Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #1 Skrevet 29. oktober 2020 Og hvilket nummer i rekken var i så tilfelle det? Altså, at du i retrospekt skulle ønske du ikke fikk det siste barnet. Anonymkode: ae3e6...72f
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #2 Skrevet 29. oktober 2020 Vi bikket over på barn 4. Ikke planlagt og ble gravid på prevensjon. Vurderte sterkt abort, men klarte ikke. Tror nesten ikke jeg har elsket noen så høyt som henne, men det ble for mye for oss. Anonymkode: 6eb31...55e
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #3 Skrevet 29. oktober 2020 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Vi bikket over på barn 4. Ikke planlagt og ble gravid på prevensjon. Vurderte sterkt abort, men klarte ikke. Tror nesten ikke jeg har elsket noen så høyt som henne, men det ble for mye for oss. Anonymkode: 6eb31...55e Nøyaktig dette, 100 % likt. Vår nr 4 har akkurat fått ADHD-diagnosen, noe som var godt-vondt. Godt fordi det bekrefter mistanken og opplevelsen av at hun er ekstremt krevende, og vondt fordi det gjør livet hennes vanskeligere. Vi kunne aldri vært henne foruten, men det ble egentlig for mye for oss. Anonymkode: 8e6c1...396
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #4 Skrevet 29. oktober 2020 Det har ingenting med barnet å gjøre, men jeg ble syk i svangerskapet og det viste seg å være kronisk sykdom som jeg flere år senere ble ufør pga. Det kan hende jeg hadde blitt syk uansett, men det å bli syk i svangerskapet og være syk første årene med fire barn var tøft. Angrer ikke et sekund på henne, elsker henne herfra til evigheten og hun gjorde jo familien vår komplett, men det å få nr fire var tøffe tak for oss. Anonymkode: b3c50...350
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #5 Skrevet 29. oktober 2020 Her bikket det over med nr.3, elsker han, men ekteskapet tålte ikke mer. Anonymkode: 7c232...812
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #6 Skrevet 29. oktober 2020 Jeg ser jo selvfølgelig at det hadde vært mye enklere om vi stoppet på to. Da hadde vi alltid vært en voksen per barn og i forhold til hus, bil etc ville vi kunne klart oss med mye mindre. Koster jo en del med de barna. I tillegg til all krangling og all ulempen aldersforskjellen medfører. Men vi klarer oss likevel godt med tre. Det har ikke «bikket over». Og jeg elsker de alle like høyt 🥰 Anonymkode: b217f...d88
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #7 Skrevet 29. oktober 2020 1 time siden, Anonym bruker skrev: Vi bikket over på barn 4. Ikke planlagt og ble gravid på prevensjon. Vurderte sterkt abort, men klarte ikke. Tror nesten ikke jeg har elsket noen så høyt som henne, men det ble for mye for oss. Anonymkode: 6eb31...55e Som jeg skulle skrevet det selv! Anonymkode: dd7c2...6f4
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #8 Skrevet 29. oktober 2020 Jeg tok meg nok vann over hodet da jeg flyttet sammen med samboeren og hans barn. 5 barn tilsammen. Dine og mine. Vi har begge ekser som har laget store problemer. Og jeg sitter mest med barna. Jeg er ufør, med kronisk sykdommer, men er den som følger opp alle barna mest. Jeg er mer mamma enn mammaen til bonusbarna. Verken hun eller min eks har aldri vært på et foreldremøte, utviklingssamtsle, treninger, kamper eller oppfordrer til at barna er med venner. Eller ordnet barnebursdager, levert eller hentet om barna har vært i en. De valgte begge å flytte langt unna. Vondt at barna savner noen som ikke vil være den beste forelderen i livet dems. Tror nok ting ville vært mye lettere om vi kunne samarbeidet alle sammen, og at mine bonusbarn slapp og høre på hvor dårlig pappa de har, fra moren sin. Bli dratt inn i voksen praten. Jeg er så sliten etter mange år med konflikter fra min eks, så kom det jaggu enda en gal eks. Anonymkode: b608a...0c7
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #9 Skrevet 29. oktober 2020 38 minutter siden, Anonym bruker skrev: Her bikket det over med nr.3, elsker han, men ekteskapet tålte ikke mer. Anonymkode: 7c232...812 Så du bruker barnet som unnskyldning for at ekteskapet røyk? Det er det kvalmeste jeg har hørt.... Anonymkode: 5d714...ca8
