Når man ikke blir invitert på julefeiring?

[Anonym bruker]

Vi er fire søsken og både min mor og far er friske og oppegående. Mine foreldre har hvert år stilt sitt hjem åpent og de som ønsker kan komme dit på julefeiring. Jeg har ungene mine annen hvert år og har sagt flere ganger at de årene jeg har ungene så ønsker vi å feire sammen med familie. 

Mine foreldre har ytret ønske om at de vil dra til noen av barna i julen og det har alle forståelse for. Jeg sa i september i fjor at det er samme for meg hvor julen blir feiret men at de årene jeg har ungene så håper jeg at jeg blir invitert der besteforeldre er, da ungene har et ønske om å feire jul sammen med de. Og at julen 2020 har jeg ungene. (Jeg var hos mine foreldre i fjor med hele storfamilien uten mine barn)

pratet med min mor i dag og nå har hele familien planlagt julen og hvem som skal være hos hvem. mine foreldre skal reise til min søster og feire julen der og til min andre søster i romjulen. Alt dette er planlagt og alle vet hva de andre skal uten at vi er involvert eller invitert. 

Jeg føler dette er sårt på ungene mine sine vegne og blir lei meg. 

Min mor sier bare at sånn har de lyst å gjøre det i år og at jeg burde vært mer «på» og invitere oss selv til søsteren min. Men jeg var jo «på». Jeg nevnte jo dette for over 1 år siden og likevel blir vi «glemt». 

Jeg er alene med ungene så alle vet at jeg ikke har svigerfamilie å feire jul med. Min bror skal til svigerfamilien og det visste også min mor om. 

Jeg kjenner jeg blir lei meg på mine barns vegne. Helt greit at jeg er «det sorte får» og ikke deler deres tro (kristen) men må de ekskludere oss på julaften av den grunn? 

Kjenner jeg blir lei meg...😥 hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: d0ce6...1b6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette er sårt for deg. ❤️ Føler det samme selv. ❤️ Jeg synes de skulle ha inkludert dere, ihvertfall spurt dere om hva dere hadde av planer. 

Så da blir det bare deg og barna? 

Anonymkode: 93484...03d

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd lignende. Det er forferdelig sårende.

Mitt beste tips er å forsøke å snu tankegangen din, slutte helt å forvente noe fra dem, og rett og slett finne måter du kan få det godt på uten dem i høytider.

Det du vet pr. i dag, det er at de prioriterer hverandre. Javel, det er deres valg. Det sier egentlig ikke noe om deg, det sier dessto mye mer om dem. Du har forsøkt å være en del av familien, de inkluderer ikke deg, i hvert fall ikke i disse situasjonene. Det sier mye om dem og deres empati. Men det sier absolutt ingenting om din og dine barns verdi! At de ikke greier å sette pris på dere, det er det faktisk de som taper mest på. Du og dine barn taper egentlig ikke så mye på å slippe å omgås personer som prioriterer dere så lite i livene sine. Da har du og barna dine dessto mer å vinne på å skape dere egne tradisjoner og egne gleder og andre tilknytninger som kan gi dere mer glede og positive tilbakemeldinger, enn det familien din greier.

Jeg ville rett og slett ikke snakket mer om julen med familien, ikke nevnt noe med et ord. Men jeg ville planlagt egen jul med ungene. Det er så mye dere kan gjøre. Du har en måned på deg til å planlegge hvordan du og ungene kan gjøre førjulstiden og juletiden kjempefin for dere. Lag f.eks. en aktivitetskalender hvor dere gjør ting sammen i hverdagene. Det kan være hver dag, eller det kan være noen dager i uken. Lage julepynt, bake, ut og ake i mørket, spise kveldsmat i snøen ved å ha med pølser på termos og kakao, lage aktiviteter med venner, rebusløp, lær dere om stjernene (kjempefint å se på himmelen kalde, klare kvelder, om dere finner et sted som er litt mørkt, les om stjernetegn, og sagn og mytologi rundt stjernebilder), ha spillkvelder, gjør noe veldedig arbeid (hør med en frivillig organisasjon om det er noe dere kanskje kan bidra med). Kanskje er det en annen alenemor i området du bor i, som dere kan feire jul sammen med? (du kan spørre f.eks. lærer/bhg, helsestasjon om de vet om noen) I det minste kan dere kanskje møtes en av juledagene og gjøre noe sammen.

Tenk gjennom hvilke juletradisjoner DU og ungene dine ønsker dere i årene som kommer, hva dere kan gjøre til deres eget, og så gjennomfør det.

Hvis du greier å frigjøre deg fra forventningene til familien, så står du fritt til å skape din egen jul. Det kan føles stusselig ut og sårt i år, men jeg lover deg, det føles bedre etterhvert som du ser at du ikke er avhengig av dem for å få en fin jul. Annerledes, men det betyr ikke nødvendigvis dårligere. Ikke sammenlign med det å ha mye familie rundt heller, fokuser på det du og ungene skaper sammen, den kjærligheten og gleden dere kan ha sammen.

Anonymkode: 5bcc1...9a9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg har opplevd lignende. Det er forferdelig sårende.

Mitt beste tips er å forsøke å snu tankegangen din, slutte helt å forvente noe fra dem, og rett og slett finne måter du kan få det godt på uten dem i høytider.

Det du vet pr. i dag, det er at de prioriterer hverandre. Javel, det er deres valg. Det sier egentlig ikke noe om deg, det sier dessto mye mer om dem. Du har forsøkt å være en del av familien, de inkluderer ikke deg, i hvert fall ikke i disse situasjonene. Det sier mye om dem og deres empati. Men det sier absolutt ingenting om din og dine barns verdi! At de ikke greier å sette pris på dere, det er det faktisk de som taper mest på. Du og dine barn taper egentlig ikke så mye på å slippe å omgås personer som prioriterer dere så lite i livene sine. Da har du og barna dine dessto mer å vinne på å skape dere egne tradisjoner og egne gleder og andre tilknytninger som kan gi dere mer glede og positive tilbakemeldinger, enn det familien din greier.

Jeg ville rett og slett ikke snakket mer om julen med familien, ikke nevnt noe med et ord. Men jeg ville planlagt egen jul med ungene. Det er så mye dere kan gjøre. Du har en måned på deg til å planlegge hvordan du og ungene kan gjøre førjulstiden og juletiden kjempefin for dere. Lag f.eks. en aktivitetskalender hvor dere gjør ting sammen i hverdagene. Det kan være hver dag, eller det kan være noen dager i uken. Lage julepynt, bake, ut og ake i mørket, spise kveldsmat i snøen ved å ha med pølser på termos og kakao, lage aktiviteter med venner, rebusløp, lær dere om stjernene (kjempefint å se på himmelen kalde, klare kvelder, om dere finner et sted som er litt mørkt, les om stjernetegn, og sagn og mytologi rundt stjernebilder), ha spillkvelder, gjør noe veldedig arbeid (hør med en frivillig organisasjon om det er noe dere kanskje kan bidra med). Kanskje er det en annen alenemor i området du bor i, som dere kan feire jul sammen med? (du kan spørre f.eks. lærer/bhg, helsestasjon om de vet om noen) I det minste kan dere kanskje møtes en av juledagene og gjøre noe sammen.

Tenk gjennom hvilke juletradisjoner DU og ungene dine ønsker dere i årene som kommer, hva dere kan gjøre til deres eget, og så gjennomfør det.

Hvis du greier å frigjøre deg fra forventningene til familien, så står du fritt til å skape din egen jul. Det kan føles stusselig ut og sårt i år, men jeg lover deg, det føles bedre etterhvert som du ser at du ikke er avhengig av dem for å få en fin jul. Annerledes, men det betyr ikke nødvendigvis dårligere. Ikke sammenlign med det å ha mye familie rundt heller, fokuser på det du og ungene skaper sammen, den kjærligheten og gleden dere kan ha sammen.

Anonymkode: 5bcc1...9a9

Godt skrevet. Jeg er ikke HI, men tar det til meg likevel. 😊❤️

Det er fryktelig sårende å bli utelatt. Jeg synes det er veldig rart, siden det alltid er jeg som har stilt opp for alle andre, mens ingen hjelper meg når jeg virkelig trenger det. 

