Jeg orker ikke mer!

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer av samboeren min. Vi har vært sammen i over 20 år og nå har jeg fått nok. Han er ufør. Sitter oppe til langt på natt og spiller spill på PC. Sover til 11-12. Etter det gjør han så og si ingenting. Sitter i sofaen i flere timer og glaner på TV. Lager middag innimellom og kjører eldste på trening (vi har tre barn). Han bidrar meget lite med husarbeid. Jeg gjør 90% selv om jeg er i jobb. Jeg rydder til og med opp i hans rot fordi han aldri får ut fingeren til å gjøre det. Det tar ukesvis og det flyter med rot på verandaen. Bare dårlige unnskyldninger for at han ikke har tatt det. Rakk ikke er som regel favoritten. Han som går hjemme hele dagen... så da ender det med at jeg fjerner rotet i raseri. Det har skjedd flere ganger nå. Han løfter ikke på ræva. Vi har to tenåringer og en 8-åring, og når jeg jobber kveld/helg, så klarer han ikke en gang å gi beskjeder til barna at de kan bidra til litt diverse. Ingenting blir gjort uten at jeg står og peker.  Han eier ikke initiativ. Har snakket og kranglet med han mange ganger om dette, og i følge han så bidrar han mer enn nok. Han ser overhodet ikke situasjonen. Jeg er drittlei og vil egentlig flytte. Men, det er et stort men. Han har ødelagt økonomien min (ja, jeg har vært utrolig dum og naiv), så jeg får ikke lån og kan ikke se at jeg rett og slett har råd til å leie/bo alene. Må jo ha litt størrelse på det som skal leies også mtp at jeg har tre barn. Det blir for dyrt. I tillegg vil jeg at han skal ordne opp i det han har ødelagt i forhold til økonomien min. Noe han har sagt han skal gjøre. Men, der gidder han helt sikkert ikke å gjøre om jeg flytter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget... kanskje få tømt meg, få råd... Jeg vet ikke.

NB! Grunnen til at han er ufør er ikke et hinder for at han kan løfte ræva.

Anonymkode: bdb13...862

[Anonym bruker]

Her tenker jeg at kommunikasjonen er nøkkelen. 

Snakk med han og si at du trenger at dere snakker om dere. At du føler at ting ikke går så bra og at du vil snakke om dette. Du vil forklare hva du synes er vanskelig og at du gjerne vil høre hva han føler/tenker. Foreslå at dere skriver hver deres liste over hva dere føler at det må bli en endring på. Send barna bort en kveld og snakk om denne listen. Sett dere ned en plass uten skjermer som forstyrrer. 

Han kommer nok til å bli sint og føle seg angrepet. Hør på hva han har å si og få han til å høre på deg. Ikke bli sint tilbake, men snakk rolig og vis at du lytter. Det kan smitte over slik at han lytter til det du har å si. Kanskje han er deprimert? At han planlegger å skal gjøre alt, men han dagen og timene forsvinner for han. Forklart han hvordan du føler det når ting er slik de er nå, at du er utslitt og trenger en partner som jobber på lag med deg. Prøv å legg det frem på en måte der han ikke føler at du angriper han, men samtidig ikke aksepter at han angriper deg. 

Et samliv er et samarbeid, ikke en person som løfter alle. 

Anonymkode: c2c7d...537

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Her tenker jeg at kommunikasjonen er nøkkelen. 

Snakk med han og si at du trenger at dere snakker om dere. At du føler at ting ikke går så bra og at du vil snakke om dette. Du vil forklare hva du synes er vanskelig og at du gjerne vil høre hva han føler/tenker. Foreslå at dere skriver hver deres liste over hva dere føler at det må bli en endring på. Send barna bort en kveld og snakk om denne listen. Sett dere ned en plass uten skjermer som forstyrrer. 

Han kommer nok til å bli sint og føle seg angrepet. Hør på hva han har å si og få han til å høre på deg. Ikke bli sint tilbake, men snakk rolig og vis at du lytter. Det kan smitte over slik at han lytter til det du har å si. Kanskje han er deprimert? At han planlegger å skal gjøre alt, men han dagen og timene forsvinner for han. Forklart han hvordan du føler det når ting er slik de er nå, at du er utslitt og trenger en partner som jobber på lag med deg. Prøv å legg det frem på en måte der han ikke føler at du angriper han, men samtidig ikke aksepter at han angriper deg. 