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #10 Skrevet 29. oktober 2020 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Så du bruker barnet som unnskyldning for at ekteskapet røyk? Det er det kvalmeste jeg har hørt.... Anonymkode: 5d714...ca8 Er ikke det en ærlig sak da? Ikke alle forhold tåler barn. Anonymkode: b608a...0c7
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #11 Skrevet 29. oktober 2020 Ekteskapet vårt røyk og på nummer 3. det ble mer enn mannen klarte å håndtere. Anonymkode: 52650...b89
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #12 Skrevet 29. oktober 2020 54 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ekteskapet vårt røyk og på nummer 3. det ble mer enn mannen klarte å håndtere. Anonymkode: 52650...b89 Kan jeg spørre hva konkret som gjorde at ekteskapet røyk? Anonymkode: 20143...d9c
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #13 Skrevet 29. oktober 2020 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kan jeg spørre hva konkret som gjorde at ekteskapet røyk? Anonymkode: 20143...d9c Det er ikke én ting, men summen av alt. Han så ikke hvor krevende barnet var, jobbet 24/7 uten å ta hensyn til meg osv. Jeg ble i praksis alenemor. Nå, etter skilsmissen, har han innsett hvor han feila. Det var litt for seint. Anonymkode: 52650...b89
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #14 Skrevet 29. oktober 2020 Jeg fikk 2 barn. Jeg ønska meg alltid 2, men innså etter første at det var alt jeg hadde kapasitet til. Nummer 2 kom som en overraskelse etter sex 1 gang den ene måneden. Jeg gikk frem og tilbake på tanken om abort. Endte med og beholde og jeg elsker det barnet, men desverre så har jeg ikke kapasitet til å ta vare på 2. Så de bor hos pappaen sin og jeg ser dem annenhver helg, i samarbeid med barnevernet. Jeg angrer ikke på at jeg fikk det barnet, det og søskenet trenger hverandre og de er verdens beste venner, men jeg klarer desverre ikke å ta vare på dem akkurat nå. Men jeg elsker dem begge så høyt og jeg jobber hardt for å bli i stand til å ta vare på dem begge to. Yngste har aldri kjent på at hen tippa meg over, vi har det veldig fint når vi er sammen. Men jeg skulle ønske jeg klarte å gi mer til dem begge. Sånn situasjonen er nå så er det best for dem og bo mest hos pappa. Han er fantastisk med dem ❤️ Anonymkode: 85f6d...d47
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #15 Skrevet 29. oktober 2020 Det er da ikke noe flaut å si det? Jeg fikk 3 barn for mye. Jeg innså det bare for sent Anonymkode: 9a9fc...c07
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #16 Skrevet 29. oktober 2020 46 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er ikke én ting, men summen av alt. Han så ikke hvor krevende barnet var, jobbet 24/7 uten å ta hensyn til meg osv. Jeg ble i praksis alenemor. Nå, etter skilsmissen, har han innsett hvor han feila. Det var litt for seint. Anonymkode: 52650...b89 Hvorfor var det litt for sent? Fant du deg en ny mann? Anonymkode: 5d714...ca8
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #17 Skrevet 29. oktober 2020 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg fikk 2 barn. Jeg ønska meg alltid 2, men innså etter første at det var alt jeg hadde kapasitet til. Nummer 2 kom som en overraskelse etter sex 1 gang den ene måneden. Jeg gikk frem og tilbake på tanken om abort. Endte med og beholde og jeg elsker det barnet, men desverre så har jeg ikke kapasitet til å ta vare på 2. Så de bor hos pappaen sin og jeg ser dem annenhver helg, i samarbeid med barnevernet. Jeg angrer ikke på at jeg fikk det barnet, det og søskenet trenger hverandre og de er verdens beste venner, men jeg klarer desverre ikke å ta vare på dem akkurat nå. Men jeg elsker dem begge så høyt og jeg jobber hardt for å bli i stand til å ta vare på dem begge to. Yngste har aldri kjent på at hen tippa meg over, vi har det veldig fint når vi er sammen. Men jeg skulle ønske jeg klarte å gi mer til dem begge. Sånn situasjonen er nå så er det best for dem og bo mest hos pappa. Han er fantastisk med dem ❤️ Anonymkode: 85f6d...d47 For en flott mamma du er som innser dine svakheter og at du jobber med dem. Godt å høre deg si flotte ord om far. Di er sikkert en god mamma selv om du ikke har det daglige ansvaret. Anonymkode: 60afc...4d3
