Hvis alt alltid treffer deg, bør du gå i deg selv

[Anonym bruker]

Sjelden klart å få venner? Gang på gang mislyktes i å holde på en mann uten at han bedro deg? Aldri kommet ut av det med svigerforeldre, arbeidskolleger, naboer? Lagt deg ut med folk på facebook, på nettforum, i FAU? Enkelte har liksom hele lista av gørr og guff og mener livet og alle andre har skylda. Altså, hva med å se på seg selv i det hele - hvis alle relasjoner rundt deg har en tendens til å surne er det 99% sannsynlighet for at du er grunnen.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

[Anonym bruker]

Uenig. 

Anonymkode: f3f86...959

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Sjelden klart å få venner? Gang på gang mislyktes i å holde på en mann uten at han bedro deg? Aldri kommet ut av det med svigerforeldre, arbeidskolleger, naboer? Lagt deg ut med folk på facebook, på nettforum, i FAU? Enkelte har liksom hele lista av gørr og guff og mener livet og alle andre har skylda. Altså, hva med å se på seg selv i det hele - hvis alle relasjoner rundt deg har en tendens til å surne er det 99% sannsynlighet for at du er grunnen.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

Enig

Anonymkode: d39e2...8dd

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sjelden klart å få venner? Gang på gang mislyktes i å holde på en mann uten at han bedro deg? Aldri kommet ut av det med svigerforeldre, arbeidskolleger, naboer? Lagt deg ut med folk på facebook, på nettforum, i FAU? Enkelte har liksom hele lista av gørr og guff og mener livet og alle andre har skylda. Altså, hva med å se på seg selv i det hele - hvis alle relasjoner rundt deg har en tendens til å surne er det 99% sannsynlighet for at du er grunnen.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

Jeg har sett på meg selv. Jeg har jobbet med tre forskjellige psykologer, spurt kollegaer, familien til eksen og så videre. INGEN klarte å sette fingeren på hvorfor folk ikke ville være med meg og omgås meg. Hvorfor jeg var mobbeoffer på skolen, hvorfor jeg aldri ble invitert til barnebursdag. Jeg var bare "rar", uten at folk klarte å definere det noen gang. Jeg har prøvd å etterligne andre, endre min personlighet og lignende, men det ble enda mer feil. Så jeg gikk tilbake til mitt opprinnelige "jeg". Jeg har ikke lagt meg ut med folk før jeg fikk kjeft for ting som overhode ikke stemte, for eksempel rykter. 

Mine to eksmenn bedro meg, men ønsket ikke skilsmisse. Begge to klamret seg fast da jeg tok ut skilsmisse, selv om det var både mishandling, utroskap og manglende interesse for sex og nærhet i begge ekteskapene fra deres side. Begge tok skilsmissen tungt. Men min nye samboer, som jeg har hatt i 5 år, er annerledes. Vi har ikke hatt en eneste krangel hittil, vi har masse sex, han ser ikke en gang på andre damer, han prioriterer familielivet fremfor fylla og tull og tøys, vi er bestevenner, vi ler sammen og snakker om alt mellom himmel og jord. Så etter å ha vært sammen med denne mannen forstod jeg at det ikke var meg det var feil med, det var eksene. For jeg er akkurat den samme, kanskje enda mer tydelig på mine grenser og manglende aksept for bullshit. Men samboeren min behandler meg helt annerledes enn eksmennene. Det samme gjelder de nye svigersene - de ser det positive i meg, i stedet for å lete etter hver minste feil, slik familiene til eksene gjorde hele tiden. 

Jeg legger ikke skyld på andre nå for at jeg aldri har hatt venner, for at jeg ikke blir invitert noe sted noen gang (bursdager, fester og lignende) og for at jeg kun blir tatt frem når folk vil bruke meg. Jeg har oppdratt fire flotte barn som har empati, humor, er flittige elever, gode hjelpere på hjemmebanen, tolerante, snille og gullegode med søsknene sine. Som vet hva ansvar er, hvordan man bygger et vennskap, hvordan man lykkes. Jeg, den største og mest patetiske taperen av alle, klart å oppdra slike barn, to av dem så å si alene. 

Jeg har også hatt styrken i meg til å komme gjennom alt livet slengte mot meg, slik som dødsfall i nær familie, vold, utroskap, svik, skilsmisse nummer en med far som kuttet ut barna og tok absolutt alt fra huset, slik at jeg ble sittende der blant tomme vegger og måtte starte alt på nytt, helt alene. Hvordan jeg klarte å gjennomføre komplisert studie på fremmedspråk på normert tid og samtidig få to barn i studietiden. Hvordan jeg løser alle utfordringene som dukker opp. 

Så ja, jeg vet at det er jeg som er grunnen, men jeg vet ikke hvorfor eller hva i meg som gjør at folk holder seg borte fra meg. Som sagt, tre psykologer klarte ikke å sette fingeren på hva det er. Heller ikke mine nærmeste omgivelser klarte det. De vil bare ikke omgås og mener at jeg sender ut rare vibber, at jeg er annerledes og så videre. Med slik utgangspunkt er det umulig for meg å endre meg slik at folk vil like meg og ønske å omgås. En annen ting jeg tenker er hvorfor jeg hele tiden skal tilpasse meg andre folk for å bli likt. At de ikke liker meg er til slutt deres problem.

Anonymkode: ab826...bc9

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har sett på meg selv. Jeg har jobbet med tre forskjellige psykologer, spurt kollegaer, familien til eksen og så videre. INGEN klarte å sette fingeren på hvorfor folk ikke ville være med meg og omgås meg. Hvorfor jeg var mobbeoffer på skolen, hvorfor jeg aldri ble invitert til barnebursdag. Jeg var bare "rar", uten at folk klarte å definere det noen gang. Jeg har prøvd å etterligne andre, endre min personlighet og lignende, men det ble enda mer feil. Så jeg gikk tilbake til mitt opprinnelige "jeg". Jeg har ikke lagt meg ut med folk før jeg fikk kjeft for ting som overhode ikke stemte, for eksempel rykter. 

Mine to eksmenn bedro meg, men ønsket ikke skilsmisse. Begge to klamret seg fast da jeg tok ut skilsmisse, selv om det var både mishandling, utroskap og manglende interesse for sex og nærhet i begge ekteskapene fra deres side. Begge tok skilsmissen tungt. Men min nye samboer, som jeg har hatt i 5 år, er annerledes. Vi har ikke hatt en eneste krangel hittil, vi har masse sex, han ser ikke en gang på andre damer, han prioriterer familielivet fremfor fylla og tull og tøys, vi er bestevenner, vi ler sammen og snakker om alt mellom himmel og jord. Så etter å ha vært sammen med denne mannen forstod jeg at det ikke var meg det var feil med, det var eksene. For jeg er akkurat den samme, kanskje enda mer tydelig på mine grenser og manglende aksept for bullshit. Men samboeren min behandler meg helt annerledes enn eksmennene. Det samme gjelder de nye svigersene - de ser det positive i meg, i stedet for å lete etter hver minste feil, slik familiene til eksene gjorde hele tiden. 

Jeg legger ikke skyld på andre nå for at jeg aldri har hatt venner, for at jeg ikke blir invitert noe sted noen gang (bursdager, fester og lignende) og for at jeg kun blir tatt frem når folk vil bruke meg. Jeg har oppdratt fire flotte barn som har empati, humor, er flittige elever, gode hjelpere på hjemmebanen, tolerante, snille og gullegode med søsknene sine. Som vet hva ansvar er, hvordan man bygger et vennskap, hvordan man lykkes. Jeg, den største og mest patetiske taperen av alle, klart å oppdra slike barn, to av dem så å si alene. 

Jeg har også hatt styrken i meg til å komme gjennom alt livet slengte mot meg, slik som dødsfall i nær familie, vold, utroskap, svik, skilsmisse nummer en med far som kuttet ut barna og tok absolutt alt fra huset, slik at jeg ble sittende der blant tomme vegger og måtte starte alt på nytt, helt alene. Hvordan jeg klarte å gjennomføre komplisert studie på fremmedspråk på normert tid og samtidig få to barn i studietiden. Hvordan jeg løser alle utfordringene som dukker opp. 