Et samliv er et samarbeid, ikke en person som løfter alle. 

Anonymkode: c2c7d...537

Jeg har prøvd å snakke med han mange, mange ganger. Har prøvd å ta det på en pen måte, men han ser ikke situasjonen. Han mener at han gjør ting når det passer han uansett hvor lang tid det tar. Jeg har ingenting med å mase på han. Han har ingen selvinnsikt virker det som. Det jeg ikke har prøvd er å foreslå å skrive de listene du nevner. Det skal jeg foreslå. Takk for et fint svar.

Hi

Anonymkode: bdb13...862

[Anonym bruker]

Kast ham ut, da. Han er jo bare daukjøtt i deres tilværelse. Han eier vel ikke boligen helt aleine?

Anonymkode: 6b557...bb5

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kast ham ut, da. Han er jo bare daukjøtt i deres tilværelse. Han eier vel ikke boligen helt aleine?

Anonymkode: 6b557...bb5

Jeg får desverre ikke kastet han ut. Vi bor i et hus på et småbruk som søsteren hans eier og vi leier dette huset. Huset har tilhørt hans familie i 100 år.

Hi

Anonymkode: bdb13...862

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg orker ikke mer av samboeren min. Vi har vært sammen i over 20 år og nå har jeg fått nok. Han er ufør. Sitter oppe til langt på natt og spiller spill på PC. Sover til 11-12. Etter det gjør han så og si ingenting. Sitter i sofaen i flere timer og glaner på TV. Lager middag innimellom og kjører eldste på trening (vi har tre barn). Han bidrar meget lite med husarbeid. Jeg gjør 90% selv om jeg er i jobb. Jeg rydder til og med opp i hans rot fordi han aldri får ut fingeren til å gjøre det. Det tar ukesvis og det flyter med rot på verandaen. Bare dårlige unnskyldninger for at han ikke har tatt det. Rakk ikke er som regel favoritten. Han som går hjemme hele dagen... så da ender det med at jeg fjerner rotet i raseri. Det har skjedd flere ganger nå. Han løfter ikke på ræva. Vi har to tenåringer og en 8-åring, og når jeg jobber kveld/helg, så klarer han ikke en gang å gi beskjeder til barna at de kan bidra til litt diverse. Ingenting blir gjort uten at jeg står og peker.  Han eier ikke initiativ. Har snakket og kranglet med han mange ganger om dette, og i følge han så bidrar han mer enn nok. Han ser overhodet ikke situasjonen. Jeg er drittlei og vil egentlig flytte. Men, det er et stort men. Han har ødelagt økonomien min (ja, jeg har vært utrolig dum og naiv), så jeg får ikke lån og kan ikke se at jeg rett og slett har råd til å leie/bo alene. Må jo ha litt størrelse på det som skal leies også mtp at jeg har tre barn. Det blir for dyrt. I tillegg vil jeg at han skal ordne opp i det han har ødelagt i forhold til økonomien min. Noe han har sagt han skal gjøre. Men, der gidder han helt sikkert ikke å gjøre om jeg flytter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget... kanskje få tømt meg, få råd... Jeg vet ikke.

NB! Grunnen til at han er ufør er ikke et hinder for at han kan løfte ræva.

Anonymkode: bdb13...862

Hvor lenge har han vært slik?

Du må for all del ikke tenke at han vil rydde opp det han har ødelagt økonomisk mens dere bor sammen.   

Før du går, prøv samlivsterapi.

