Venninner uten barn

[Anonym bruker]

Jeg kranglet for ikke så lenge siden med min (ex bestevenninne)

jeg har jo en to åring. Jeg synes det er lettere at hun kommer til meg tanken på å ta med seg en to åring over alt hjem til henne eller kjøpesenter, hun mener at siden hun jobber i barnehage med 15 unger er så mye verre og vanskeligere..  

Hun bytter helt plutselig på planene når vi skal henge hos meg at hun er for trøtt for og komme og at jeg kan møte henne halveis eller en kjøpesenter. Jeg er ikke helt spontan på slikt nå spesielt ikke med en 2 åring, jeg har liksom en rutine for barnet mitt spesielt siden han går på barnehage så kan jeg ikke være ute eller henge hos henne mer en 2-3 timer.. Glad jeg ble kvitt en slik person..

Men sånn er det nokk med barneløse venninner. Har dere vært i slik situasjon som dere synes har vært slitsomt med slike folk?

Anonymkode: 7dba8...a95

[Anonym bruker]

Vennskap skal gå to veier. Det er ikke du innstilt på. Da tenker jeg det er like greit at dere ikke har noe å gjøre med hverandre å gjøre.

 

 

Anonymkode: 3714c...64e

[Anonym bruker]

dere er like ille begge to. 

Anonymkode: 5bbc1...f80

[Anonym bruker]

Du som bor hjemme hos foreldrene dine? Jeg synes du bør holde på de venninnene du har, et vennskap skal gå begge veier. Skjønner godt hun synes det er kjedelig å komme hjem til deg og foreldrene dine.

Anonymkode: 02737...fb6

[Anonym bruker]

Jøjemeg, dere er jo akkurat like ille.

Hun skal ikke alltid være nødt til å ta hensyn til din 2-åring selv om det selvfølgelig er greit at hun gjør det innimellom. Et vennskap skal gå begge veier og du kan ikke bare få og få uten å selv gi av og til

Det er nok hun som er glad for å være kvitt deg og ikke omvendt. Venner som spiser oss med hud og hår og krever og krever uten å gi er ingen tjent med, ikke hun heller...

Anonymkode: 30034...cc4

[Anonym bruker]

Du gjorde hun en tjeneste

Anonymkode: 6c5f3...78c

[Anonym bruker]

Tenker du fint kan trekke nesa di litt ut av egen navle også. Venninna di høres ikke ut som en venninne da, og det gjør ikke du heller. Dere er på forskjellig sted i livet, like greit vennskapet røyk for dere begge. 

Anonymkode: 76b7d...5bf

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du ikke bare kan kaste deg rundt og ta med 2 åringen når dere har en avtale om å møtes hos deg og hun plutselig ønsker at dere skal møtes på halvveien eller på et senter i stedet. Det er kanskje ikke så lett for henne å sette seg inn i hvordan det er å ha barn når hun ikke har det selv. Kanskje det er greiere for deg å finne venninner som også har barn? 

Anonymkode: 62456...c0a

[Anonym bruker]

Hvordan klarer du å treffe venninner som har barn?

Anonymkode: 6dab9...8d9

[Pobie]

Med baby og ettåring skjønner jeg at man helst vil ha folk hjem til seg. Men en toåring er da ganske enkel å ha med seg og det er ikke verdens undergang hvis man ikke følger en streng rutine en gang iblant. Og hvem vil man være på besøk hos mer enn tre timer om gangen uansett da? Skjønner ikke helt hva som var problemet jeg. 

[nerdybirdy]

jeg tenker at når man ikke har barn er man klart mer fleksibel enn nå man har barn! Det ER lettere for en person å kjøre buss, bruke reisetid etc. alene enn å gjøre dette med et to-åring. Det betyr ikke at den barnløse skal gjøre dette hver gang man treffer venner som har barn. Er enig med deg at å sitte på kjøpesenter med en toåring er HELT uinteressant. Da jeg hadde så små barn, kunne jeg treffe venner enten hjemme hos meg (om det var på ettermiddag/kveld), på lekeplass o.l eller hjemme hos venner (om det var på dagtid). Tok som deg, mye hensyn til de rutinene barnet hadde, og gjorde ikke ting som ville forstyrre disse mye. Jeg forventet at mine barnløse venner strakk seg litt, og tilpasset seg fordi de ville treffe meg og barna. Nå som jeg har større barn, er jeg ofte den som reiser til mine småbarnsvenninner...nettopp fordi det er lettere for dem. 

Det er noen (les mange) som er så oppi sin egen navle at de 1. forventer en slags lik innsats og ytelse i vennskapet når de er barnløse og i tillegg 2. at man tar hensyn NÅR de selv har blitt mor....Sånne "venner" har jeg kvitta meg med!

 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du gjorde hun en tjeneste

Anonymkode: 6c5f3...78c

*henne

Anonymkode: 87d16...e49

[Anonym bruker]

4 minutter siden, nerdybirdy skrev:

jeg tenker at når man ikke har barn er man klart mer fleksibel enn nå man har barn! Det ER lettere for en person å kjøre buss, bruke reisetid etc. alene enn å gjøre dette med et to-åring. Det betyr ikke at den barnløse skal gjøre dette hver gang man treffer venner som har barn. Er enig med deg at å sitte på kjøpesenter med en toåring er HELT uinteressant. Da jeg hadde så små barn, kunne jeg treffe venner enten hjemme hos meg (om det var på ettermiddag/kveld), på lekeplass o.l eller hjemme hos venner (om det var på dagtid). Tok som deg, mye hensyn til de rutinene barnet hadde, og gjorde ikke ting som ville forstyrre disse mye. Jeg forventet at mine barnløse venner strakk seg litt, og tilpasset seg fordi de ville treffe meg og barna. Nå som jeg har større barn, er jeg ofte den som reiser til mine småbarnsvenninner...nettopp fordi det er lettere for dem. 

Det er noen (les mange) som er så oppi sin egen navle at de 1. forventer en slags lik innsats og ytelse i vennskapet når de er barnløse og i tillegg 2. at man tar hensyn NÅR de selv har blitt mor....Sånne "venner" har jeg kvitta meg med!

 

Og en annen ting - man skal vel helst ikke henge på kjøpesenter nå som koronaviruset herjer? Er jo mye mer fornuftig å treffes hjemme hos hverandre?

Anonymkode: 87d16...e49

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kranglet for ikke så lenge siden med min (ex bestevenninne)

jeg har jo en to åring. Jeg synes det er lettere at hun kommer til meg tanken på å ta med seg en to åring over alt hjem til henne eller kjøpesenter, hun mener at siden hun jobber i barnehage med 15 unger er så mye verre og vanskeligere..  

Hun bytter helt plutselig på planene når vi skal henge hos meg at hun er for trøtt for og komme og at jeg kan møte henne halveis eller en kjøpesenter. Jeg er ikke helt spontan på slikt nå spesielt ikke med en 2 åring, jeg har liksom en rutine for barnet mitt spesielt siden han går på barnehage så kan jeg ikke være ute eller henge hos henne mer en 2-3 timer.. Glad jeg ble kvitt en slik person..

Men sånn er det nokk med barneløse venninner. Har dere vært i slik situasjon som dere synes har vært slitsomt med slike folk?

Anonymkode: 7dba8...a95

Kan ikke være så god venninne hvis du bare kan kutte henne ut etter sånn en bagatell. Du vil fremstå som voksen her, men du er veldig umoden, det er dere begge to. 

Anonymkode: a57ae...770