, hvordan du, Hi, har det, hva du føler når han ikke ser deg eller vil være nær deg, og ikke minst, hva dette gjør for forholdet deres.

Par som tar på hverandre, har hudkontakt, de har vist seg å være mer villige til å kjempe for forhold når de får utfordringer og problemer. De som ikke gjør det, de ender langt oftere med å gå fra hverandre, har forskning vist.

 

Anonymkode: f8f82...98d

Jeg har foreslått parterapi. Vet du hva han svarte :"jeg kan ikke tro at du har slike tanker! At du overhodet vurderer det!?!?" Og var overrasket og forundret over at jeg sa det.

Da følte jeg meg teit, liten, dum, men senere trist og sint. 

Anonymkode: 07baf...15f

[Anonym bruker]

Hadde ikke orket. Har vert ilag i snart 20 år, og oppfører oss som nyforelsket i perioder. Leier når vi går på tur, stryker, nusser og koser når vi er hjemme. Avslutter alltid dagen med at han ligger å holder rundt meg.

Begge liker det slik. Sikkert de som hater det..

Anonymkode: 9a29a...d97

[Anonym bruker]

Samme som deg HI. Skaffet meg womanizer for å tilfredsstille meg selv, tvinger gjennom noen kyss i gang, men utover det er det ingenting. Nekter parterapi så vi lever i et kjærlighetsløst forhold (står ikke på meg). Barna, huset og andre materielle ting er vel limet og at jeg alltid er der.

Anonymkode: 1f412...edb

[Stoort ønske om en til...]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde ikke orket. Har vert ilag i snart 20 år, og oppfører oss som nyforelsket i perioder. Leier når vi går på tur, stryker, nusser og koser når vi er hjemme. Avslutter alltid dagen med at han ligger å holder rundt meg.

Begge liker det slik. Sikkert de som hater det..

Anonymkode: 9a29a...d97

Ja ikke sant man kan ha det som dere, selv etter 20år sammen! Gratulerer med forholdet ❤👏 

Jeg har sagt det til mannen min, at man kan ha det slik dere har det. "Nei, det finnes ikke, bare på film. Du lever i en rar drømmeverden", har han sagt.

[Anonym bruker]

Spurte mannen min om jeg kunne få et kyss i dag. Da blåste han meg på halsen, noe han vet jeg hater.. Så ja, jeg vet hva det vil si å ikke lengre ha kjærligheten. Her er det dyrt hus, fire små barn og tryggheten som gjør at vi er sammen. Men ingen krise hvis det hadde blitt slutt. Men jeg er ikke på jakt etter noe selv, så da er det levelig. Tror ikke jeg hadde orket en ny samboer/mann hvis det ble slutt 😅 Til nøds en kjæreste.

Anonymkode: 43892...1bf

[Anonym bruker]

Jeg merker av og til at mannen er glad i meg, hvis jeg feks er syk. Da viser han omsorg. Men fysisk er vi ikke nær, hvis jeg klemmer han, dasker han meg hardt i ryggen, kameratslig, før han vrir seg unna. Vi har ikke sex heller, og jeg dør innvendig av mangel på kroppskontakt. Mannen sier vi bør holde avstand pga korona🤣 Men han har unngått nærkontakt de siste 10 årene, så det er ikke noe nytt.  
Jeg blir helt skrullete av det, jeg mister selvtillit og jeg føler meg stygg og lite attraktiv. Og gammel og utradert. 
Jeg tenker hele tiden på å gå. Jeg tror ikke jeg klarer resten av livet uten sex og nærhet. 

Anonymkode: 948d2...e16

[Anonym bruker]

Det er jo litt godt å lese at andre også har rare menn 😅 Det eneste positive er at vi ikke lenger deler soverom, så jeg slipper snorkingen.

Anonymkode: 43892...1bf

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo litt godt å lese at andre også har rare menn 😅 Det eneste positive er at vi ikke lenger deler soverom, så jeg slipper snorkingen.

Anonymkode: 43892...1bf

Ja litt godt, for da er jeg ikke alene i et kjærlighetsløst forhold 

Men samtidig blir jeg trist når jeg leser hvor mange andre som også har det slik.

At vi finner oss i et dritt forhold! Vi fortjener bedre! Men så er det barna da... Og huslån...

Mannen min var ikke slik i begynnelsen... Han var kjærlig, varm. Husker jeg tenkte at jeg er verdens heldigste 😢

Anonymkode: 07baf...15f

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at dere holder ut!!

Hilsen en fornøyd singel!

Anonymkode: df585...c78

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde ikke orket. Har vert ilag i snart 20 år, og oppfører oss som nyforelsket i perioder. Leier når vi går på tur, stryker, nusser og koser når vi er hjemme. Avslutter alltid dagen med at han ligger å holder rundt meg.

Begge liker det slik. Sikkert de som hater det..

Anonymkode: 9a29a...d97

Vi har det nesten slik vi også.. Vi har "bare" 15 år vi da 🙈 men holder hender når vi går eller kjører bil, nusser, klemmer og kysser og koser oss sammen. 😍

 

Anonymkode: 0434d...113

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg får helt klart mer « oppmerksomhet» enn deg, men det plager meg at nesten alt av oppmerksomheten er «rutine».

 

For eksempel kysser han meg alltid før han går på jobb/går og legger seg, men det er null lidenskap i kysset. Bare et tørt kyss i forbifarten, liksom.

Alt som ligner på spontanitet og lidenskap er det jeg som står for, og jeg må innrømme at det gjør noe med meg. Har prøvd å forklare ham forskjellen på «rutinekyss» og «fikk-lyst-til-å-kysse-deg-kyss», men han forstår bare ikke forskjellen 🙈🤷🏻‍♀️😏

 

Ang svaret på hvorfor han fortsatt er sammen med deg, er det akkurat som å høre min mann.

Jeg tvilte lenge på hvorvidt han faktisk «frivillig» var gift med meg, og til slutt gikk det så langt at jeg ba om skilsmisse.

Da var det som om det gikk hull på en ballong. Det viser seg at det jeg i så mange år tolket som at han ikke var interessert, egentlig bare handler om at han er skikkelig dårlig på å snakke med «store ord». «Jeg er fortsatt her», ville ha bært hans måte å si «selvfølgelig elsker jeg deg fortsatt» på🤷🏻‍♀️😅

 

Mitt tips: snakk sammen!

 

Vi fikk tatt en skikkelig oppvask da jeg «truet» med skilsmisse, og det var SÅ godt! Vi snakker rett og slett forskjellige språk, og selv om det er både frustrerende og slitsomt, er det bare slik det er.

 

Ikke sikkert at det er sånn for dere, selvfølgelig, men gi det et forsøk☺️🥰

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner ikke at dere holder ut!!

Hilsen en fornøyd singel!

Anonymkode: df585...c78

Om vi skulle skilt oss hadde en av oss (eller begge) måttet flytte på bitteliten hybel/leilighet. Hadde ikke hatt råd til stort mer enn ett lite soverom, for prisene her ute er skyhøye. Jeg vil ikke at barna skal måtte leve med det. Da vil jeg heller leve sånn her noen år til. 

Anonymkode: 26189...4b9

[Anonym bruker]

På 11.11.2020 den 20.48, Anonym bruker skrev:

Hvordan vet dere at mannen fortsatt er glad i dere?

Min mann viser ingen kjærlighet lenger... Ingen kos, klem, kyss. Hjemme består dagen av å vekke barna og gjøre de klare for skolen og så drar vi på jobb. Kommer hjem med barna, middag, rydde, litt lek med ungene, kveldsmat, og legging.