Så ja, jeg vet at det er jeg som er grunnen, men jeg vet ikke hvorfor eller hva i meg som gjør at folk holder seg borte fra meg. Som sagt, tre psykologer klarte ikke å sette fingeren på hva det er. Heller ikke mine nærmeste omgivelser klarte det. De vil bare ikke omgås og mener at jeg sender ut rare vibber, at jeg er annerledes og så videre. Med slik utgangspunkt er det umulig for meg å endre meg slik at folk vil like meg og ønske å omgås. En annen ting jeg tenker er hvorfor jeg hele tiden skal tilpasse meg andre folk for å bli likt. At de ikke liker meg er til slutt deres problem.

Anonymkode: ab826...bc9

Dette er en sterk historie, kjenner jeg blir oppriktig glad over å lese at du nå lever i et godt kjærlighetsforhold og opplever samhold og glede. Du kan være helt utrolig stolt av det du har oppnådd, både studiet og de fire, flotte barna 💕

Anonymkode: e8efe...48b

[Anonym bruker]

Jeg har ei kusine. Hun hopper fra jobb til jobb. Hun er sjelden et sted mer enn i 3-4 år, og alle sjefene hun har er drittsjefer. Hun ser ikke at det er hun som er vanskelig. 

Anonymkode: cd67c...8ba

[Anonym bruker]

Jeg har ei gammal tante. Hun heter Monika. Og når a går på torget. Vi hermer etter a. 

 

Jeg er helt enig med deg, HI.

Anonymkode: aa1dd...cc9

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ei gammal tante. Hun heter Monika. Og når a går på torget. Vi hermer etter a. 

 

Jeg er helt enig med deg, HI.

Anonymkode: aa1dd...cc9

Hva var henvisningen til sangen? At det er greit å herme etter og erte folk som er annerledes?

Anonymkode: ab826...bc9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva var henvisningen til sangen? At det er greit å herme etter og erte folk som er annerledes?

Anonymkode: ab826...bc9

Ja.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

Men det er faktisk ikke greit å erte og mobbe folk. Det skal være lov å være annerledes uten at man blir hetset, hermet etter og gjort narr av. Et a4-samfunn der alle er klin like som roboter er veldig kjedelig  

Anonymkode: ab826...bc9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sjelden klart å få venner? Gang på gang mislyktes i å holde på en mann uten at han bedro deg? Aldri kommet ut av det med svigerforeldre, arbeidskolleger, naboer? Lagt deg ut med folk på facebook, på nettforum, i FAU? Enkelte har liksom hele lista av gørr og guff og mener livet og alle andre har skylda. Altså, hva med å se på seg selv i det hele - hvis alle relasjoner rundt deg har en tendens til å surne er det 99% sannsynlighet for at du er grunnen.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

Vil heller 75 - 80%...

Anonymkode: 968ab...f51

[laracroft]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sjelden klart å få venner? Gang på gang mislyktes i å holde på en mann uten at han bedro deg? Aldri kommet ut av det med svigerforeldre, arbeidskolleger, naboer? Lagt deg ut med folk på facebook, på nettforum, i FAU? Enkelte har liksom hele lista av gørr og guff og mener livet og alle andre har skylda. Altså, hva med å se på seg selv i det hele - hvis alle relasjoner rundt deg har en tendens til å surne er det 99% sannsynlighet for at du er grunnen.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

Snakk om å generalisere da! Du kan ikke sammenligne alle sine livserfaringer! Her lyser det fordommer av hele innlegget😄Du sitter ikke på andre sin sannhet, selv om du har meninger om at man må ha en viss selvinnsikt! Alle bør ha det. Og hvis du skulle sett litt mer på din egen, så er den da noe moraliserende, synes du ikke?

Ikke anonym!

[Anonym bruker]

Enig!

