Hadde du blitt såret dersom din datter skiftet navn?

[Anonym bruker]

Gjennom hele livet har jeg aldri følt en tilknytning til mitt navn, og føler deriblant at familie og venner prøver å snakke til noen andre når de bruker det. Det er et navn jeg alltid har likt klangen til, men jeg er redd for å såre min mor ved å skifte til dette. Hun brukte lang tid på å finne det rette navnet for meg og mener at det betyr veldig mye for henne. Jeg vil henne ikke noe vondt, men det er dog meg det gjelder.

Anonymkode: d627b...0c1

[Nyttårs barn]

Kanskje du kan legge til det nye navnet så blir det ikke så voldsom overgang.

Kjente en jente som het Hjørdis, hun byttet navn da hun ble myndig(allerede på vgs)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg har også et navn jeg aldri har identifisert meg med, og tenker likt som deg. Foreldrene mine var superfornøyde med navnet. Jeg tenker å legge til et mellomnavn, og så gradvis gå over til det (i første omgang i profesjonelle sammenhenger).

Anonymkode: a13fc...851

[Anonym bruker]

Sett det inn som mellomnavn😊 Så fjerner du ikke det gamle navnet 

Anonymkode: fc74e...b7d

[Anonym bruker]

Jeg skifta navn for noen måneder siden. Ikke fornavnet da, men mellomnavnene. Nå er begge mine foreldre døde, men tror mamma hadde blitt veldig glad for det nye navnet mitt. Om min datter vil bytte navn når hun blir større er helt i orden. Navnet hennes er veldig fint og det var et navn vi valgte, men der er cluet, VI valgte det, ikke henne. Blir kjipt med tatoveringen jeg har av navnet hennes eventuelt, men det gjør meg ingenting. 

Om jeg var deg ville jeg gjort det jeg følte for, ikke hva foreldre eller andre måtte tenke om det. Det er ditt navn og det er du som skal leve med det, ikke mammaen din. 

Anonymkode: 255d1...276

[Anonym bruker]

Navnet jeg fant til mine døtre ble jo funnet mens de var nyfødt. Selv om jeg likte navnet da var det helt umulig for meg å forutse hva slags mennesker de skulle bli...

Om en av dem som voksen sa at de ikke følte seg hjemme med navnet sitt og ønsket bytte så måtte det blir helt opp til dem altså, men det hadde nok tatt litt tid før jeg vente meg til det. For meg har jo navnet og personligheten til barna vokst sammen, så om noen av de valgte å bytte måtte jeg nok brukt litt tid på å huske det hver gang

Var jeg deg ville jeg lagt det nye navnet til det gamle, jeg ville ikke fjernet det gamle helt.

Anonymkode: 0fc15...6df

[Anonym bruker]

Datteren min byttet navn fra det jeg ga henne (veldig norsk navn) til et internasjonalt. Hun er fortsatt datteren min og jeg er like glad i henne. Men uvant med nytt fornavn, så jeg kaller henne det navnet jeg ga henne

Anonymkode: 10662...16d

[Anonym bruker]

Etter å ha vært med en nær kollega på reisen hvor gutten hennes kom ut som jente, blir et navnebytte smått i forhold. Så nei, etter dette ville jeg ikke blitt såret, men kanskje tidligere... Det er vanskelig å si, siden sønnen enda er for ung til å velge det helt selv. Så jeg kommer til å møte han med denne nye innsikten om det én dag blir et aktuelt tema. 

Anonymkode: 47d35...10e

[Anonym bruker]

Jeg har ikke jenter, men jeg hadde blitt trist om sønnene mine byttet navn. Jeg ville vel tenkt at om de ikke knyttet seg til navnet sitt, så var det et tegn på et problem som stakk dypere. 

Anonymkode: 2d739...89f

[Anonym bruker]

Jeg ville blitt oppriktig lei meg hvis mine barn ville bytte navn, og helt ærlig har jeg vanskeligheter med å sette meg inn i situasjonen at navnet er så fælt at det øå byttes. 

