Ungdom og digitalt liv

[Anonym bruker]

Flere som føler at Apple har frarøvet foreldrene barna deres? De lever av og for skjermer i alle størrelser, gaming og musikk. Skal du få kontakt med de må du lete de opp og kakke de på skulderen. Å rope at middagen er klar nytter ikke, de har alltid ørepropper. 

Vet at det er noe som heter skjermtid osv. Tror ikke alle har samme typen unger, det funker bare ikke, alltid noen å vise til som er verre. Og vi blir verdens verste foreldre osv. Jeg føler at den generasjonen som vokser opp i dag får sin oppdragelse fra forvokste barnslige ungdommer på youtube. Vi foreldre kan ikke konkurrere mot dette.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 43bd7...b71

[Anonym bruker]

Ja, det begynte med EDB, ble mer og mer da internett kom, og sosiale medier ble toppen av kransekaka.

Jeg føler ikke at Apple har stjålet barna mine, men det er helt klart en generasjon som vokser opp nå og er litt prøvekaniner i den digitale verdenen. De vokser til og må selv finne en riktig balanse på bruken av alle sine skjermer.

Vi snakker en del om det hel hjemme, at skjermene kan tilføre oss mye positivt, men det er en del de ikke kan gi oss også. Latt barna kjenne litt på hvor mutt og innesluttet man blir når man har sittet for lenge på skjerm, og hvor positivt det er for kropp og sinn å faktisk møte noens blikk, få et smil, si hei til noen ansikt til ansikt og ikke bare gjennom en skjerm. Bevisstgjøre forskjellen det gjør for humøret å faktisk få "live" tilbakemeldinger fra andre når man har en samtale osv.

Vi kan sette grenser når de er små, nekte de å bruke skjerm ditt og datt, men de blir større og må finne denne balansen selv.

Mine to eldste er 17 og 19 år nå, og det er begrenset hva jeg kan bestemme lenger, de må nå finne sin egen vei. De sier begge to at skjermfrie måltider er en selvfølge for dem og sånn vil de også oppdra sine barn, snakke sammen og ha måltidene som er sosial arena for familien. Så selv om de i perioder har vært sure fordi de ikke får ha telefonen/nettbrettet ved bordet så ser de nå selv at det er positivt å ikke ha det.

Men mye må de finne ut av selv, og det er spennende å se hvordan denne generasjonen og den neste blir. Det som bekymrer meg mest er at kreativiteten blir borte, for man har alltid en skjerm som kan underholde seg, og da trenger man ikke finne på noe kreativt selv...

Anonymkode: cddb4...d70

[sug lut]

Hadde du hatt ryggrad hadde du hatt unger med et liv utenfor skjermen. Å skylde på alt utenforstående er bare ansvarsfraskrivelse.

[Bie-damen]

4 timer siden, sug lut skrev:

Hadde du hatt ryggrad hadde du hatt unger med et liv utenfor skjermen. Å skylde på alt utenforstående er bare ansvarsfraskrivelse.

Det var å ta litt hardt i. Men du kan fint sette noe klare grenser, som du IKKE

[Bie-damen]

Akkurat nå, Bie-damen skrev:

Det var å ta litt hardt i. Men du kan fint sette noe klare grenser, som du IKKE

firer på...

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror ikke alle har samme typen unger, det funker bare ikke, alltid noen å vise til som er verre.

Alle har vel ikke samme typen foreldre heller. Noen har f eks tafatte og blasse foreldre som ikke bestemmer i sitt eget hjem.

Anonymkode: 0a73a...f4e

[Anonym bruker]

Her har jeg alltid satt regler for skjermtid. Sønnen min har vært uenig, men godtatt reglene. Men nå er han 17, og det blir vanskeligere og vanskeligere å bryte denne trenden. Jeg kan selvsagt gå inn å klippe ledningen på rommet hans, men det vil nok skalpe større problemer enn det faktum at han bruker mye tid på skjerm/på spill.

Hos oss er det heller ikke lov å se på skjerm ved bordet. Det er en regel alle følger.

Drt som bekymrer meg aller mest, er st de aldri er helt alene med tankene og følelsene sine. Npr han blir sint, frustrert, lei seg eller glad, så bruker han skjerm. Jeg ser ikke for meg at han ligger å reflekterer over ting, slik vi var nødt til å gjøre da vi var unge. Npr vi satt på bussen eller hadde lagt oss. Da kunne vi ligge å tenke på ting. Nå tar skjermen over disse stundene også...

Anonymkode: 2e4cb...cef

[Anonym bruker]

18 timer siden, sug lut skrev:

Hadde du hatt ryggrad hadde du hatt unger med et liv utenfor skjermen. Å skylde på alt utenforstående er bare ansvarsfraskrivelse.

Men det er jo nesten ingenting som har vært lov for ungdom siden mars. Det er oppfordret til å sitte hjemme og ikke ha fysisk kontakt med andre. Selvfølgelig er ikke ungdom interessert i å være bestevenner med foreldrene sine og finne på masse ting med dem. 

Anonymkode: efbc5...5d4

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det begynte med EDB, ble mer og mer da internett kom, og sosiale medier ble toppen av kransekaka.

Jeg føler ikke at Apple har stjålet barna mine, men det er helt klart en generasjon som vokser opp nå og er litt prøvekaniner i den digitale verdenen. De vokser til og må selv finne en riktig balanse på bruken av alle sine skjermer.

Vi snakker en del om det hel hjemme, at skjermene kan tilføre oss mye positivt, men det er en del de ikke kan gi oss også. Latt barna kjenne litt på hvor mutt og innesluttet man blir når man har sittet for lenge på skjerm, og hvor positivt det er for kropp og sinn å faktisk møte noens blikk, få et smil, si hei til noen ansikt til ansikt og ikke bare gjennom en skjerm. Bevisstgjøre forskjellen det gjør for humøret å faktisk få "live" tilbakemeldinger fra andre når man har en samtale osv.

Vi kan sette grenser når de er små, nekte de å bruke skjerm ditt og datt, men de blir større og må finne denne balansen selv.

Mine to eldste er 17 og 19 år nå, og det er begrenset hva jeg kan bestemme lenger, de må nå finne sin egen vei. De sier begge to at skjermfrie måltider er en selvfølge for dem og sånn vil de også oppdra sine barn, snakke sammen og ha måltidene som er sosial arena for familien. Så selv om de i perioder har vært sure fordi de ikke får ha telefonen/nettbrettet ved bordet så ser de nå selv at det er positivt å ikke ha det.

Men mye må de finne ut av selv, og det er spennende å se hvordan denne generasjonen og den neste blir. Det som bekymrer meg mest er at kreativiteten blir borte, for man har alltid en skjerm som kan underholde seg, og da trenger man ikke finne på noe kreativt selv...

Anonymkode: cddb4...d70

Finnes det mennesker som sitter ved bordet sammen med andre, og samtidig har en skjerm der? Det virker jo som at skjermfrie måltider er revolusjonerende. Det er en selvfølge, uansett alder spør du meg. Og jeg var naiv nok til å tro det var en selvfølge i alle hjem. Møblert eller ei. 

Anonymkode: 0890d...bc5