Anonymkode: 046f3...d2e

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt! 
 Jeg hadde noe av samme problematikken med min mann for noen årstiden. Vi er begge i full jobb men han jobber turnus. Jeg gikk i streik  gjorde ingenting i de to ukene han jobbet dag og natt .  Da mener jeg ingenting. Ryddet ikke opp noe etter meg selv eller han. Det ble fort veldig rotete og møkkete her.  
 Vi hadde hatt en heftig diskusjon om å dele på rydding selv om han jobber turnus har også døgnet mitt kun 24 tiner.

den uken han jobbet kveld skrev jeg ned alt jeg gjorde, vasket maskiner med klær, ryddet ut og inn av oppvaskmaskinen, handlet, støvsugede osv alt jeg gjorde for å bidre til et hyggelig hjem. Da i tillegg til å  ta vare på baby tvillinger og hund. 
 Det tok ca 1,5 uker før  det ble en kjempe diskusjon.  Hvor jeg viste  til mine notater  på hva jeg hadde gjort og hvor mye det faktisk var. 
 

barnslig.,,,, ja men han skjerpet seg 

Anonymkode: ab1dc...1df

[Mia_73]

Når dere leier nå spiller det vel ingen rolle at du ikke får lån og må leie dersom du blir alene.

Jeg hadde ikke orket leve slik du gjør og økonomi burde ikke stoppe deg fra å gå ut av et forhold som ikke fungerer.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Mia_73 skrev:

Når dere leier nå spiller det vel ingen rolle at du ikke får lån og må leie dersom du blir alene.

Jeg hadde ikke orket leve slik du gjør og økonomi burde ikke stoppe deg fra å gå ut av et forhold som ikke fungerer.

Jeg ser ikke at jeg har råd til å leve alene slik økonomien er nå. Jeg har ikke råd til 10000 i husleie. Her vi bor nå betaler vi nesten ingenting. Så desverre så stopper økonomien meg fra å gå.

Hi

Anonymkode: bdb13...862

[Anonym bruker]

Du kan søke bostøtte. Hadde undersøkt alle muligheter før jeg satte meg ned og godttok å leve slik.

Anonymkode: 1a4e7...76c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg orker ikke mer av samboeren min. Vi har vært sammen i over 20 år og nå har jeg fått nok. Han er ufør. Sitter oppe til langt på natt og spiller spill på PC. Sover til 11-12. Etter det gjør han så og si ingenting. Sitter i sofaen i flere timer og glaner på TV. Lager middag innimellom og kjører eldste på trening (vi har tre barn). Han bidrar meget lite med husarbeid. Jeg gjør 90% selv om jeg er i jobb. Jeg rydder til og med opp i hans rot fordi han aldri får ut fingeren til å gjøre det. Det tar ukesvis og det flyter med rot på verandaen. Bare dårlige unnskyldninger for at han ikke har tatt det. Rakk ikke er som regel favoritten. Han som går hjemme hele dagen... så da ender det med at jeg fjerner rotet i raseri. Det har skjedd flere ganger nå. Han løfter ikke på ræva. Vi har to tenåringer og en 8-åring, og når jeg jobber kveld/helg, så klarer han ikke en gang å gi beskjeder til barna at de kan bidra til litt diverse. Ingenting blir gjort uten at jeg står og peker.  Han eier ikke initiativ. Har snakket og kranglet med han mange ganger om dette, og i følge han så bidrar han mer enn nok. Han ser overhodet ikke situasjonen. Jeg er drittlei og vil egentlig flytte. Men, det er et stort men. Han har ødelagt økonomien min (ja, jeg har vært utrolig dum og naiv), så jeg får ikke lån og kan ikke se at jeg rett og slett har råd til å leie/bo alene. Må jo ha litt størrelse på det som skal leies også mtp at jeg har tre barn. Det blir for dyrt. I tillegg vil jeg at han skal ordne opp i det han har ødelagt i forhold til økonomien min. Noe han har sagt han skal gjøre. Men, der gidder han helt sikkert ikke å gjøre om jeg flytter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget... kanskje få tømt meg, få råd... Jeg vet ikke.

NB! Grunnen til at han er ufør er ikke et hinder for at han kan løfte ræva.

Anonymkode: bdb13...862

Jeg ville ha gått. Hadde kanskje gitt han en eneste siste sjanse - og også vært tydelig på at hvis det ikke skjer varige endringer NÅ, så er det slutt.

Han har familie, da må han også oppføre seg som om han har familie. Det innebærer å følge en noenlunde døgnrytme og bidra hjemme og også ta ansvar for egen helse og andre forhold som han har forsømt (som økonomi).

Sett deg ned med ham i kveld eller i morgen, og så skal dere begge to skrive ned ALT dere har gjort med hus, hjem og barn siste uken. Og så sammenligner dere listene...

Det høres egentlig ut som om han er deprimert, så han burde ta en tur til legen og snakke om hva som egentlig plager ham, det som gjør at han spiller halve natten og så sover halve dagen og ikke greier å delta i familien eller ta noe ansvar med hus og hjem.

Jeg ville satt noen krav til ham hvis han skal få en siste sjanse:

1. Han må gå til legen og innrømme hvordan han lever, spillingen (er han avhengig?), sovingen halve dagene (deprimert?), manglende initiativ/tiltakslyst og gjennomføringsevne, det at han ikke greier å hoste opp energi eller vilje til å bidra med de oppgavene man har som foreldre med barn, hus og hjem.

2. Dere må i parterapi sammen. Og hvis han er deprimert eller spillavhengig eller trenger annen behandling, så må han følge opp slik behandling.

3. Helt konkrete planer for hvordan han/dere skal rydde opp i økonomien. Dvs. avtale med bank og/eller økonomisk rådgiver i kommunen, når skal disse kontaktes, hva må ryddes opp i, hvordan det skal gjøres, delmål og endelig mål for hva som skal være ryddet opp i og når. Helt konkret, skriftlig avtale om hvordan dette skal gjøres og også sjekk underveis om det faktisk gjøres.

4. Han må begynne å følge mer normal dagsrytme.

5. Dere må sette opp lister over alt som må gjøres med hus/hjem, barn, ev. hage/bil osv. Detaljerte lister, og så fordele oppgavene, hvem gjør hva og når skal det gjøres.

Fra min side ville dette vært absolutte krav, og vil han ikke, da er det ikke verdt å fortsette å prøve. Forholdet kan ikke reddes om han driter i det og du gjør alt du kan...

Ang. det med økonomien så ville jeg sjekket med en advokat om du kan komme noen vei mot ham med krav, slik at du ikke blir skadelidende for hans økonomiske rot.

Jeg ville heller bodd trangt en periode enn å leve med en som har meldt seg så totalt ut av familien som det han i praksis har gjort. Han setter dessuten et helt elendig eksempel for ungene, og det gjør egentlig du også som i praksis viser ungene at du aksepterer å bli behandlet så dårlig og at dette er hvor lite man kan forvente av en mann i et forhold.

Anonymkode: 0e534...e7d

[Gjest KenCreek]

Du må begynne å spare opp penger, nå med en gang. Hvis ikke du har råd å flytte for deg selv, er det jo ikke mer å diskutere her. 

Spar penger, plutselig en dag har du nok til depositum, Har du jobb? Hvis ikke, skaff deg en. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner deg godt! 
 Jeg hadde noe av samme problematikken med min mann for noen årstiden. Vi er begge i full jobb men han jobber turnus. Jeg gikk i streik  gjorde ingenting i de to ukene han jobbet dag og natt .  Da mener jeg ingenting. Ryddet ikke opp noe etter meg selv eller han. Det ble fort veldig rotete og møkkete her.  
 Vi hadde hatt en heftig diskusjon om å dele på rydding selv om han jobber turnus har også døgnet mitt kun 24 tiner.

den uken han jobbet kveld skrev jeg ned alt jeg gjorde, vasket maskiner med klær, ryddet ut og inn av oppvaskmaskinen, handlet, støvsugede osv alt jeg gjorde for å bidre til et hyggelig hjem. Da i tillegg til å  ta vare på baby tvillinger og hund. 
 Det tok ca 1,5 uker før  det ble en kjempe diskusjon.  Hvor jeg viste  til mine notater  på hva jeg hadde gjort og hvor mye det faktisk var. 
 

barnslig.,,,, ja men han skjerpet seg 

Anonymkode: ab1dc...1df

Fantastisk😅 Flere burde gjøre det... 

Anonymkode: b6a18...d13

[Anonym bruker]

Uff, for et liv han lever, han må jo være deprimert? Mener ikke det er en unnskyldning, men kanskje er det en forklaring på at han ikke evner å komme seg opp av hengemyra?

Jeg er også ufør, og det er en stor sorg å ikke kunne stå i jobb. Min største glede i livet nå er at jeg er en god mamma, hadde jeg ikke hatt det føler jeg at jeg ikke hadde hatt noe... Hva føler han at han har?

Han evner ikke stå i jobb, han evner ikke å gjøre sin del av husarbeid, matlaging, oppfølging av barn, hva klarer han egentlig?

Da jeg ble syk, jeg hadde et hjerneslag, sa mannen min at vi var nødt til å se fremover. Ja det var noe dritt, ja vi må tilpasse oss skadene og plagene jeg har fått, ja det er en sorg og ja det påvirker hele familien negativt, men vi kan ikke leve resten av livet med å fokusere på det som er noe dritt. Vi må velge å fokusere på det som er bra. Ja jeg er på bena, ja jeg er alltid tilstede for barna våre, ja de slipper å komme til tomt hus etter skolen, ja jeg har alltid tid til dem osv.

Selv om man må leve med handikap og fysiske begrensninger er ikke livet bare dritt, jeg tenker at mannen din må få hodet ut av sin egen ræv og se at han trengs i familien, han kan bidra, om han vil ha noe positivt tilbake så må han bidra med positivitet!

 

Anonymkode: 364a4...653

[Anonym bruker]

Jeg kjenner, av en eller annen merkelig grunn, en del som er uføre. Felles for nesten alle er at de sliter psykisk. De er deprimerte fordi de ikke kan jobbe, de sliter med fordommer, de synes rett og slett livet er vanskelig og de føler at de er fattige. Tenker at alt du nevner ved han peker mot depresjon. Mulig han trenger terapi for å takle det å bli ufør. Det er egentlig noe de aller fleste på vei mot ufør bør få gratis for å takle det å bli ufør bedre. 

Anonymkode: 669f2...a9e

[Anonym bruker]

Dette er grunnen til at man ikke dater trygda tafatte folk.

Anonymkode: 54324...318

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er grunnen til at man ikke dater trygda tafatte folk.

Anonymkode: 54324...318

Gjesp - har du lagt dine elleve små nå?

Anonymkode: 0e534...e7d

[Anonym bruker]

Sikker på at du ikke har råd til å leie noe?

Når du blir alene, får du barnetrygd for ett barn ekstra, barnebidrag, du kan søke om barnetilsyn som dekker 2/3 av utgifter til sfo hvis du har det til den minste, du kan søke om bostøtte. Tror også Nav kan hjelpe med depositum til bolig. Blir det fortsatt ikke nok, finnes det sosialstønad. Jeg hadde IKKE orket å levd med en sånn mann! 

Anonymkode: 1c793...ab8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får desverre ikke kastet han ut. Vi bor i et hus på et småbruk som søsteren hans eier og vi leier dette huset. Huset har tilhørt hans familie i 100 år.

Hi

Anonymkode: bdb13...862

Ta med deg åtteåringen ut. La han ordne seg selv med de to store.

Anonymkode: 6b557...bb5

[Anonym bruker]

Kan hende han bare er skikkelig slask eller deprimert... 1 av 2. Jeg er ikke ufør men kan tenke meg hvor ensomt, kjedelig osv det er. Har hatt hjemmekontor siden mars å går nesten på veggen! Men jeg har i det minste noe å gjøre , følelse av å bidra utenom husarbeid.. bidra til økonomi snakke med kollegaer osv.

Har han vært sånn i alle de åra dere har vært sammen? Eller begynner tiden som ufør å tære på? 

Dersom du har bestemt deg for å gå, så prøv å Finn en jobb som kan betale mer. Kanskje du må finne en leilighet som kanskje egner seg til at det er du som er samværsforelder. Dersom han har barnetillegg i uføre, så kan evt bidrag bli fastsatt til det,. Men spørs på samvær osv. Utvidet barnetrygd kan du også få.

 

Anonymkode: aec97...2db