Anonymkode: f9b82...b9d

[Anonym bruker]

Vi prøvde så utrolig lenge å få barn.
Vi mistet den en etter den andre, vi mistet så utrolig mange.

Når vi ga opp, når vi ikke orket mer ble jeg gravid igjen.
Og barnet ble i magen frem til 2 uker før termin.
En perfekt liten jente, barnet vi hadde lengtet etter i så mange år.
Hun fikk navnet Liv for det navnet føltes bare så riktig.

Ja, jeg vil bli veldig lei meg dersom hun skifter navn, men ville jeg elsker henne mindre, nei det ville jeg ikke ha gjort.
Det ville nok ha tatt litt tid før jeg ville ha vendt meg til det, og i mine øyne vil hun nok alltid være Liv uansett hva hun ønsker å kalle seg.
Men når det er sagt, hun må få lov til å være den hun ønsker å være så jeg hadde godtatt det, og brukt det navnet hun ønsket jeg skulle bruke på henne.

Anonymkode: cf99b...570

[prekæs]

Ja, jeg hadde blitt skuffet.... eller helst oppgitt.

[Anonym bruker]

Ja, hadde blitt skuffet.

Jeg veit om flere slm har bytta navn. Utenom han som ble født som jete og som bytta av naturlige grunner er det en gjeng svært selvopptatte mennesker. Vi andre har heller ikke valgt navnene våre, men innser at et navn ikke reflekterer oss selv. Det reflekterer foreldrene våre. Hvis du hater dem, kjør på!

Anonymkode: bd2e1...ba6

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke blitt skuffet. Hvis barnet virkelig misliker navnet jeg har valgt så må hn få endre det. Datteren min er 9 år og misliker navnet sitt. Jeg har sagt at hvis hun vil bytte er det greit, men må vente til hun da blir voksen. Regner med det ikke skjer, men skjer det så skjer det

Anonymkode: c342f...883

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke blitt skuffet. Jeg mener man må sette ting i perspektiv. Jeg har tre barn. Ett med en alvorlig diagnose. Midt oppi dette ble jeg syk med kreft, og i tillegg skjedde det også en hel del vanskelige ting. Jeg er glad for at alle barna mine lever gode liv, ti barn er friske og raske og et har redusert livskvalitet, men lever likevel godt. Jeg lever også og vi kan dele våre liv sammen. Lykkelige.

når man setter ting i perspektiv er navn ubetydelig. Klart det hadde vært vanskelig for meg å vende meg til et nytt navn, men det skulle jeg klart.

Anonymkode: 33873...379

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke blitt. Hvis de føler at navnet deres er helt feil, så gjør det meg ingenting om de bytter. 

Anonymkode: d8331...35d

[amandine]

Jeg håper du hadde gitt meg tid til å bli vant med nytt navn, og at du ville forstå om jeg glemte meg fra tid til annen. Jeg håper du også ville forstå at jeg kanskje syntes det var litt sårt. Men det er jo ditt navn, det er ditt valg. Selvfølgelig skal du få nytte om du ikke er komfortabel med vårt valg for deg. Det er jo tross alt bare et navn.

[Anonym bruker]

Det hadde nok vært en overgang for meg å venne meg til det, men hvis du forklarer det slik du gjør her ville jeg forstått det, og jeg håper ikke min datter vil basere en så viktig avgjørelse på om jeg som mamma blir såret eller ikke. Det er tross alt DU som skal være fornøyd med navnet og føle at det er riktig for deg. Men du må nok regne med at de kommer til å glemme seg i noen år, og kanskje for alltid, men det trenger jo ikke sette en stopper for at du endrer navnet på papiret og introduserer deg med det nye navnet til fremmede.