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #18 Skrevet 29. oktober 2020 Moren og faren min burde aldri fått tre barn. De kunne klart å være ok foreldre med to barn tror jeg, men tre tippet lasset for dem. Anonymkode: acb8b...5c3
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #19 Skrevet 29. oktober 2020 31 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor var det litt for sent? Fant du deg en ny mann? Anonymkode: 5d714...ca8 Nei, men jeg prøvde å reparere forholdet alene i 4 år først. Tilslutt gir man opp... Anonymkode: 52650...b89
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #20 Skrevet 29. oktober 2020 Dere får alt for lite honnør for å bringe mange barn til verden. Norge har lave fødselstall. Godt jobbet! Anonymkode: aef94...50a
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2020 #21 Skrevet 29. oktober 2020 Vi fikk vårt syvende barn for noen måneder siden, har fortsatt lyst på flere. Vet det ikke er det du spør om, men det er så forskjellig fra menneske til menneske. Anonymkode: d8812...719
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2020 #22 Skrevet 30. oktober 2020 Mamma har vel egentlig sagt at hun har fått to barn for mange, at det holder i massevis med bare to barn. Hun har fire barn. Det merkes veldig etter at vi ble myndige. Da var hennes jobb ferdig og tar lite kontakt med oss og besøker oss en gang i året. Anonymkode: a5d5c...3e3
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2020 #23 Skrevet 30. oktober 2020 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Vi fikk vårt syvende barn for noen måneder siden, har fortsatt lyst på flere. Vet det ikke er det du spør om, men det er så forskjellig fra menneske til menneske. Anonymkode: d8812...719 Skjønner du ikke hva hi spør om? Får ikke blitt klarere spørsmål. 😳 Anonymkode: 08462...19f
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2020 #24 Skrevet 30. oktober 2020 Jeg fikk to barn ganske tett, og det er to for mye for min del. Selv om jeg er kjempeglad i dem og gjør alt for at de skal ha det bra, har jeg i ettertid innsett at jeg egentlig ikke hadde lyst på barn. Jeg gjorde bare det samme som alle andre, det å få barn var egentlig en selvfølge, noe jeg gjorde fordi det var forventet av meg. Jeg burde stoppet opp og tenkt meg bedre om. Det høres sikkert grusomt egoistisk ut, men barn er ikke for alle. Anonymkode: d2554...6bc
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2020 #25 Skrevet 30. oktober 2020 Jeg burde vel egentlig ikke hatt barn. Fikk barn tidlig og kan alt i teorien. Fikk nummer to fem år etter. Fortsatt veldig god på «hvordan møte barnet» osv osv, finner på masse gøy med dem, elsker egentlig å tilbringe tid med dem og blir tålmodig og rolig når de hadde trass eller raserianfall som veldig små. Likevel er jeg såpass skadet fra egen oppvekst at jeg nok ikke er en bra mamma. Mannen må steppe inn når det topper seg for meg og ta over. Han må ta seg av det meste i flere dager til jeg er «tilbake» igjen, det være seg henting på aktiviteter, kveldsmat, lekser og få de avgårde neste dag. I slike perioder er jeg tilstede, men ikke deltagende på linje med mannen. Så kan jeg være klar igjen. Blir deg for mye for meg kan jeg bli veldig sint og det vil jeg ikke utsette barna for. Barnas far er fantastisk og det hadde ikke gått uten han. Jeg ville så gjerne få det bedre til, men innser at jeg ikke burde hatt barn. Barna er det viktigste og beste som har hendt meg og jeg ville gjort hva som helst for dem. Anonymkode: eb58b...620
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå