Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #1 Skrevet 8. november 2020 Har ikke samme virkelighetsoppfatning som meg. Han missforstår alt sånn sosiale ting. Det blir så ufattelig masse konflikter mellom han og og meg og de eldste barna. Det verste er at det er helt U M U L I G å kommunisere med han! Hvis vi skal ha noen som helst sjans så må det gjøres skriftlig. Ferier er verst. Da blir konflikt nivå enda verre. Misforståelser til tusen. Dette er det faktisk bare jeg som merker. INGEN tror meg. Det er bare så JÆVLIG! Det føles som om jeg er inni en forfedelig film! Han er også litt paranoid og ufattelig nærtagende! Hva vil jeg med dette? Jeg må bare få det ut. What to do? Hvordan få folk til å tro meg? Vi har prøvd å gå i terapi for å bedre kommunikasjonen mellom oss. Terapeuten ga opp ! Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #2 Skrevet 8. november 2020 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har ikke samme virkelighetsoppfatning som meg. Han missforstår alt sånn sosiale ting. Det blir så ufattelig masse konflikter mellom han og og meg og de eldste barna. Det verste er at det er helt U M U L I G å kommunisere med han! Hvis vi skal ha noen som helst sjans så må det gjøres skriftlig. Ferier er verst. Da blir konflikt nivå enda verre. Misforståelser til tusen. Dette er det faktisk bare jeg som merker. INGEN tror meg. Det er bare så JÆVLIG! Det føles som om jeg er inni en forfedelig film! Han er også litt paranoid og ufattelig nærtagende! Hva vil jeg med dette? Jeg må bare få det ut. What to do? Hvordan få folk til å tro meg? Vi har prøvd å gå i terapi for å bedre kommunikasjonen mellom oss. Terapeuten ga opp ! Anonymkode: 4610c...f79 Han driver med psykisk vold uten å vite det! Vi blir gal i hodet. Jeg og de eldste lurer på om det er oss det er noe i veien med. Han kan skjelle barna ut og etterpå så forstår han ikke hvorfor jeg som mor blir lei meg Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #3 Skrevet 8. november 2020 41 minutter siden, Anonym bruker skrev: Han driver med psykisk vold uten å vite det! Vi blir gal i hodet. Jeg og de eldste lurer på om det er oss det er noe i veien med. Han kan skjelle barna ut og etterpå så forstår han ikke hvorfor jeg som mor blir lei meg Anonymkode: 4610c...f79 Da er det på høy tid å komme seg bort fra denne mannen før du og barna blir helt ødelagt av ham. Det eldste barnet ditt sier må du ta på alvor, for det viser at barnet ditt allerede er ganske skadet av far, tviler på seg selv og dere andre. Jeg vokste opp med en mor som tidvis hadde en annen virkelighetsoppfatning enn andre. Også der bare jeg som den nærmeste som ble utsatt for det. Der er det nok div. diagnoser inne i bildet, selv om det er ingen som kjenner henne ellers som ville trodd det, for der viser hun bare sine gode sider. Hun kunne også bli nesten paranoid, husket ikke hva som ble sagt, benektet at hun hadde sagt ting rett etter hun hadde sagt det. Det har skadet meg, og jeg måtte selv gå i behandling som voksen pga. de traumene det påførte meg (ja, psykologer mener det er traumer pga. all usikkerheten det medførte). Du har forsøkt, HI. Du fikk mannen med i terapi, men det hadde ikke effekt, og terapeuten mener tydeligvis at mannen din er resistent mot videre terapi, i hvert fall parterapi. Vil du gi ham en sjanse til så kan dere kanskje prøve en annen parterapeut. Men om det egentlig har noen hensikt, det er en helt annen sak. I så fall tror jeg du også bør ha en annen å snakke med, og lage en tidsfrist for deg selv, en maksdato hvor du må ha sett gode endringer i mannen og en viss selvinnsikt fra hans side om hva han holder på med og de følgene det har for barna deres. Hvis ikke bør du bare komme deg unna jo før jo heller, før barna blir ytterligere skadet av ham. Anonymkode: bd5ab...378
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #4 Skrevet 8. november 2020 Og det du spør om - andre trenger ikke å tro deg, for du selv vet hva sannheten er, og barna dine bekrefter det ved å si det eldste sier. Hva andre tror er uvesentlig. Du må beskytte barna dine, og deg selv. Anonymkode: bd5ab...378
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #5 Skrevet 8. november 2020 Er akkurat som å lese om mitt forhold. Mannen min er og helt virkelighets fjern. Nytter ikke snakke med han, hvis jeg skal ha sjangs å nå litt inn til han så må jeg sende en sms og forklare det der. Jeg orker ikke krangle med han mer, han går rett i forsvars posisjon og hever stemme nivået. skulle hatt noen å snakke med som er i samme situasjon som meg Anonymkode: 1cafe...97d
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #6 Skrevet 8. november 2020 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Er akkurat som å lese om mitt forhold. Mannen min er og helt virkelighets fjern. Nytter ikke snakke med han, hvis jeg skal ha sjangs å nå litt inn til han så må jeg sende en sms og forklare det der. Jeg orker ikke krangle med han mer, han går rett i forsvars posisjon og hever stemme nivået. skulle hatt noen å snakke med som er i samme situasjon som meg Anonymkode: 1cafe...97d Kan vi snakke? ❤ les denne linken: hva føler du? http://www.aspergerpartner.com/naar-din-asperger-aegtefaelle-benaegter-sin-tilstand.html Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #7 Skrevet 8. november 2020 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og det du spør om - andre trenger ikke å tro deg, for du selv vet hva sannheten er, og barna dine bekrefter det ved å si det eldste sier. Hva andre tror er uvesentlig. Du må beskytte barna dine, og deg selv. Anonymkode: bd5ab...378 Jeg vet 😔😔😔😔😔😔 Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #8 Skrevet 8. november 2020 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Er akkurat som å lese om mitt forhold. Mannen min er og helt virkelighets fjern. Nytter ikke snakke med han, hvis jeg skal ha sjangs å nå litt inn til han så må jeg sende en sms og forklare det der. Jeg orker ikke krangle med han mer, han går rett i forsvars posisjon og hever stemme nivået. skulle hatt noen å snakke med som er i samme situasjon som meg Anonymkode: 1cafe...97d Søk hjelp hos fagpersoner. Om dere allerede har forsøkt parterapi og det ikke har hjulpet, kom deg unna ham før det skader ungene mer! Anonymkode: bd5ab...378
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #9 Skrevet 8. november 2020 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da er det på høy tid å komme seg bort fra denne mannen før du og barna blir helt ødelagt av ham. Det eldste barnet ditt sier må du ta på alvor, for det viser at barnet ditt allerede er ganske skadet av far, tviler på seg selv og dere andre. Jeg vokste opp med en mor som tidvis hadde en annen virkelighetsoppfatning enn andre. Også der bare jeg som den nærmeste som ble utsatt for det. Der er det nok div. diagnoser inne i bildet, selv om det er ingen som kjenner henne ellers som ville trodd det, for der viser hun bare sine gode sider. Hun kunne også bli nesten paranoid, husket ikke hva som ble sagt, benektet at hun hadde sagt ting rett etter hun hadde sagt det. Det har skadet meg, og jeg måtte selv gå i behandling som voksen pga. de traumene det påførte meg (ja, psykologer mener det er traumer pga. all usikkerheten det medførte). Du har forsøkt, HI. Du fikk mannen med i terapi, men det hadde ikke effekt, og terapeuten mener tydeligvis at mannen din er resistent mot videre terapi, i hvert fall parterapi. Vil du gi ham en sjanse til så kan dere kanskje prøve en annen parterapeut. Men om det egentlig har noen hensikt, det er en helt annen sak. I så fall tror jeg du også bør ha en annen å snakke med, og lage en tidsfrist for deg selv, en maksdato hvor du må ha sett gode endringer i mannen og en viss selvinnsikt fra hans side om hva han holder på med og de følgene det har for barna deres. Hvis ikke bør du bare komme deg unna jo før jo heller, før barna blir ytterligere skadet av ham. Anonymkode: bd5ab...378 Så utrolig trist å høre om din erfaring 😔 forfedelig! Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #10 Skrevet 8. november 2020 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Søk hjelp hos fagpersoner. Om dere allerede har forsøkt parterapi og det ikke har hjulpet, kom deg unna ham før det skader ungene mer! Anonymkode: bd5ab...378 Ja. Har innsett det 😭 Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #11 Skrevet 8. november 2020 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kan vi snakke? ❤ les denne linken: hva føler du? http://www.aspergerpartner.com/naar-din-asperger-aegtefaelle-benaegter-sin-tilstand.html Anonymkode: 4610c...f79 Det kan vi ❤️ Anonymkode: 1cafe...97d
Anonym bruker Skrevet 8. november 2020 #12 Skrevet 8. november 2020 17 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja. Har innsett det 😭 Anonymkode: 4610c...f79 Forstår at det sikkert er både trist og tøft. Men det at du har innset det er jo egentlig noe du bør være glad for! Det er sikkert overveldende og føles usikkert, men når du har innsett at du må gjøre noe for å beskytte barna dine, da vet du også at du må gjøre det for å være den moren du ønsker å være. Og da må du ta situasjonen og barna og deg selv på alvor. Om mannen din skulle ha en diagnose så betyr ikke det at han likevel blir mulig å bo sammen med, spesielt ikke hvis han ikke er mottakelig for behandling. Og da er du på samme plass som nå, du må beskytte deg og barna. Kanskje han til og med kan bli en langt bedre far når han slipper det daglige stresset, at han kan takle barne i kortere doser. Få fagpersoner med deg på laget og se om dere kan finne gode løsninger. Er dere heldige så innser han selv også at han trenger hjelp og blir motivert for å gjøre noe med det. Men det at du har innsett at du må gjøre noe nå, det er egentlig bare positivt, for da kan du sette i gang Lykke til Anonymkode: bd5ab...378
Anonym bruker Skrevet 9. november 2020 #13 Skrevet 9. november 2020 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Det kan vi ❤️ Anonymkode: 1cafe...97d Hvem er du da? Anonymkode: 4610c...f79
Anonym bruker Skrevet 9. november 2020 #14 Skrevet 9. november 2020 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Forstår at det sikkert er både trist og tøft. Men det at du har innset det er jo egentlig noe du bør være glad for! Det er sikkert overveldende og føles usikkert, men når du har innsett at du må gjøre noe for å beskytte barna dine, da vet du også at du må gjøre det for å være den moren du ønsker å være. Og da må du ta situasjonen og barna og deg selv på alvor. Om mannen din skulle ha en diagnose så betyr ikke det at han likevel blir mulig å bo sammen med, spesielt ikke hvis han ikke er mottakelig for behandling. Og da er du på samme plass som nå, du må beskytte deg og barna. Kanskje han til og med kan bli en langt bedre far når han slipper det daglige stresset, at han kan takle barne i kortere doser. Få fagpersoner med deg på laget og se om dere kan finne gode løsninger. Er dere heldige så innser han selv også at han trenger hjelp og blir motivert for å gjøre noe med det. Men det at du har innsett at du må gjøre noe nå, det er egentlig bare positivt, for da kan du sette i gang Lykke til Anonymkode: bd5ab...378 Tusen takk. Ja. Jeg vet Anonymkode: 4610c...f79
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå