Jeg klarer ikke gå

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke gå fra samboeren min fordi jeg gruer meg til smerten drt påfører barnet vårt. Jeg har blitt alt for lenge og det har vært slutt lenge, men jeg klarer ikke gå. Hva er galt med meg!! Det er usunt og dårlig, men da jeg gjorde det slutt ble han plutselig super-pappa og skal nå ha 50/50. Jeg har ikke noe problem med det om en stund, men det må tilvennes. Problemet mitt er at han vil ha 50/50 med en gang. Barnet vårt har sovet borte fra meg noen helger opp igjennom årene, men aldri mer enn 3 og bare det var sårt for hen. Han forstår ikke at dette ikke kan være barnets beste å begynne saktere enn rett på 50. Om han fortsetter å være super pappa så skal han såklart få 5050 på sikt. Jeg vil ikke at barnet vårt skal se han mindre enn det de begge trenger. Vi har vært på fvk, men kommer ingen vei. Han sier vi kan starte på 50 og at vi kan være mye sammen med middag å sånn, jeg vet ikke om det kan gjøre vondt verre ved at jeg må dra og barnet må være igjen uten meg e.l... Men mest av alt er jeg så redd for å se om hen knekker helt når vi forteller at vi skal flytte fra hverandre. Jeg utsetter og utsetter og får meg ikke til å gjøre det. Jeg er feig. Han har jobbet mye borte og ikke vært ordentlig påkobla pappa når han hr vært hjemme heller. Først da jeg gjorde det slutt skrudde han på bryteren og ble den pappaen jeg drømte om hele veien.så barnet sier jo selv "det har vært deg og meg fra jeg var baby mamma".

Det er kjørt for vår del, men jeg klarer bare ikke si det. Redd for å knuse hen. Jeg vet barn er tilpasningsdyktig, men å gå direkte på syv overnattinger uten meg er vel ikke det beste for hen som aldri har gjort det før? Eller har noen der ute erfaring med dette? Alle råd tas i mot med takk. 

Beklager rotete innlegg. Bare knust. 

 

Anonymkode: e430c...5b6

[Anonym bruker]

Jeg ville gått og i mekling gjort det klart at du har vært barnets hovedomsorgsperson siden barnet ble født, at far hele tiden (bortsett fra en kort periode nå) har vært en mye fraværende far og at barnet trenger tid for å omstille seg til å bare forholde seg til far, slik 50-50 krever av barnet. Jeg ville gjort det veldig klart at du er åpen for 50-50 på sikt, men at det i begynnelsen er viktig for barnet å beholde tilknytningen til deg, siden bruddet uansett blir tøft for barnet, men at du selvfølgelig vil jobbe for at dere kan utvide samvær til 50-50 etterhvert, så lenge det gjøres på barnets vilkår og til barnets beste. Legger du det frem slik viser du at du tenker på barnets beste, og at du ønsker at far skal ha samvær, og gjerne 50 % etterhvert, men at det må skje på barnets premisser. Snakk rolig og saklig, og gjenta gjerne deg selv om far begynner å krangle. Du trenger ikke gå inn i alle hans ev. argument og påstander, bare vise til at han ikke har vært der for barnet, at barnet er langt mindre tilknyttet og trygg på ham, og at du mer enn gjerne ønsker at dere kan få 50-50 samvær, men da etterhvert, slik at barnet får tid til å tilpasse seg og far blir mer vant med å ta ansvar og at barnet blir nærere knyttet til far. Bare gjenta, det har ikke noe særlig å si at han nylig har snudd om, for det er ikke lang nok tid for barnet. Du kan også si at du synes det er kjempebra at han omsider har begynt å ta ansvar for forholdet til barnet, og at det også er positivt for barnet, men at det likevel er til barnets beste at det får stabil base hos deg med det samme, og så at dere utvider fars samvær i takt med det som passer barnet. Gjenta dette i lignende varianter.

Kanskje lurt om du får noen å snakke med, f.eks. timer alene på familievernkontoret. Du kan også bruke legen din eller kommunens psykiatriske sykepleier.

 

Anonymkode: e4897...cfc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville gått og i mekling gjort det klart at du har vært barnets hovedomsorgsperson siden barnet ble født, at far hele tiden (bortsett fra en kort periode nå) har vært en mye fraværende far og at barnet trenger tid for å omstille seg til å bare forholde seg til far, slik 50-50 krever av barnet. Jeg ville gjort det veldig klart at du er åpen for 50-50 på sikt, men at det i begynnelsen er viktig for barnet å beholde tilknytningen til deg, siden bruddet uansett blir tøft for barnet, men at du selvfølgelig vil jobbe for at dere kan utvide samvær til 50-50 etterhvert, så lenge det gjøres på barnets vilkår og til barnets beste. Legger du det frem slik viser du at du tenker på barnets beste, og at du ønsker at far skal ha samvær, og gjerne 50 % etterhvert, men at det må skje på barnets premisser. Snakk rolig og saklig, og gjenta gjerne deg selv om far begynner å krangle. Du trenger ikke gå inn i alle hans ev. argument og påstander, bare vise til at han ikke har vært der for barnet, at barnet er langt mindre tilknyttet og trygg på ham, og at du mer enn gjerne ønsker at dere kan få 50-50 samvær, men da etterhvert, slik at barnet får tid til å tilpasse seg og far blir mer vant med å ta ansvar og at barnet blir nærere knyttet til far. Bare gjenta, det har ikke noe særlig å si at han nylig har snudd om, for det er ikke lang nok tid for barnet. Du kan også si at du synes det er kjempebra at han omsider har begynt å ta ansvar for forholdet til barnet, og at det også er positivt for barnet, men at det likevel er til barnets beste at det får stabil base hos deg med det samme, og så at dere utvider fars samvær i takt med det som passer barnet. Gjenta dette i lignende varianter.

Kanskje lurt om du får noen å snakke med, f.eks. timer alene på familievernkontoret. Du kan også bruke legen din eller kommunens psykiatriske sykepleier.

 

Anonymkode: e4897...cfc

Takk for langt og utfyllende svar. Han sier selv at barnet nå er såpass vant med han at dette skal gå fint. (å gå rett på). Han forstår ikke at å skru på knappen den siste tiden ikke veier opp for fire år med selvprioritering. Kanskje jeg skal få en egen time ja, det var lurt. 

Jeg har allerede sagt ja til mer samvær enn jeg er bekvem med, men som jeg tror barnet kan klare..  Men fader å, han har aldri vært engasjert eller til stedet og NÅ er det 50/50. Sinnsykt. Håper bare denne på-knappen forblir på og at han ikke gjør det for å straffe meg. Unner barnet vårt den pappan han er nå. 

Redd for at han beholder hen mer en de dagene jeg mener er forsvarlig, bare fordi han har ikke mye "rett" på barnet. 

Ts

Anonymkode: e430c...5b6

[Anonym bruker]

Gå likevel. Eneste rådet jeg har å gi. Møt opp på fvk og argumenter på hvorfor du skal ha mer. Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 61ce1...628

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for langt og utfyllende svar. Han sier selv at barnet nå er såpass vant med han at dette skal gå fint. (å gå rett på). Han forstår ikke at å skru på knappen den siste tiden ikke veier opp for fire år med selvprioritering. Kanskje jeg skal få en egen time ja, det var lurt. 

Jeg har allerede sagt ja til mer samvær enn jeg er bekvem med, men som jeg tror barnet kan klare..  Men fader å, han har aldri vært engasjert eller til stedet og NÅ er det 50/50. Sinnsykt. Håper bare denne på-knappen forblir på og at han ikke gjør det for å straffe meg. Unner barnet vårt den pappan han er nå. 

Redd for at han beholder hen mer en de dagene jeg mener er forsvarlig, bare fordi han har ikke mye "rett" på barnet. 

Ts

Anonymkode: e430c...5b6

Selv om han ikke forstår at det han har gjort siste tiden ikke er nok, så vil fagfolk forstå det.

Ingen vil anbefale 50-50 når far har hatt så lite med barnet å gjøre, bortsett fra absolutt siste tiden. Men vil far trumfe det gjennom, så be ham om å gå til retten. Der vil han ikke få medhold nå.

Igjen, hold deg saklig og rolig hele tiden, ikke la ham få dra deg inn i masse diskusjoner og annet prat, bare bli en "papegøye" hvor du gjentar det samme på ulike måter. Si at du gjerne gjentar deg selv, at du er positiv til 50-50, men da på barnets premisser, og at et brudd mellom dere vil bli en stor omstilling, barnet trenger mest mulig stabilitet, inntil barnet er blitt vant med å være alene med far, noe det hittil ikke har vært. Du kan også spørre om han ikke er enig i at det viktigste nå er å få til en samværsordning som er best mulig for barnet, og så la ting utvikle seg slik at det skjer i et tempo som passer barnet? Han vil trolig da svare at det er det han tenker på, men da gjentar du bare det over igjen, at han inntil helt nylig ikke har vært særlig delaktig i barnets liv, at barnet er mest knyttet og trygg på deg, og ikke trygg nok og vant nok med far til 50-50 nå, men at du har god tro på at dere vil få til en 50-50 løsning, på barnets premisser, om dere nå tar tilvenningen i det tempoet som er best for barnet.