Anonymkode: ec341...285

[Anonym bruker]

Jeg fikk et navn som har plaget meg hele livet. Jeg nærmer meg 40, og jeg skjønner at mine foreldre ga meg et navn de likte godt den gangen og ikke mente noe galt med det. Det har likevel vært en stor byrde for meg, og jeg har mange ganger vurdert å skifte. Det er sikker vanskelig for andre å forstå, men sånn er det. Jeg skjønte allerede da jeg var veldig liten at navnet var spesielt. Etter hvert som jeg begynte på skole, vgs, høyskole og jobb har jeg stadig fått negativt ladede kommentarer av typen "Heter du virkelig det, eller er det et kallenavn"... 

Jeg har etter beste evne gitt barna mine navn som er tidløse, vakre og ikke alt for spesielle for at de skal slippe å oppleve det samme som meg. Men dersom de likevel bestemmer seg for å bytte, kommer jeg til å støtte dem 100%. Jeg synes generelt sett at mange foreldre burde tenkt seg litt bedre om før de gir barna sine navn, basert på mine egne erfaringer. Barna skal tross alt i utgangspunktet leve det navnet sitt hele livet, ikke bare når de ligger der i babysengen og ser søte ut. Navn har mer å si enn folk tror, men det skjønner nok bare de som har vært litt uheldige med sine foreldres valg.

Anonymkode: 8ff06...c4d

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt mere skuffet om de aldri hadde sagt noe om dette før, slik at vi kunne har ordnet dette tidligere. Mitt ene barn har ett sjeldent navn og var i en periode irritert over navnet, folk måtte bekrefte at de hørte riktig og mange ganger sa de ett annet men veldig populært navn. Så oppdaget hun at det var en til på skolen som het dette, da stilnet alle disse bekreftene spørsmålene etterhvert og hun begynte å like navnet igjen. Nå er hun tenåring og ville ikke hatt noe annet. Hun og lillesøster har sitti og fantasert om hva annet de kunne hatt hett, men som de sier ingen andre navn passer. De er begge irriterte over at jeg og faren aldri hadde en navneliste vi ville gi de. Eldste fant mormor ett eller annet sted og det var hva vi ville ha. Lillesøster var navnløs i over ett halvt år, vi fant ikke noe vi syns passet henne før vi plutselig var helt enige.hun har egentlig ett helt vanlig navn, men utenden stumme h`en så hun syns hun har ett veldig sjeldent navn. 
 

Jeg hadde to bonusbarn som skiftet navn i slutten av tenårene. Hun ene skiftet pga en mote som gikk virket det som. Jeg har hørt hun har angret i ettertid. Hun andre hadde aldri likt navnet sitt, men aldri sagt noe så det kom som ett sjokk på foreldrene. Det ble mye styr ut av det. Moren ble ganske sur, faren ble skuffet, men det gikk raskt over. Det er nok også grunnen til at mitt ene barn snakket slik om navnet sitt også, det var mye snakk om skifte sv navn hjemme i en periode så da smitter det litt over. 

Anonymkode: 69c09...d25

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt kjempesåret, lei meg, skuffet og sint. Jeg ville håpet at barnet i det minste kunne gjort det ved å legge til et ekstra navn, ikke ta bort det vi ga henne fordi vi syntes det var det vakreste navnet i verden.

Anonymkode: 74d3f...7f1

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gjennom hele livet har jeg aldri følt en tilknytning til mitt navn, og føler deriblant at familie og venner prøver å snakke til noen andre når de bruker det. Det er et navn jeg alltid har likt klangen til, men jeg er redd for å såre min mor ved å skifte til dette. Hun brukte lang tid på å finne det rette navnet for meg og mener at det betyr veldig mye for henne. Jeg vil henne ikke noe vondt, men det er dog meg det gjelder.

Anonymkode: d627b...0c1

Dette er mer psykiatri enn navn, altså.

Anonymkode: 74d3f...7f1