Anonymkode: e6204...c82

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har sett på meg selv. Jeg har jobbet med tre forskjellige psykologer, spurt kollegaer, familien til eksen og så videre. INGEN klarte å sette fingeren på hvorfor folk ikke ville være med meg og omgås meg. Hvorfor jeg var mobbeoffer på skolen, hvorfor jeg aldri ble invitert til barnebursdag. Jeg var bare "rar", uten at folk klarte å definere det noen gang. Jeg har prøvd å etterligne andre, endre min personlighet og lignende, men det ble enda mer feil. Så jeg gikk tilbake til mitt opprinnelige "jeg". Jeg har ikke lagt meg ut med folk før jeg fikk kjeft for ting som overhode ikke stemte, for eksempel rykter. 

Mine to eksmenn bedro meg, men ønsket ikke skilsmisse. Begge to klamret seg fast da jeg tok ut skilsmisse, selv om det var både mishandling, utroskap og manglende interesse for sex og nærhet i begge ekteskapene fra deres side. Begge tok skilsmissen tungt. Men min nye samboer, som jeg har hatt i 5 år, er annerledes. Vi har ikke hatt en eneste krangel hittil, vi har masse sex, han ser ikke en gang på andre damer, han prioriterer familielivet fremfor fylla og tull og tøys, vi er bestevenner, vi ler sammen og snakker om alt mellom himmel og jord. Så etter å ha vært sammen med denne mannen forstod jeg at det ikke var meg det var feil med, det var eksene. For jeg er akkurat den samme, kanskje enda mer tydelig på mine grenser og manglende aksept for bullshit. Men samboeren min behandler meg helt annerledes enn eksmennene. Det samme gjelder de nye svigersene - de ser det positive i meg, i stedet for å lete etter hver minste feil, slik familiene til eksene gjorde hele tiden. 

Jeg legger ikke skyld på andre nå for at jeg aldri har hatt venner, for at jeg ikke blir invitert noe sted noen gang (bursdager, fester og lignende) og for at jeg kun blir tatt frem når folk vil bruke meg. Jeg har oppdratt fire flotte barn som har empati, humor, er flittige elever, gode hjelpere på hjemmebanen, tolerante, snille og gullegode med søsknene sine. Som vet hva ansvar er, hvordan man bygger et vennskap, hvordan man lykkes. Jeg, den største og mest patetiske taperen av alle, klart å oppdra slike barn, to av dem så å si alene. 

Jeg har også hatt styrken i meg til å komme gjennom alt livet slengte mot meg, slik som dødsfall i nær familie, vold, utroskap, svik, skilsmisse nummer en med far som kuttet ut barna og tok absolutt alt fra huset, slik at jeg ble sittende der blant tomme vegger og måtte starte alt på nytt, helt alene. Hvordan jeg klarte å gjennomføre komplisert studie på fremmedspråk på normert tid og samtidig få to barn i studietiden. Hvordan jeg løser alle utfordringene som dukker opp. 

Så ja, jeg vet at det er jeg som er grunnen, men jeg vet ikke hvorfor eller hva i meg som gjør at folk holder seg borte fra meg. Som sagt, tre psykologer klarte ikke å sette fingeren på hva det er. Heller ikke mine nærmeste omgivelser klarte det. De vil bare ikke omgås og mener at jeg sender ut rare vibber, at jeg er annerledes og så videre. Med slik utgangspunkt er det umulig for meg å endre meg slik at folk vil like meg og ønske å omgås. En annen ting jeg tenker er hvorfor jeg hele tiden skal tilpasse meg andre folk for å bli likt. At de ikke liker meg er til slutt deres problem.

Anonymkode: ab826...bc9

Autisme? Svekkede sjelsevner? Lettgradig psykisk utviklingshemming? "Noe" som helt klart er/burde vært en diagnose og som er vanskelig for andre å forholde seg til?

Anonymkode: 9d268...99e

[Gjest]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Autisme? Svekkede sjelsevner? Lettgradig psykisk utviklingshemming? "Noe" som helt klart er/burde vært en diagnose og som er vanskelig for andre å forholde seg til?

Anonymkode: 9d268...99e

Det går fint an å være «upopulær» uten å ha noen av disse diagnosene, altså. Anonym bc9 fungerer jo greit sammen med samboeren, og psykologene har ikke funnet noe, så hun kan umulig ha autistiske trekk. Det ville de ha klart å sette ord på til nå. I tillegg skriver hun jo feilfritt og med rikt ordforråd på noe som for henne er et fremmedspråk, i tillegg til at hun har tatt høyere utdanning. Rimer ikke med svekkede sjelsevner eller utviklingshemming. Tipper det er gode gamle «uflaks»?
I tillegg til at en del kvinner har en tendens til å velge seg destruktive kjærester og ikke helt gjenkjenne sitt eget mønster, da. Det vil forklare at hun var uheldig med de to første ektemennene. Mange må gjennom atskillig flere enn to før de begynner å snu på flisa og finner seg en bedre fyr.

Og så har vi jo det elementet at hun i tillegg til å være uheldig, kanskje er eksentrisk på måter som man ikke kan sette fingeren på. Og da blir valg av miljø veldig viktig: i noen miljøer vil man bli populær og bejublet for sin «rarhet», andre steder mobbet. 

Med dét sagt så skjønner jeg litt hvor HI vil hen. Det vil alltid finnes unntak, men hvis man biter seg ut med både vennene, sjefen, familien, kjæresten, naboene og kollegene, så må man prøve å se analytisk på det, og finne sin egen andel i konflikten. Jeg vet om ei dame som er så konfliktsøkende at hun har ligget i rettssaker med omtrent alle i bygda si gjennom over 20 år. Og hver eneste sak var en bagatell som hun blåste opp til ingenting. Til slutt hadde hun brukt opp alle pengene og huset gikk på tvangssalg. Selv under tvangsprosessen greide hun å lage så mye kvalm at det kom i lokalavisen... Da nytter det ikke å skylde på resten av verden.

Endret 10. november 2020 av Pashla

[laracroft]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Autisme? Svekkede sjelsevner? Lettgradig psykisk utviklingshemming? "Noe" som helt klart er/burde vært en diagnose og som er vanskelig for andre å forholde seg til?

Anonymkode: 9d268...99e

Å fy, tenk å klare å være så ondskapsfull mot andre å lirke ut av seg. Du trenger hjelp! Dette er det verste jeg vet. Fordommer og besserwissere er en dårlig mix!!! 

[Anonym bruker]

Personlighetsforstyrrelse...

Anonymkode: 5c809...948

[Anonym bruker]

Noen er veldig stille og sjenerte, og har vanskelig for å få venner av den grunn. De kan gå gjennom skole etter skole og arbeidsplass etter arbeidsplass uten å bli "sett", og har heller ikke så mange uvenner.  

Men hvis du tenker på krangler/uvennskap, er jeg nok enig med deg. Tenker på en blogger som for noen år siden hang ut omtrent alt og alle hun møtte, tidligere venninner, barnefedre, ansatte i barnas barnehage, og så videre... En del av kommentatorene hennes pjusket med henne, men jeg lurte på hvordan hun fremsto IRL, når hun var så rask til å henge ut folk og skylde på andre. Har også møtt slike mennesker som barn og voksen, folk som alltid klarer å finne noe å krangle om, når stemningen ellers er god, og det er snakk om relativt små saker, ikke store problemer hvor det kan være viktig å ta en fight. 

Anonymkode: 75871...706

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Autisme? Svekkede sjelsevner? Lettgradig psykisk utviklingshemming? "Noe" som helt klart er/burde vært en diagnose og som er vanskelig for andre å forholde seg til?

Anonymkode: 9d268...99e

Nei, nei og nei. Har 6 i snitt fra videregående, snakker 5 språk flytende, avholder store seminarer der jeg må prate lenge foran en haug med folk, er sosial og klarer å prate om alt og ha det gøy uten alkohol innabords. Ingen diagnose. 

Anonymkode: ab826...bc9

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sjelden klart å få venner? Gang på gang mislyktes i å holde på en mann uten at han bedro deg? Aldri kommet ut av det med svigerforeldre, arbeidskolleger, naboer? Lagt deg ut med folk på facebook, på nettforum, i FAU? Enkelte har liksom hele lista av gørr og guff og mener livet og alle andre har skylda. Altså, hva med å se på seg selv i det hele - hvis alle relasjoner rundt deg har en tendens til å surne er det 99% sannsynlighet for at du er grunnen.