Kom deg ut jo før jo heller, for jo lenger du bor der jo mer kan du risikere å bli manipulert av ham. Så kom deg unna

Anonymkode: e4897...cfc

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gå likevel. Eneste rådet jeg har å gi. Møt opp på fvk og argumenter på hvorfor du skal ha mer. Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 61ce1...628

5 år. 

Anonymkode: e430c...5b6

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv om han ikke forstår at det han har gjort siste tiden ikke er nok, så vil fagfolk forstå det.

Ingen vil anbefale 50-50 når far har hatt så lite med barnet å gjøre, bortsett fra absolutt siste tiden. Men vil far trumfe det gjennom, så be ham om å gå til retten. Der vil han ikke få medhold nå.

Igjen, hold deg saklig og rolig hele tiden, ikke la ham få dra deg inn i masse diskusjoner og annet prat, bare bli en "papegøye" hvor du gjentar det samme på ulike måter. Si at du gjerne gjentar deg selv, at du er positiv til 50-50, men da på barnets premisser, og at et brudd mellom dere vil bli en stor omstilling, barnet trenger mest mulig stabilitet, inntil barnet er blitt vant med å være alene med far, noe det hittil ikke har vært. Du kan også spørre om han ikke er enig i at det viktigste nå er å få til en samværsordning som er best mulig for barnet, og så la ting utvikle seg slik at det skjer i et tempo som passer barnet? Han vil trolig da svare at det er det han tenker på, men da gjentar du bare det over igjen, at han inntil helt nylig ikke har vært særlig delaktig i barnets liv, at barnet er mest knyttet og trygg på deg, og ikke trygg nok og vant nok med far til 50-50 nå, men at du har god tro på at dere vil få til en 50-50 løsning, på barnets premisser, om dere nå tar tilvenningen i det tempoet som er best for barnet.

Kom deg ut jo før jo heller, for jo lenger du bor der jo mer kan du risikere å bli manipulert av ham. Så kom deg unna

Anonymkode: e4897...cfc

Takk. 

Er allerede langt over manipulert.

Men skal forsøke å holde meg saklig, skulle ønske vi kunne holde det ryddig. Ville ikke at det skulle bli stygt, rart hvordan alle andre ser og vet han ikke har vært der, men selv mener han at han har vært like mye til stedet og at de nå haren super-relasjon som er sterk nok (pga 6mnd superdad). 

Møøøkk. 

Anonymkode: e430c...5b6

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. 

Er allerede langt over manipulert.

Men skal forsøke å holde meg saklig, skulle ønske vi kunne holde det ryddig. Ville ikke at det skulle bli stygt, rart hvordan alle andre ser og vet han ikke har vært der, men selv mener han at han har vært like mye til stedet og at de nå haren super-relasjon som er sterk nok (pga 6mnd superdad). 

Møøøkk. 

Anonymkode: e430c...5b6

Da tenker jeg du rett og slett må komme deg unna så fort som mulig. Slik manipulasjon blir ikke bedre. Du blir ødelagt av det, og du risikerer at han vil bruke småting fra tiden nå og fremover, vri dem og bruke ting mot deg. Ikke gi ham det.

Beslutningen er tatt, nå må du bare gjennomføre.

Fortell dine nære nå i helgen at du må komme deg unna mannen, og be dem om hjelp, om du trenger det. Og så bretter du opp ermene og gjør det du må for å komme deg unna ham!

Er han psykisk voldelig kan du også kontakte krisesenter og få råd og hjelp der.

Anonymkode: e4897...cfc

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk. 

Er allerede langt over manipulert.

Men skal forsøke å holde meg saklig, skulle ønske vi kunne holde det ryddig. Ville ikke at det skulle bli stygt, rart hvordan alle andre ser og vet han ikke har vært der, men selv mener han at han har vært like mye til stedet og at de nå haren super-relasjon som er sterk nok (pga 6mnd superdad). 

Møøøkk. 

Anonymkode: e430c...5b6

Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: 9e8a5...00a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: 9e8a5...00a

5 år. 

Anonymkode: e430c...5b6

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da tenker jeg du rett og slett må komme deg unna så fort som mulig. Slik manipulasjon blir ikke bedre. Du blir ødelagt av det, og du risikerer at han vil bruke småting fra tiden nå og fremover, vri dem og bruke ting mot deg. Ikke gi ham det.

Beslutningen er tatt, nå må du bare gjennomføre.

Fortell dine nære nå i helgen at du må komme deg unna mannen, og be dem om hjelp, om du trenger det. Og så bretter du opp ermene og gjør det du må for å komme deg unna ham!

Er han psykisk voldelig kan du også kontakte krisesenter og få råd og hjelp der.

