Fy så sliten kropp og hodet er nå..

[Anonym bruker]

De siste årene har det vært dårlig arbeidsmiljø på jobb, dårlig ledelse osv. Jeg og min kollega har det supert sammen, hadde det ikke vært for henne hadde verken hun heller jeg klart å stått i jobb. Det har skjedd så mye, vi har mistet en stilling så vi jobber ræva av oss. Begge to er nå totalt utslitte. 

Men, vi har heldigvis fått nye jobber, begge to, slutter likt, men har jo igjen 2,5 mnd til ny jobb. Det er såå tungt å karre seg til jobb, jeg er sur og grinete hjemme, orker ingenting, kroppen er helt ferdig, hodet og. På jobb er det ingen glede over arbeidsoppgavene lenger, et ork å gjøre, blir redd for å gjøre feil da hodet ikke henger med. Ledelsen er lite hyggelige osv. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å være der den tiden som er igjen. Har skikkelig hjertebank, sover shit dårlig, konstant svimmel/susete, trøtt, kvalm osv. Men jeg må jo bare holde ut. Har dere noen tips/råd til meg så jeg kommer meg igjennom disse ukene.

Anonymkode: 3a70c...f2f

[Anonym bruker]

Var i en lignende situasjon for noen år siden. Fant energi i å tenke "hevntanker", hvor "hevnen" var at jeg skulle gjøre alt jeg kunne innen normal arbeidstid slik at de virkelig skulle få kjenne på hva de hadde kastet bort etter at jeg hadde sluttet. Ga meg faktisk energi. Ble nesten som om jeg rakte tunge mot dem inni meg hver dag, og det gjorde også at jeg greide å heve meg over den negativiteten som kom den perioden, det bare prellet av, for jeg visste jo at jeg ikke skulle være der lenger. Sluttet vel å ta ting personlig, og da kunne de på et vis ikke såre eller skuffe meg, knapt nok stresse meg. Jobben var noe jeg egentlig likte, så jeg valgte å fokusere på gleden med det jeg gjorde isolert sett, og så lot jeg alt annet prelle av meg.

Det fungerte for meg, men det var en snuoperasjon tanke- og følelsesmessig for å greie det.

Er du for dårlig, da kontakter du heller fastlegen din og får deg noen få uker sykemelding nå, slik at du er i form igjen til du begynner i ny jobb.

Og snakk med mannen din, om du har, si du trenger at han stiller litt mer opp de neste ukene slik at du kommer deg gjennom dette, at du trenger at han støtter deg, og vær ærlig om hvor sliten du er.

Anonymkode: 83a02...d22

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var i en lignende situasjon for noen år siden. Fant energi i å tenke "hevntanker", hvor "hevnen" var at jeg skulle gjøre alt jeg kunne innen normal arbeidstid slik at de virkelig skulle få kjenne på hva de hadde kastet bort etter at jeg hadde sluttet. Ga meg faktisk energi. Ble nesten som om jeg rakte tunge mot dem inni meg hver dag, og det gjorde også at jeg greide å heve meg over den negativiteten som kom den perioden, det bare prellet av, for jeg visste jo at jeg ikke skulle være der lenger. Sluttet vel å ta ting personlig, og da kunne de på et vis ikke såre eller skuffe meg, knapt nok stresse meg. Jobben var noe jeg egentlig likte, så jeg valgte å fokusere på gleden med det jeg gjorde isolert sett, og så lot jeg alt annet prelle av meg.

Det fungerte for meg, men det var en snuoperasjon tanke- og følelsesmessig for å greie det.

Er du for dårlig, da kontakter du heller fastlegen din og får deg noen få uker sykemelding nå, slik at du er i form igjen til du begynner i ny jobb.

Og snakk med mannen din, om du har, si du trenger at han stiller litt mer opp de neste ukene slik at du kommer deg gjennom dette, at du trenger at han støtter deg, og vær ærlig om hvor sliten du er.

Anonymkode: 83a02...d22

Tusen takk for et fint svar. Er akkurat sånn jeg føler det. Jeg og elsker jobben min egentlig, har vært der i 14 år. Men sitter igjen med en følelse at man ikke betyr noe som helst, jeg, og kollegaen min, har virkelig stått på og gitt alt i disse årene, og nå behandles vi som luft. Det virker som at de ikke bryr seg, informerer om hvor mange som har søkt, sender mail til oss om hvordan stillingsutlysningen skulle se ut osv..

Vi vet vi er gode i jobben vår, og pasienter er kjempe fornøyde med oss, skal bli trist å ikke se de igjen. Så vi håper virkelig at de får inn noen som ikke orker det kjøret de driver med og kanskje er litt ubrukelige (der har du hevntanken min), ikke at man er uerstattelig altså. 

Ja, har mann, og 3 barn, så er jo nok på hjemmebane og..hehe..men han er ikke like forståelsesfull da han har en krevende lederjobb. Men jeg har ikke ork til mye hjemme og lunta er kort. 

Sykemelding er det siste jeg vil be om, det vil på en måte ikke skade lederne, men hun som blir igjen, vikar blir det ikke. Det "beste" hadde jo vært at vi begge ble sykmeldte, hun sliter og, men det sitter så langt inne.

Må bare bort derfra, ikke sååå lenge igjen...off..

Hi

Anonymkode: 3a70c...f2f

[Anonym bruker]

Jeg husker innlegget ditt fra tidligere. Kjekt at du har fått deg ny jobb - gratulerer! 
Jeg har få tips til deg, men da jeg var i en lignende situasjon bet jeg tennene sammen og stod løpet ut. I en liten bedrift med kun 8-9 ansatte, var vi 4 stk som sa opp samtidig. De tre andre ble sykemeldt i oppsigelsesperioden, og det sier jammen litt. Jeg var den eneste som stod løpet ut. Det gikk en faen i meg som tenkte at «dere skal ikke knekke meg». Jeg gikk ned med flagget til tops! Og selv om det kostet mye der og da, føltes det uendelig godt da siste dag kom. 
 

Lykke til med fortsettelsen og med ny jobb 😃

Anonymkode: 1f179...8fc

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg husker innlegget ditt fra tidligere. Kjekt at du har fått deg ny jobb - gratulerer! 
Jeg har få tips til deg, men da jeg var i en lignende situasjon bet jeg tennene sammen og stod løpet ut. I en liten bedrift med kun 8-9 ansatte, var vi 4 stk som sa opp samtidig. De tre andre ble sykemeldt i oppsigelsesperioden, og det sier jammen litt. Jeg var den eneste som stod løpet ut. Det gikk en faen i meg som tenkte at «dere skal ikke knekke meg». Jeg gikk ned med flagget til tops! Og selv om det kostet mye der og da, føltes det uendelig godt da siste dag kom. 
 

Lykke til med fortsettelsen og med ny jobb 😃

Anonymkode: 1f179...8fc

Husker du meg, så hyggelig:)

Tusen takk. Ja, endelig kommer jeg meg bort, det skal bli godt. Jeg er litt der jeg og at jeg skal stå løpet ut, men jeg vil jo ikke bli totalt utslitt før ny jobb, det vil jo og kreve litt av meg.

Tusen takk igjen

hi

Anonymkode: 3a70c...f2f