Vil jeg ha kos, så må jeg be om det. Vil jeg ha kyss, er det likedan. Når jeg spør han om han fortsatt er glad i meg, så svarer han "er jo her fortsatt". Jeg synes svaret er teit. For har han noe alternativ? Nei. Han elsker barna og huset, derfor er han her fortsatt. Dersom han hadde svart:" ja selvfølgelig er jeg glad i deg". Så hadde det vært noe annet og ikke minst betydd mer for meg....

Anonymkode: 07baf...15f

Huff. Trives du, da?

Jeg hadde det på lignende vis. En kald fyr som nok mest bodde der fordi han hadde et nært forhold til barnet. 
Er så glad jeg flyttet! 

Anonymkode: 2daeb...267

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Om vi skulle skilt oss hadde en av oss (eller begge) måttet flytte på bitteliten hybel/leilighet. Hadde ikke hatt råd til stort mer enn ett lite soverom, for prisene her ute er skyhøye. Jeg vil ikke at barna skal måtte leve med det. Da vil jeg heller leve sånn her noen år til. 

Anonymkode: 26189...4b9

Da bør du skaffe deg en elsker. Det er skadelig å bli ignorert i et forhold. Kroppen blir ensom. 

Anonymkode: 2daeb...267

[Anonym bruker]

5 timer siden, Stoort ønske om en til... skrev:

Ja ikke sant man kan ha det som dere, selv etter 20år sammen! Gratulerer med forholdet ❤👏 

Jeg har sagt det til mannen min, at man kan ha det slik dere har det. "Nei, det finnes ikke, bare på film. Du lever i en rar drømmeverden", har han sagt.

Det stemmer ikke! Det finnes i aller høyeste grad. Men man må jo velge å være kjærlige og prioritere hverandre.

Anonymkode: 2daeb...267

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har foreslått parterapi. Vet du hva han svarte :"jeg kan ikke tro at du har slike tanker! At du overhodet vurderer det!?!?" Og var overrasket og forundret over at jeg sa det.

Da følte jeg meg teit, liten, dum, men senere trist og sint. 

Anonymkode: 07baf...15f

Synes du skal snakke med mannen igjen, jeg. Si til ham at du har tenkt på det han sa etter at du foreslo at dere kan gå i parterapi, at han var overrasket og ikke kunne tro at du hadde slike tanker.

Og så fortelle ham at du føler deg ensom i forholdet og at du er trist for du føler dere ikke lenger har et forhold, dere bare deler bolig, men utover det kan dere ikke snakke sammen lenger om viktige ting, dere er ikke i nærheten av å være kjærester lenger. Jeg ville sagt at du savner ham som den kjæresten han en gang var, du savner at dere var to, at dere likte hverandre, at dere var kjærlige med hverandre, at dere brydde dere om hverandre, ikke bare lever parallelle liv ved siden av hverandre, men knapt en gang tar på hverandre. Jeg ville også sagt at hvis dere ikke får ryddet opp og bedret forholdet og finner tilbake til hverandre, så tror du at dere snart går mot en skillsmisse, og DERFOR ønsker du parterapi, for å unngå det. Og så spørre ham om han vil bli med i parterapi.

Vil han fremdeles ikke så ville jeg spurt ham hvorfor. Mener han dere har det bra så sier du bare at du ikke har det bra i forholdet og så spør ham om det ikke er meningen at dere begge skal ha det godt, om han ikke bryr seg om at også du har det godt, spør ham om han ikke savner nærheten, intimiteten, sexen, det spontane, den positive oppmerksomheten dere ga hverandre før. Og vil han fremdeles ikke si noe eller ikke i parterapi, da hadde jeg spurt ham rett ut om han egentlig vil skilles.

Om dere fortsetter som nå så risikerer du å bli deprimert og at selvbildet og selvtilliten din ødelegges, og det er ingen mann verdt. Så snakk med ham igjen

Anonymkode: f8f82...98d

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes du skal snakke med mannen igjen, jeg. Si til ham at du har tenkt på det han sa etter at du foreslo at dere kan gå i parterapi, at han var overrasket og ikke kunne tro at du hadde slike tanker.

