Gå til innhold

Hvorfor er det noen voksne som ikke klarer


Anbefalte innlegg

Skrevet

Å ta ansvar? Som ikke evner å se barnas behov? Som setter sine behov før barnas behov? Det finnes sikkert flere grader av dette. Noen som aldri har møtt sitt eget barn en gang... mens andre prøver å være en god forelder..men som kjemper.. en som ikke makter alle oppgavene i en familie. Hva er årsaken?  Egoisme?  Dumhet? Latskap? (Snakker ikke om rus)

Anonymkode: 1639d...dc6

Videoannonse
Annonse
Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å ta ansvar? Som ikke evner å se barnas behov? Som setter sine behov før barnas behov? Det finnes sikkert flere grader av dette. Noen som aldri har møtt sitt eget barn en gang... mens andre prøver å være en god forelder..men som kjemper.. en som ikke makter alle oppgavene i en familie. Hva er årsaken?  Egoisme?  Dumhet? Latskap? (Snakker ikke om rus)

Anonymkode: 1639d...dc6

Psykiatri 

Anonymkode: 7c393...8a0

Skrevet

Noen barn har også mer komplekse behov enn andre.. som kanskje du også ville slitt med å dekke.. 

Anonymkode: 3a4cf...3ba

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å ta ansvar? Som ikke evner å se barnas behov? Som setter sine behov før barnas behov? Det finnes sikkert flere grader av dette. Noen som aldri har møtt sitt eget barn en gang... mens andre prøver å være en god forelder..men som kjemper.. en som ikke makter alle oppgavene i en familie. Hva er årsaken?  Egoisme?  Dumhet? Latskap? (Snakker ikke om rus)

Anonymkode: 1639d...dc6

Psykopati

Anonymkode: 251bc...3ce

Skrevet

Personlighet, traumer, mangel på oppdragelse, psykisk eller somatisk uhelse, umodenhet, egoisme, kulturelle forhold, ekstremstress, vanskelige livssituasjoner etc. 

Anonymkode: 683bd...946

Skrevet
52 minutes ago, Anonym bruker said:

Å ta ansvar? Som ikke evner å se barnas behov? Som setter sine behov før barnas behov? Det finnes sikkert flere grader av dette. Noen som aldri har møtt sitt eget barn en gang... mens andre prøver å være en god forelder..men som kjemper.. en som ikke makter alle oppgavene i en familie. Hva er årsaken?  Egoisme?  Dumhet? Latskap? (Snakker ikke om rus)

Anonymkode: 1639d...dc6

Noen tilfeller er det kanskje bra at man ikke har noe med barnet sitt og gjøre

Anonymkode: caa24...577

Skrevet

Like mange årsaker som tilfeller tenker jeg. 

Anonymkode: 3127d...862

Skrevet

Regner med at det er mange forskjellige årsaker.

Her så har barna mine en far, som synes det holder og se de 4 ganger i året, aldri mer enn en helg av gangen. Han synes selv han er en flott far. Han har høyere utdannelse, bra jobb, veldig godt forhold til familien sin, holder på med idrett, har flere gode venner og samboer. De fleste ser på han som en oppegående flott mann. Men barna bryr han seg lite om. Han og jeg var sammen i 11 år, og det var han som maste om å få barn. Jeg vet han er egoistisk og lat. Det så jeg nok ikke før, vi fikk barn. For før vi fikk barn, så hadde vi det veldig bra, og det var ingen problemer i forholdet. Jeg gjorde mer enn han hjemme. Men samtidig var jeg syk, eller jeg ba han, så hjalp han til. Etter vi fikk barna, og spesielt siste barnet, så meldte han seg bare mer og mer ut. Tror det ansvaret ble alt for stort for han, selv om jeg gjorde mesteparten. Da vi først gikk fra hverandre, hadde han samvær annenhver helg, men han ble utrolig sliten av det, så det ble bare sjeldnere. 

Anonymkode: e5f0c...4dc

Skrevet
29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Regner med at det er mange forskjellige årsaker.

Her så har barna mine en far, som synes det holder og se de 4 ganger i året, aldri mer enn en helg av gangen. Han synes selv han er en flott far. Han har høyere utdannelse, bra jobb, veldig godt forhold til familien sin, holder på med idrett, har flere gode venner og samboer. De fleste ser på han som en oppegående flott mann. Men barna bryr han seg lite om. Han og jeg var sammen i 11 år, og det var han som maste om å få barn. Jeg vet han er egoistisk og lat. Det så jeg nok ikke før, vi fikk barn. For før vi fikk barn, så hadde vi det veldig bra, og det var ingen problemer i forholdet. Jeg gjorde mer enn han hjemme. Men samtidig var jeg syk, eller jeg ba han, så hjalp han til. Etter vi fikk barna, og spesielt siste barnet, så meldte han seg bare mer og mer ut. Tror det ansvaret ble alt for stort for han, selv om jeg gjorde mesteparten. Da vi først gikk fra hverandre, hadde han samvær annenhver helg, men han ble utrolig sliten av det, så det ble bare sjeldnere. 

Anonymkode: e5f0c...4dc

Er det mulig? Høres ut som min mann. Du lurer ikke på hvorfor? Han er bare en idiotisk egoistisk person?

Anonymkode: 1639d...dc6

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Noen barn har også mer komplekse behov enn andre.. som kanskje du også ville slitt med å dekke.. 

Anonymkode: 3a4cf...3ba

Ja. Det er helt sikkert. Men våre barn er ikke sånn. De er normal fungerende 

Anonymkode: 1639d...dc6

Skrevet
24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det mulig? Høres ut som min mann. Du lurer ikke på hvorfor? Han er bare en idiotisk egoistisk person?

Anonymkode: 1639d...dc6

Ja, han er nok bare en stor egoist. Så ser han ikke selv, at det er noe problem å ha barna så lite. Vi har hatt noen runder på familievernkontoret. Hvor både de, og jeg er enige i at det må være samvær minst en helg i måneden. Og da har han de gjerne en gang i måneden 2 ganger, så sklir det ut igjen. 

Han er og oppvokst med foreldre, som aldri har gjort noe galt, alt er alle andre sin feil. Og er det problemer stikker vi bare hodet i sanden, og vipps så er det borte. Foreldrene hans har vært gode omsorgsfulle foreldre til han. Men han har nok lært seg at alt er alle andre sin feil. Da han startet å ha lite samvær med barna. Så flyttet jeg med de 1 time unna. Og dette mener han er årsaken til lite samvær. Selv om jeg i 80% av tilfellene tilbyr meg å kjøre og hente de. Nå er uansett barna tenåringer, og kan ta tog til far, da det går direkte. 

Barna var og små da vi gikk fra hverandre, så tror jo ikke han har fått så sterke bånd til de. 

Anonymkode: e5f0c...4dc

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, han er nok bare en stor egoist. Så ser han ikke selv, at det er noe problem å ha barna så lite. Vi har hatt noen runder på familievernkontoret. Hvor både de, og jeg er enige i at det må være samvær minst en helg i måneden. Og da har han de gjerne en gang i måneden 2 ganger, så sklir det ut igjen. 

Han er og oppvokst med foreldre, som aldri har gjort noe galt, alt er alle andre sin feil. Og er det problemer stikker vi bare hodet i sanden, og vipps så er det borte. Foreldrene hans har vært gode omsorgsfulle foreldre til han. Men han har nok lært seg at alt er alle andre sin feil. Da han startet å ha lite samvær med barna. Så flyttet jeg med de 1 time unna. Og dette mener han er årsaken til lite samvær. Selv om jeg i 80% av tilfellene tilbyr meg å kjøre og hente de. Nå er uansett barna tenåringer, og kan ta tog til far, da det går direkte. 

Barna var og små da vi gikk fra hverandre, så tror jo ikke han har fått så sterke bånd til de. 

Anonymkode: e5f0c...4dc

Oj. Mye samme historie som min mann. Foreldrene hans skakket stygt om alle andre og de selv var perfekt..

Hvorfor ble det slutt mellom dere da?

Anonymkode: 1639d...dc6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...