Anonymkode: e4897...cfc

Hvordan gjør jeg det mtp samvær evt da da? Redd han ikke leverer barnet tilbake til meg før det har gått en uke. Og holder jeg igjen barnet vil det savne pappan sin. 

Har vært i kontakt med krisesenteret. 

Anonymkode: e430c...5b6

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

5 år. 

Anonymkode: e430c...5b6

50/50 er ikke anbefalt før skolealder 

Anonymkode: ae146...661

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan gjør jeg det mtp samvær evt da da? Redd han ikke leverer barnet tilbake til meg før det har gått en uke. Og holder jeg igjen barnet vil det savne pappan sin. 

Har vært i kontakt med krisesenteret. 

Anonymkode: e430c...5b6

Kanskje du bør be krisesenter om hjelp igjen, kanskje du og barnet kan få bo der. De kan hjelpe deg videre, skaffe deg hjelp osv.

Dere skal ha skriftlige avtaler om samvær, og om far bryter dem så må du bare ta kampene.

Kontakt krisesenteret igjen, for det virker som om du er preget av å ha blitt manipulert av ham. Da kan du trenge hjelp for å komme deg unna ham og for å se mulighetene du har fremover og hva som er best for barnet og deg å gjøre.

Ring krisesenteret i morgen!

Anonymkode: e4897...cfc

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dette er tøft og du får en hard og lang vei å gå. Og selv om far sier 50% så er det langt fra sikkert at familievernkontoret anbefaler det på en mekling. Men, når jeg leser svarene dine så stusser jeg på ett par av kommentarene dine. Du skrivet at du har gitt mer samvær enn du er bekvemt med, men som du vet barnet vil håndtere? Holdet du igjen barnet, så vil savnet etter far bli stort? Det aller viktigste i diskusjonen ang samvær er ikke hva du er komfortabel med. Det er hva som er best for barnet. Fokuser på det og bruk heller det som ett argument. Spesielt med en far som har vært mye bort. Du fikset dette...💪🏻

Anonymkode: 07620...166

[Anonym bruker]

Jeg tror dette går mer på din frykt enn barnets. Barnet vet godt hvem faren er, og kjenner han. At barnet sier at det har vært dere to fra det ble født, kommer fra et sted. Mulig du har snakket om dette ubevisst med barnet, eller barnet har overhørt en samtale. 
Da eksen og jeg skilte lag, så hadde ikke barna sett han på 6 mnd. De hadde ikke vært uten meg en eneste natt i sine korte liv. Men det gikk helt fint å være på samvær med far. 

Anonymkode: 2c359...f09

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg tror dette går mer på din frykt enn barnets. Barnet vet godt hvem faren er, og kjenner han. At barnet sier at det har vært dere to fra det ble født, kommer fra et sted. Mulig du har snakket om dette ubevisst med barnet, eller barnet har overhørt en samtale. 

 

«Kommer fra et sted»? Det kommer vel fra ungens egen erfaring.

Anonymkode: 9e8a5...00a

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

«Kommer fra et sted»? Det kommer vel fra ungens egen erfaring.

Anonymkode: 9e8a5...00a

Barnet husker vel ikke slikt fra da det var baby, så da vil jeg tro at det ikke kommer fra barnet selv

Anonymkode: 2c359...f09

[Anonym bruker]

Ofte går det lettest om du tar minste motstands vei.

Søsteren min ble skilt og der også forlangte mannen 50%, men der også var det hun som hadde tatt det meste av oppfølging og det viste seg ganske fort at han hadde gjort det for å slippe bidrag... Han evnet ikke å følge opp, turdager, lekser, riktige klær osv, han klarte det ikke.

Barnehagen og skolen sa jo ifra til henne, men hun svarte hver gang at det som skjer i pappauker må dere ta med pappaen. Ungene fikk både mat og det de trengte for å ha det bra, det var ikke omsorgssvikt så de ikke hadde det bra, men all "klagingen" fra barnehage og skole gjorde at han spurte henne om han ikke kunne bli helgepappa for han orket ikke alt dette styret i hverdagen.

Det høres litt ut som mannen din også er litt der?

Jeg tror barnet ditt kommer til å takle helt fint å være hos pappa halve tiden, rettferdighetsprinsippet står sterkt hos barna, og de har gjerne venner som bor annenhver uke hos foreldrene så dette er ikke ukjent for dem. Så får heller du være litt på tilbudssiden mot far "Du må bare si ifra om det blir litt mye, for jeg skjønner jo det med den VIKTIGE jobben du har og alle KRAVENE som stilles til deg der også at du kan bli sliten. Jeg kan godt ha Lukas litt mer om det er uker det blir for mye for deg"

Noen menn blir lettere å håndtere om du stryker de medhårs enn mothårs....

Anonymkode: 68326...371