Fort gjort å tenke at det er meg det er noe galt med, men jeg skal slutte å tenke slik. Takk. ❤️

Anonymkode: 93484...03d

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gjort noe sånt mot mine barn, og det handler om at jeg selv har vært ekskludert fra julefeiring med min familie flere ganger. Attpåtil ble min eksmann alltid invitert til dem, om han hadde barn eller ikke.

Det var uendelig sårt, og jeg var utrolig lei meg mange juler.

Men jeg laget min egen jul, og lærte meg å feire slik jeg ville, også når det ikke var min tur til å ha ungene. Og jeg elsket det!

Jul slik jeg så for meg, vaske, pynte, finne fram julepynt som betydde noe for meg og ungene, og dra ut og hogge tre, noe som ikke var tradisjon i mitt barndomshjem. Lage den julematen jeg og ungene likte best, og bruke god tid på å pakke opp gaver.

Vi så Tre nøtter til Askepott, fortsatt i pysjamas og dyne i sofaen, mens vi gumlet strømpegodteri, uten at vi trengte å ta hensyn til noen.

Når jeg ikke hadde ungene, så jobbet jeg en del, men tente juletre og kongerøkelse, og nøt stillhet og det å kunne gjøre alt i mitt eget tempo.

Ja, det er sårt, men det er absolutt mulig å ha en flott jul uten familie!

Anonymkode: 1cc4d...301

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har opplevd lignende. Det er forferdelig sårende.

Mitt beste tips er å forsøke å snu tankegangen din, slutte helt å forvente noe fra dem, og rett og slett finne måter du kan få det godt på uten dem i høytider.

Det du vet pr. i dag, det er at de prioriterer hverandre. Javel, det er deres valg. Det sier egentlig ikke noe om deg, det sier dessto mye mer om dem. Du har forsøkt å være en del av familien, de inkluderer ikke deg, i hvert fall ikke i disse situasjonene. Det sier mye om dem og deres empati. Men det sier absolutt ingenting om din og dine barns verdi! At de ikke greier å sette pris på dere, det er det faktisk de som taper mest på. Du og dine barn taper egentlig ikke så mye på å slippe å omgås personer som prioriterer dere så lite i livene sine. Da har du og barna dine dessto mer å vinne på å skape dere egne tradisjoner og egne gleder og andre tilknytninger som kan gi dere mer glede og positive tilbakemeldinger, enn det familien din greier.

Jeg ville rett og slett ikke snakket mer om julen med familien, ikke nevnt noe med et ord. Men jeg ville planlagt egen jul med ungene. Det er så mye dere kan gjøre. Du har en måned på deg til å planlegge hvordan du og ungene kan gjøre førjulstiden og juletiden kjempefin for dere. Lag f.eks. en aktivitetskalender hvor dere gjør ting sammen i hverdagene. Det kan være hver dag, eller det kan være noen dager i uken. Lage julepynt, bake, ut og ake i mørket, spise kveldsmat i snøen ved å ha med pølser på termos og kakao, lage aktiviteter med venner, rebusløp, lær dere om stjernene (kjempefint å se på himmelen kalde, klare kvelder, om dere finner et sted som er litt mørkt, les om stjernetegn, og sagn og mytologi rundt stjernebilder), ha spillkvelder, gjør noe veldedig arbeid (hør med en frivillig organisasjon om det er noe dere kanskje kan bidra med). Kanskje er det en annen alenemor i området du bor i, som dere kan feire jul sammen med? (du kan spørre f.eks. lærer/bhg, helsestasjon om de vet om noen) I det minste kan dere kanskje møtes en av juledagene og gjøre noe sammen.

Tenk gjennom hvilke juletradisjoner DU og ungene dine ønsker dere i årene som kommer, hva dere kan gjøre til deres eget, og så gjennomfør det.

Hvis du greier å frigjøre deg fra forventningene til familien, så står du fritt til å skape din egen jul. Det kan føles stusselig ut og sårt i år, men jeg lover deg, det føles bedre etterhvert som du ser at du ikke er avhengig av dem for å få en fin jul. Annerledes, men det betyr ikke nødvendigvis dårligere. Ikke sammenlign med det å ha mye familie rundt heller, fokuser på det du og ungene skaper sammen, den kjærligheten og gleden dere kan ha sammen.

Anonymkode: 5bcc1...9a9

Dette var et veldig fint svar syntes jeg❤️

Anonymkode: a7220...440

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Godt skrevet. Jeg er ikke HI, men tar det til meg likevel. 😊❤️

Det er fryktelig sårende å bli utelatt. Jeg synes det er veldig rart, siden det alltid er jeg som har stilt opp for alle andre, mens ingen hjelper meg når jeg virkelig trenger det. 

Fort gjort å tenke at det er meg det er noe galt med, men jeg skal slutte å tenke slik. Takk. ❤️

Anonymkode: 93484...03d

Skriver under på denne. Hun kom med et godt generelt råd for alle oss som har følt seg utelatt noen ganger❤️

Anonymkode: a7220...440

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville aldri gjort noe sånt mot mine barn, og det handler om at jeg selv har vært ekskludert fra julefeiring med min familie flere ganger. Attpåtil ble min eksmann alltid invitert til dem, om han hadde barn eller ikke.

Det var uendelig sårt, og jeg var utrolig lei meg mange juler.

Men jeg laget min egen jul, og lærte meg å feire slik jeg ville, også når det ikke var min tur til å ha ungene. Og jeg elsket det!

Jul slik jeg så for meg, vaske, pynte, finne fram julepynt som betydde noe for meg og ungene, og dra ut og hogge tre, noe som ikke var tradisjon i mitt barndomshjem. Lage den julematen jeg og ungene likte best, og bruke god tid på å pakke opp gaver.

Vi så Tre nøtter til Askepott, fortsatt i pysjamas og dyne i sofaen, mens vi gumlet strømpegodteri, uten at vi trengte å ta hensyn til noen.

Når jeg ikke hadde ungene, så jobbet jeg en del, men tente juletre og kongerøkelse, og nøt stillhet og det å kunne gjøre alt i mitt eget tempo.

Ja, det er sårt, men det er absolutt mulig å ha en flott jul uten familie!

Anonymkode: 1cc4d...301

❤️

Anonymkode: a7220...440

[Anonym bruker]

Du er ikke PÅ når du sa noe for et år siden. Jula i år planlegges jo nå, og det vet du, siden du nettopp fikk høre planene.

Anonymkode: 7d2e6...58e

[Anonym bruker]

Å vente på invitasjon er ikke å være 'på'. Du kunne gjort som søstrene dine og invitert dem til deg

Anonymkode: 932b4...cda

[Mostly Harmless]

Jeg forstår veldig godt at du ønsker å inviteres der dine foreldre er, men samtidig er dere en stor familie og å arrangere jul for så mange er krevende. Dine foreldre har til nå tatt jobben, men har i god tid annonsert at de ikke ønsker det lenger. Da er det tid for å danne nye tradisjoner, og man bør kanskje være mer på tilbudssiden enn å bare si at man vil følge foreldre dit de skal.

Er du sikker på at dine søsken har helt kontroll på når du har barna dine, for eksempel? Er det noen spesiell grunn til at du ikke har invitert noen til deg? Jeg tenker at hvis du for eksempel hadde invitert foreldrene dine, og andre ville det samme, ville du med en gang vært med i diskusjonen fordi du var på tilbudssiden.
 

Slik du fremstiller det nå, høres det ut som du forventer at andre ordner opp, og på den måten du vil. Kanskje sitter de på sin side og tenker at det minste du kan gjøre er å ta kontakt og forhøre deg. Delta i planleggingen ved å tilby et eller annet. Ta med dessert eller noe? 

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å vente på invitasjon er ikke å være 'på'. Du kunne gjort som søstrene dine og invitert dem til deg

Anonymkode: 932b4...cda

Trolig har ikke hi god nok plass eller det er andre faktorer som gjør jul hos henne vanskelig. Blir man invitert til sin nærmeste familie? Hos oss så ringes vi og sier «nå er vi blitt enige om å feire hos Anne, dere kunne få sove hos Ola i juleferien» Vi inviterer ikke folk som har sagt de ønsker å komme der familien er, vi ringer og gir beskjed hvordan det blir. 

