Dere som gikk fra 2 barn til 3! Se hit!!

[Anonym bruker]

Vi har blitt gravide. Fra før har vi to jenter på 10 og 7. Vi er ganske glad for at småbarnslivet er over, og trives med selvstendige barn. Vi er begge i krevende yrker med ledende posisjoner. Forøvrig fikk vi barn i starten av 20 åra, og er nå i 30 åra. Tanken på å gå tilbake til småbarnslivet med våkenetter, gråt, skrik, sykdommer, amming og barnevogn, barnehage - alt skremmer vettet av meg. Vi har jo selvsagt kvittet oss med alt av utstyr. Vi elsker de to vi har over alt. Vi er utrolig takknemlig for at vi fikk to. Vi kunne aldri ha tenkt oss ett barn. Vi ser hvor mye glede disse to har av hverandre. Så spørsmålet mitt til dere, kjære trebarnsmødre- helt ærlig og oppriktig: 

Hvordan var overgangen fra 2 til 3 barn?

Er dette noe dere angrer på? 

Hvis du kunne valgt, ville du gjort det samme igjen?

 

Hilsen gravid mamma 30ish, uke 5.

Anonymkode: 49a4a...df9

[Anonym bruker]

Ville helt klart valgt det samme igjen ja.

Jeg synes overgangen fra null til en var definitivt størst, så var overgangen fra en tii to ganske slitsom .

Men overgangen fra to til tre var bare koselig. 

Vi valgte å gå for nr fire også vi 🙂

Planen var to barn, men vi endte med fire. Kunne ikke tenkt meg noe annet i dag.

Barna er nå 19, 17, 13 og 11 år gamle. 

Men det å ha mange barn er ikke for alle, det tar tid, og i en fase av livet må de prioriteres.

Hva som er best for dere må nesten dere finne ut av. Uansett hva slags erfaringer andre har lever de jo ikke deres liv.. 

Anonymkode: ed282...592

[Anonym bruker]

Vi hadde barn på 14 og 19 år og trodde oss definitivt ferdig med småbarnsperiode da vår lille ooops meldte sin ankomst. Jeg hadde mye av de samme tankene og såg ikke frem til ny runde med dugnad i barnehage, våkenetter og trassalder. Men abort var egentlig aldri et tema, og han viste seg jo å være et lykketreff. Jeg var mye dårlig i svangerskapet, men når han først kom har det kun vært glede! Vi har en helt annen ro med han, og har vært heldig med at han har vært frisk og lite krevende. Jeg pleier å si st han skjønner at han har gamle foreldre som trenger å få sove (jeg var 41 da han kom). 

Eneste sorgen/angeren er at vi ikke klarte å gi han et søsken til, nærmere i alder. Etter en missed abortion og en senabort pga kromosomfeil ga vi opp og sa oss fornøyd med å ha et «enebarn» pga stor aldersforskjell. 

Dere er enda unge og jeg tenker at om dere føler at dere har kapasitet til et barn til, så vil dere absolutt ikke angre. 

Anonymkode: 67540...31f

[Anonym bruker]

De to eldste var 6 og 9 da tredjemann kom. «Merket» ham ikke i den forstand at han skled rett inn i gjengen, og de to andre var jo relativt store (som dine.) Gikk over all forventning.

Nå er tredjemann 7 år, og nummer fire er en uke gammel og sover søtt i sengen sin ❤️

Anonymkode: 721cf...231

[Anonym bruker]

Har dere begge blitt gravide? 
Da ender dere vel med 4 barn, og ikke 3.

Anonymkode: b5fd6...d9f

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har blitt gravide. Fra før har vi to jenter på 10 og 7. Vi er ganske glad for at småbarnslivet er over, og trives med selvstendige barn. Vi er begge i krevende yrker med ledende posisjoner. Forøvrig fikk vi barn i starten av 20 åra, og er nå i 30 åra. Tanken på å gå tilbake til småbarnslivet med våkenetter, gråt, skrik, sykdommer, amming og barnevogn, barnehage - alt skremmer vettet av meg. Vi har jo selvsagt kvittet oss med alt av utstyr. Vi elsker de to vi har over alt. Vi er utrolig takknemlig for at vi fikk to. Vi kunne aldri ha tenkt oss ett barn. Vi ser hvor mye glede disse to har av hverandre. Så spørsmålet mitt til dere, kjære trebarnsmødre- helt ærlig og oppriktig: 

Hvordan var overgangen fra 2 til 3 barn?

Er dette noe dere angrer på? 

Hvis du kunne valgt, ville du gjort det samme igjen?

 

Hilsen gravid mamma 30ish, uke 5.

Anonymkode: 49a4a...df9

Har ikke samme aldersforskjell på barna som deg men har 3 barn. Mine er 19,15 og 10 år.

Ville aldri vært foruten lillesnupp,har alltid ville ha 3 barn. 

En kan ikke angre på de man får ...Forstår usikkerheten og sjokket hvis den siste ‘lurte seg med på kjøpet’.

Alt kommer til å roe seg når dere har blitt vandt med tanken.

Lykke til:)

 

Anonymkode: 193b4...a61

[Pobie]

Mine barn er tettere enn dine, men er glad for de tre vi har og ville valgt det samme igjen. Overgangen fra to til tre var myyyeee enklere enn tre ett til to. Merket knapt forskjellen egentlig. 

Samtidig ser jeg jo at livet hadde vært enklere med kun to barn, men det samme kan jo sies om ett barn vs to barn, eller ingen barn vs barn. Det kommer jo an på hva man vil og hva man gjør utav det.

Det er en kort periode av livet. De to dere har er store nok til å hjelpe til med babyen og glede seg over den. Det hjelper masse. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har blitt gravide. Fra før har vi to jenter på 10 og 7. Vi er ganske glad for at småbarnslivet er over, og trives med selvstendige barn. Vi er begge i krevende yrker med ledende posisjoner. Forøvrig fikk vi barn i starten av 20 åra, og er nå i 30 åra. Tanken på å gå tilbake til småbarnslivet med våkenetter, gråt, skrik, sykdommer, amming og barnevogn, barnehage - alt skremmer vettet av meg. Vi har jo selvsagt kvittet oss med alt av utstyr. Vi elsker de to vi har over alt. Vi er utrolig takknemlig for at vi fikk to. Vi kunne aldri ha tenkt oss ett barn. Vi ser hvor mye glede disse to har av hverandre. Så spørsmålet mitt til dere, kjære trebarnsmødre- helt ærlig og oppriktig: 

Hvordan var overgangen fra 2 til 3 barn?

Er dette noe dere angrer på? 

Hvis du kunne valgt, ville du gjort det samme igjen?

 

Hilsen gravid mamma 30ish, uke 5.

Anonymkode: 49a4a...df9

Hadde tatt abort om jeg kunne velge igjen.

Anonymkode: 8b359...982

[Anonym bruker]

Vi fikk tredje barn når søstrene var 5 og 7 år. Graviditeten var ikke planlagt og vi hadde, som dere, arvet bort alt av utstyr. Det var veldig «lett» å få lillesøster. Med eldste var alt nytt med å bli mamma. Med mellomste var det travelt med to små. Nå har det vært mere kos og jeg har hatt veldig mye hjelp i storesøstrene. 
Utstyrsmessig så har vi kjøpt lite nytt denne gangen. Bilstoler og madrasser, samt noen små plagg her og der er nytt. Ellers har jeg kjøpt brukt og ikke minst arvet mye. Jeg er med i forskjellige kjøp og salg av barneklær/barneutstyr grupper på Facebook og sjekker Finn.no. 
Graviditeten var fysisk tyngre, men psykisk lett. Jeg var ikke så stressa over det ene eller det andre som jeg var med de to første. Generelt mere avslappet. 
 

Anonymkode: 64bd0...44d

[Anonym bruker]

Fikk mitt tredje barn da de to eldste var på samme alder som dine. Synes de første tre mnd. var tøffe. Men, det var fordi han hele tiden måtte ha kroppskontakt. 
Dette gikk jo seg til, og vi endte faktisk opp med 5 barn. Nå som yngste er 10 år, nyter jeg å være ferdig med småbarn. 
Er bare du som kan finne ut om du vil ha et barn til. Vårt 5. var ikke planlagt, men jeg klarte ikke å gjennomføre en abort. Angrer ikke på det i dag!

Anonymkode: f8616...9f2

[Anonym bruker]

Nå ville vi ha tre barn og nummer 2 var ikke så stor da nummer 3 ble født. Synes overgangen var uproblematisk. Koste meg veldig med nummer 3. Jeg klarte i større grad å nyte det rolige tempoet i permisjonstiden. Nå er minste 5 år og det er så deilig med en liten kosejente når tenåringshormonene raser fritt hos eldste.

 

Anonymkode: 30c4b...21c

[Anonym bruker]

Jeg syntes overgangen fra 2-3 var verst. Mye mer ro og trygg i seg selv. Men det skjer noe med hele familiedynamikken. Ville aldri vært foruten nr.3. Men det er mer hektisk og du har akkurat et par hender for lite. 

Anonymkode: 27d87...05c

[amandine]

Fra den andre siden av småbarnslivet, nå er jeg der hvor nr 1 og 2 snart flytter ut. Jeg er evig takknemlig for at det kom en uplanlagt attpåklatt noen år etter de andre, for nå får jeg og herr Gubbe en mykere overgang til resten av livet... 

[Gjest]

Nummer 3 var en overraskelse. Vi merket ikke mye til ham, han var bare en «pølse i slaktetida» som de sier. Snill fyr. Det anbefales å ha tre, mer dynamikk i flokken da! 

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har blitt gravide. Fra før har vi to jenter på 10 og 7. Vi er ganske glad for at småbarnslivet er over, og trives med selvstendige barn. Vi er begge i krevende yrker med ledende posisjoner. Forøvrig fikk vi barn i starten av 20 åra, og er nå i 30 åra. Tanken på å gå tilbake til småbarnslivet med våkenetter, gråt, skrik, sykdommer, amming og barnevogn, barnehage - alt skremmer vettet av meg. Vi har jo selvsagt kvittet oss med alt av utstyr. Vi elsker de to vi har over alt. Vi er utrolig takknemlig for at vi fikk to. Vi kunne aldri ha tenkt oss ett barn. Vi ser hvor mye glede disse to har av hverandre. Så spørsmålet mitt til dere, kjære trebarnsmødre- helt ærlig og oppriktig: 

Hvordan var overgangen fra 2 til 3 barn?

Er dette noe dere angrer på? 

Hvis du kunne valgt, ville du gjort det samme igjen?

 

Hilsen gravid mamma 30ish, uke 5.

Anonymkode: 49a4a...df9

Mine to eldste var 7 og 9 år da tredjemann ble født. Overgangen fra to til tre barn gikk veldig bra, mye pga at de to eldste var så store. Jeg synes overgangen fra et til to barn var verst og spesielt siden de to eldste kun har 2 år mellom seg. To bleiebarn, to barn i bhg osv. Nå er yngste snart 4 år og de to eldste er helt supre med lillebroren sin. De tar han meg seg ut på lekeplassen, kjempe flink til å leke med han og bare det er jo avlastning i seg selv. De gjør det helt frivillig før noen tror jeg tvinger de😅 

Jeg kunne lett gjort det igjen og kunne godt tenkt meg et barn til, men det har vi ikke økonomi til dessverre. 

Anonymkode: 7e325...d5b

[Anonym bruker]

Njæ antallet har ikke vært stor overgang. Har man barn, så har man det som følger med barn uansett antall.

Det som var «overgang» var å gå tilbake til babytid og småbarnsliv. Barnehage er deilig, men er ikke begeistret for våkenetter, bleier osv. Haaaater det😂 men nå er minste straks 2 år og da hjelper det litt:) og det går fort! Fortere og fortere med hver unge man får.
 

mine var 4 og 7 når siste kom. Store nok at ikke de trengte like mye hjelp til alt osv. Det var bra for vår del, da siste hadde kolikk og ikke sov noe særlig før 1,5 år. Har heldigvis den erfaringen med førstemann og, så da gikk vi ikke ned i kjelleren pga det

Gikk helt greit å starte på nytt, men hadde lave forventninger fra før av😅 antallet var ikke no overgang... litt mer klesvask.

Tiden går og de vokser til også blir det den nye normalen 😊👌🏻

Anonymkode: 21b59...caa

[Anonym bruker]

Mine var 6 og 8 år når minste kom, var riktignok planlagt da. Det gikk supert, beste barseltiden jeg hadde. Nå er de hhv 12, 10 og 4 år og leker og krangler om hverandre😂 de store er flinke til å ta vare på lillesøster og forguder henne. Hun fulgte bare med på alt, var egentlig ikke noe stress. Alltid slitsimt med våkenetter, men det varte bare i 4 uker så sov hun rundt, sånn som de andre, så heldige der. Vi hadde kun sprinkelseng igjen fra de andre, så da kjøpte vi alt brukt.

Angrer ikke på noe, men ser jo at mye går på minste sine primisser, men det går stort sett veldig bra. 

Hvis jeg skulle valgt på nytt så hadde det kanskje vært greit med litt kortere tid i mellom de, ikke 2 år, men kanskje 4, så de hadde vært litt mer jevngamle. Men vi trodde vi var ferdige på to, men det endret seg😊

Anonymkode: d8999...620

[Den perfekte mor, påan igjen]

Mine er 14 og 16, og minstemann 7 mnd. Vel er det med ny mann, men det er likevel på an igjen. Angrer ikke, for han er helt herlig. Men det er klart at våkenetter og at man er så «ufri» kjennes jo. De eldre barna er helt gull når det gjelder avlastning, bare det å kunne ta seg en tur alene på butikken eller i dusjen er jo mulig så lenge de er hjemme.

[Anonym bruker]

Med så store søsken går dette sikkert veldig fint. Vi hadde en fireåring og fikk tvillinger, det var mye kav med tvillingene og den eldste var sjalu. Nå er alle skolebarn og det blitt mye greiere. Skulle taklet en baby, men for oss holder det med tre 👍🏻

Anonymkode: b2909...999