Anonymkode: 2ecb2...e7e

Det er ikke sammenheng mellom tittelen din og innholdet i innlegget ditt...

 

 

Anonymkode: 5d547...4a4

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, nei og nei. Har 6 i snitt fra videregående, snakker 5 språk flytende, avholder store seminarer der jeg må prate lenge foran en haug med folk, er sosial og klarer å prate om alt og ha det gøy uten alkohol innabords. Ingen diagnose. 

Anonymkode: ab826...bc9

Her inne er du rimelig bastant i dine meninger, og mener sterkt om en rekke ting. Det kan nok hende at dette skremmer en del vekk, selv om det selvfølgelig er synd. Ved siden av det kan du oppfattes som lite løsningsorientert i enkelte tråder (f eks tråden om hvor langt du bor unna alt og alle). 

Anonymkode: c26dd...487

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ei kusine. Hun hopper fra jobb til jobb. Hun er sjelden et sted mer enn i 3-4 år, og alle sjefene hun har er drittsjefer. Hun ser ikke at det er hun som er vanskelig. 

Anonymkode: cd67c...8ba

Å være 3-4 år på samme sted er uvanlig lenge i dag.  At hun synes alle sjefene hun har hatt er drittsjefer, er noe annet. 

Anonymkode: 5d547...4a4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Pashla skrev:

Det går fint an å være «upopulær» uten å ha noen av disse diagnosene, altså. Anonym bc9 fungerer jo greit sammen med samboeren, og psykologene har ikke funnet noe, så hun kan umulig ha autistiske trekk. Det ville de ha klart å sette ord på til nå. I tillegg skriver hun jo feilfritt og med rikt ordforråd på noe som for henne er et fremmedspråk, i tillegg til at hun har tatt høyere utdanning. Rimer ikke med svekkede sjelsevner eller utviklingshemming. Tipper det er gode gamle «uflaks»?
I tillegg til at en del kvinner har en tendens til å velge seg destruktive kjærester og ikke helt gjenkjenne sitt eget mønster, da. Det vil forklare at hun var uheldig med de to første ektemennene. Mange må gjennom atskillig flere enn to før de begynner å snu på flisa og finner seg en bedre fyr.

Og så har vi jo det elementet at hun i tillegg til å være uheldig, kanskje er eksentrisk på måter som man ikke kan sette fingeren på. Og da blir valg av miljø veldig viktig: i noen miljøer vil man bli populær og bejublet for sin «rarhet», andre steder mobbet. 

Med dét sagt så skjønner jeg litt hvor HI vil hen. Det vil alltid finnes unntak, men hvis man biter seg ut med både vennene, sjefen, familien, kjæresten, naboene og kollegene, så må man prøve å se analytisk på det, og finne sin egen andel i konflikten. Jeg vet om ei dame som er så konfliktsøkende at hun har ligget i rettssaker med omtrent alle i bygda si gjennom over 20 år. Og hver eneste sak var en bagatell som hun blåste opp til ingenting. Til slutt hadde hun brukt opp alle pengene og huset gikk på tvangssalg. Selv under tvangsprosessen greide hun å lage så mye kvalm at det kom i lokalavisen... Da nytter det ikke å skylde på resten av verden.

Enig med Pashla her. 

 

Anonymkode: 5d547...4a4

[Anonym bruker]

verden er ikke så svart  og hvit som du fremstiller den her

Anonymkode: 2473b...168

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her inne er du rimelig bastant i dine meninger, og mener sterkt om en rekke ting. Det kan nok hende at dette skremmer en del vekk, selv om det selvfølgelig er synd. Ved siden av det kan du oppfattes som lite løsningsorientert i enkelte tråder (f eks tråden om hvor langt du bor unna alt og alle). 

Anonymkode: c26dd...487

Hæ? Nå datt jeg helt av her. Hvem snakker du om nå? Ja, jeg bor langt unna familien min som bor i utlandet. Men selvfølgelig ikke fra alt og alle? 

Anonymkode: ab826...bc9