Anonymkode: fcb69...695

[HeiteH]

Du er på ved å «ville bli invitert der foreldrene dine er»? Dine foreldre har ønsket å bli invitert bort i år. Dine søstre har invitert. Hvorfor er det en selvfølge for deg å være gjest?

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trolig har ikke hi god nok plass eller det er andre faktorer som gjør jul hos henne vanskelig. Blir man invitert til sin nærmeste familie? Hos oss så ringes vi og sier «nå er vi blitt enige om å feire hos Anne, dere kunne få sove hos Ola i juleferien» Vi inviterer ikke folk som har sagt de ønsker å komme der familien er, vi ringer og gir beskjed hvordan det blir. 

Anonymkode: fcb69...695

Jeg har en søster som ikke vil feire jul hos seg selv, men forventer å bli invitert. Etter 10 års julefeiring hos oss der hun ikke hjalp til med noe som helst blir hun ikke lenger invitert. Men hun har fått «tilbud» om å være den som inviterer foreldrene våre annethvert år, noe hun ikke gjør. 

Anonymkode: dcab4...9f5

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke invitert foreldrene dine til deg selv for lengst? Du kan jo ikke bare sitte å vente på at de andre skal ordne opp for deg, men være i forkant å ordne selv. 

Anonymkode: ba673...3fe

[Anonym bruker]

Du nevnte dette for ett år siden? Jeg går ikke rundt å husker på alt folk sa for ett år siden. Dette er din søster, har dere ikke såpass relasjon at du kan ta en tlf å spørre henne? Ikke sikkert de har ekskludert deg, mulig de ikke har kommet så langt i planleggingen å ha gitt ut muntlige invitasjoner enda. Mulig dine foreldre var mer frempå å dermed har fått invitasjonen nå.

Anonymkode: 5fa95...bfa

[Anonym bruker]

Takker for tilbakemeldinger og råd!

vi har ikke tradisjon på å «invitere» hverandre i julen; den har alltid vært slik at de som ønsker å komme hjem til foreldrene mine har reist dit. Jeg har full forståelse for at det endres og at de ønsker å reise bort istedefor. Men det føles sårt å ikke ha blitt involvert i den samtalen som da tydeligvis har foregått mellom mine foreldre og søsken. Jeg fikk vite i går at det er fra i år det blir endret og da har de planlagt seg imellom. Og min mor svarer meg at de rett og slett ikke har tenkt på oss... 

Vi bor på ulike sider av landet så det er ikke bare julaften som det her er snakk om; men flere dager. Alle vet at jeg bor i en blokkleilighet så jeg har ikke plass til å invitere hit så det er ikke et alternativ.

og jeg er absolutt ikke en person som sitter på rompa for å bli oppvartet når jeg er på besøk; det vet alle så det er ikke derfor vi ikke blir tatt med i planene... 

HI

 

Anonymkode: d0ce6...1b6

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takker for tilbakemeldinger og råd!

vi har ikke tradisjon på å «invitere» hverandre i julen; den har alltid vært slik at de som ønsker å komme hjem til foreldrene mine har reist dit. Jeg har full forståelse for at det endres og at de ønsker å reise bort istedefor. Men det føles sårt å ikke ha blitt involvert i den samtalen som da tydeligvis har foregått mellom mine foreldre og søsken. Jeg fikk vite i går at det er fra i år det blir endret og da har de planlagt seg imellom. Og min mor svarer meg at de rett og slett ikke har tenkt på oss... 

Vi bor på ulike sider av landet så det er ikke bare julaften som det her er snakk om; men flere dager. Alle vet at jeg bor i en blokkleilighet så jeg har ikke plass til å invitere hit så det er ikke et alternativ.

og jeg er absolutt ikke en person som sitter på rompa for å bli oppvartet når jeg er på besøk; det vet alle så det er ikke derfor vi ikke blir tatt med i planene... 

HI

 

Anonymkode: d0ce6...1b6

Men da ser du jo ingen andre alternativ enn å være gjest i andres hjem i dagevis? Selv om du hjelper til er det veldig slitsomt altså. Du har to barn? Regner med du da har minst to soverom? Da kan vel barna sove sammen med deg slik at foreldrene dine får et soverom? Det er bare to personer ekstra. 