Og så fortelle ham at du føler deg ensom i forholdet og at du er trist for du føler dere ikke lenger har et forhold, dere bare deler bolig, men utover det kan dere ikke snakke sammen lenger om viktige ting, dere er ikke i nærheten av å være kjærester lenger. Jeg ville sagt at du savner ham som den kjæresten han en gang var, du savner at dere var to, at dere likte hverandre, at dere var kjærlige med hverandre, at dere brydde dere om hverandre, ikke bare lever parallelle liv ved siden av hverandre, men knapt en gang tar på hverandre. Jeg ville også sagt at hvis dere ikke får ryddet opp og bedret forholdet og finner tilbake til hverandre, så tror du at dere snart går mot en skillsmisse, og DERFOR ønsker du parterapi, for å unngå det. Og så spørre ham om han vil bli med i parterapi.

Vil han fremdeles ikke så ville jeg spurt ham hvorfor. Mener han dere har det bra så sier du bare at du ikke har det bra i forholdet og så spør ham om det ikke er meningen at dere begge skal ha det godt, om han ikke bryr seg om at også du har det godt, spør ham om han ikke savner nærheten, intimiteten, sexen, det spontane, den positive oppmerksomheten dere ga hverandre før. Og vil han fremdeles ikke si noe eller ikke i parterapi, da hadde jeg spurt ham rett ut om han egentlig vil skilles.

Om dere fortsetter som nå så risikerer du å bli deprimert og at selvbildet og selvtilliten din ødelegges, og det er ingen mann verdt. Så snakk med ham igjen

Anonymkode: f8f82...98d

Takk alle dere! Nå har jeg lest svaret deres flere ganger. Jeg har prøvd å snakke med han flere ganger, prøvde også å si så forståelig som overhodet mulig hva jeg trenger i et forhold, hva jeg trenger av han. Hver gang kommer han med samme type svar "ting er forandret/annerledes, slik er det nå, jeg klarer ikke å gjøre de tingene du ber om (kyssing, klem, kos) for da gjør jeg det fordi jeg må og ikke på impuls"

Jeg kommer ikke på mer i farta. 

Jeg må manne meg opp og snakke med han igjen. Men så er saken den at når jeg gjør det, da blir han sint og beskylder meg for ting, og føler seg angrepet. Jeg har da sagt at å snakke om hva jeg føler, er ingen angrep. Da leter han etter argumenter (som han egentlig ikke har), og så ender samtalen med ingenting. Jeg skulle ønske jeg fikk til å si at nå orker jeg ikke mer og at det enten er parterapi eller slutt. Jeg har ikke klart å si det enda. Det er som om munnen ikke vil si det 😕 

Ja, en elsker er noe jeg faktisk vurderer. Nå er barna det viktigste og de har det heldigvis godt. Han er en god far. Det blir heller ingen flytting pga høye priser. Rimeligere å bo sammen. Men dersom jeg møter en som gir meg oppmerksomhet og kjærlighet, ja da blir jeg dessverre utro. Kroppen trenger fysisk nærhet.

Men er sint på han at han ikke har det samme behovet som meg og at han virker så likegyldig.

Anonymkode: 07baf...15f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har prøvd å snakke med han flere ganger, prøvde også å si så forståelig som overhodet mulig hva jeg trenger i et forhold, hva jeg trenger av han. Hver gang kommer han med samme type svar "ting er forandret/annerledes, slik er det nå, jeg klarer ikke å gjøre de tingene du ber om (kyssing, klem, kos) for da gjør jeg det fordi jeg må og ikke på impuls"

Ja, da blir det fordi han må da. Ikke på impuls. Det er jo en flott erstatning når impulsen mangler? Særlig når mangel på impuls er blitt «normalen», da må man gjøre det på rutine i stedet. Fake it till you make it, kan du si til ham! Når man kommer inn i tralten, vil også impulsen komme oftere.

Anonymkode: 2daeb...267