Anonymkode: dcab4...9f5

[Anonym bruker]

Snu saken! 

Tenk så fantastisk deilig å få være i ro, få feire julen nøyaktig slik dere vil ha den. Ingen bestemmer når du må være ute av pysjen, ingen bestemmer hva og når dere skal spise. Drømmescenario, spør du meg. 

Anonymkode: 4d72e...eec

[Mostly Harmless]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi bor på ulike sider av landet så det er ikke bare julaften som det her er snakk om; men flere dager. Alle vet at jeg bor i en blokkleilighet så jeg har ikke plass til å invitere hit så det er ikke et alternativ.

 

Du har plass til å invitere dine foreldre. Du kan for eksempel allerede nå invitere dine foreldre vil komme til deg til neste år, barn hjemme eller ei. Om de ønsker å feire med flere, har du da meldt deg på diskusjonen ved å invitere dem.

Nå har vi fortsatt oktober, og ingenting er hugget i stein. Du kan ta en telefon til din søster og forhøre deg og være konkret med hva du vil bidra med. Om det ikke går å huse alle, må dere rett og slett dele på å feire med dine foreldre.

Det er veldig vanlig at feiring med storfamilien utgår når besteforeldrene ikke lenger er samlingspunktet. Da danner neste generasjon sine egne tradisjoner, og man får alle mulige varianter av feiring med søsken, respektive svigerfamilier, kjernefamilie, og andre løsninger.
 

Du må kanskje innstille deg på å ikke få feiret med besteforeldre hver jul du har barna. Det gjelder for mange av oss, fordi det rett og slett blir for langt unna og for mange å huse samtidig. Å feire med egne barn er flott det også.

[Anonym bruker]

Ring Ring, ring ring, ring ring: "Hei Kari, det er Mari som ringer. Du, ang. jul iår, jeg hørte at mamma og pappa skulle til dere, er det plass til meg og ungene også?"

Anonymkode: 832b2...3fd

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takker for tilbakemeldinger og råd!

vi har ikke tradisjon på å «invitere» hverandre i julen; den har alltid vært slik at de som ønsker å komme hjem til foreldrene mine har reist dit. Jeg har full forståelse for at det endres og at de ønsker å reise bort istedefor. Men det føles sårt å ikke ha blitt involvert i den samtalen som da tydeligvis har foregått mellom mine foreldre og søsken. Jeg fikk vite i går at det er fra i år det blir endret og da har de planlagt seg imellom. Og min mor svarer meg at de rett og slett ikke har tenkt på oss... 

Vi bor på ulike sider av landet så det er ikke bare julaften som det her er snakk om; men flere dager. Alle vet at jeg bor i en blokkleilighet så jeg har ikke plass til å invitere hit så det er ikke et alternativ.

og jeg er absolutt ikke en person som sitter på rompa for å bli oppvartet når jeg er på besøk; det vet alle så det er ikke derfor vi ikke blir tatt med i planene... 

HI

 

Anonymkode: d0ce6...1b6

Altså du er ikke den eneste som bor i blokk. Jeg har strengt tatt plass til kun oss, men vi har likevel vært seksten til bords i jula. Vilje hjelper.

Anonymkode: 7d2e6...58e

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Min mor sier bare at sånn har de lyst å gjøre det i år og at jeg burde vært mer «på» og invitere oss selv til søsteren min. Men jeg var jo «på». Jeg nevnte jo dette for over 1 år siden og likevel blir vi «glemt». 

Sa du det i samtalen da? 

Anonymkode: 96f61...89e

[Anonym bruker]

Det er oktober. Kanskje de bare ikke har fått ringt deg for å spørre enda?

Anonymkode: 36e64...e28

[Anonym bruker]

Spørsmålet er hvorfor du ikke vil invitere selv. Dine søstre har hørt på foreldrene dine og invitert dem til seg. Du forventer at noen inviterer deg. Hva med å fortelle søstrene dine at du gjerne vil feire med dem og at de er velkomne til deg hvis det passer best. Da kan dere ordne det slik at du ordner mat  mens de er i kirken også.

Anonymkode: 5051f...0b3