Hvordan kan/bør skolen håndtere dette?

[Anonym bruker]

Anna og Anders er 10 år. De har vært kjærester omtrent siden de startet på skolen. Anna har opplevd mye vondt, og for henne er forholdet viktig. Anders vil helst ut, men da truer Anna med å ta sitt eget liv. Anders fortsetter å være i forholdet. Dette får skolen vite. Kan/bør skolen si noe til foreldrene til Anna og/eller Anders? Hvordan blir dette med tanke på taushetsplikt?

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

Jeg håper dette er en skoleoppgave og at du ikke suger så mye som lærer at du lurer på det. 

Anonymkode: f47c6...b07

[Anonym bruker]

Hva mener du med at "Anna har opplevd mye vondt", er det i fortid, eller misstenkes det at det skjer ting i hjemmet?

Dersom det er i fortid bør man snakke med foreldrene, at Anna tvinger Anders på den måten er en slags passiv mobbing.
Dersom man misstenker at hun ikke har det godt hjemme tar man det med BV

Anonymkode: 3a420...11e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du med at "Anna har opplevd mye vondt", er det i fortid, eller misstenkes det at det skjer ting i hjemmet?

Dersom det er i fortid bør man snakke med foreldrene, at Anna tvinger Anders på den måten er en slags passiv mobbing.
Dersom man misstenker at hun ikke har det godt hjemme tar man det med BV

Anonymkode: 3a420...11e

Det ligger i fortiden. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det ligger i fortiden. 

Anonymkode: efbea...3a0

Da snakker dere med foreldrene til Anna

Anonymkode: 3a420...11e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da snakker dere med foreldrene til Anna

Anonymkode: 3a420...11e

Jeg er ikke lærer, jeg er mor til Anders. Vi fikk endelig vite dette etter å ha sett gutten vår ha det vondt i bølger over flere år. Han har vært livredd for å gjøre det slutt, og også livredd for at vi skulle få vite hva hun sier til ham. Skolen har hele tiden visst det. Jeg forstår for så vidt at de ikke kan si noe med tanke på taushetsplikten, men samtidig synes jeg dette er så alvorlig at jeg mener de burde ha gjort noe. Jeg finner det merkelig at de kan la et barn på åtte-ni-ti år bære en slik byrde alene. Vi har bedt om et møte med skolen, og jeg lurer på hvordan reglene egentlig er. Ikke et ord har blitt sagt om dette fra skolens side, og ingen tiltak er satt inn. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke lærer, jeg er mor til Anders. Vi fikk endelig vite dette etter å ha sett gutten vår ha det vondt i bølger over flere år. Han har vært livredd for å gjøre det slutt, og også livredd for at vi skulle få vite hva hun sier til ham. Skolen har hele tiden visst det. Jeg forstår for så vidt at de ikke kan si noe med tanke på taushetsplikten, men samtidig synes jeg dette er så alvorlig at jeg mener de burde ha gjort noe. Jeg finner det merkelig at de kan la et barn på åtte-ni-ti år bære en slik byrde alene. Vi har bedt om et møte med skolen, og jeg lurer på hvordan reglene egentlig er. Ikke et ord har blitt sagt om dette fra skolens side, og ingen tiltak er satt inn. 

Anonymkode: efbea...3a0

Det er passiv mobbing, selvfølgelig skal skolen sette inn tiltak.
Har dere kontakt med foreldrene til Anna, dere kan kanskje prøve å snakke med dem selv

Anonymkode: 3a420...11e

[Anonym bruker]

Dette gjør at Anders ikke har et trygt skolemiljø. Skolen virker tafatt. Meld det som 9.a sak. Ingen tiåring har lov å true (har ikke noe å si om man truer med vold, selvskading eller selvmord) andre barn til noe de ikke vil. Anna må få hjelp. Skolen bør snakke med foreldrene til Anna om hva hun trenger og foreldrene til Anders om hva han trenger og bli enige med respektive foreldre om hvordan og hvem som snakker med barna.

Anonymkode: df2bb...b2e

[Anonym bruker]

Dette er ikke noe skole kan gjøre så mye med, dette må du ta opp med foreldrene til Anna

Anonymkode: 30342...191

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke noe skole kan gjøre så mye med, dette må du ta opp med foreldrene til Anna

Anonymkode: 30342...191

Det kommer vi til å gjøre, det er jo tydelig at dette er veldig vondt for jenta også, men så lenge vi ikke hadde noen anelse om disse truslene var det ingenting vi kunne ta opp (jenta blir så vidt jeg vet godt ivaretatt). Gutten har nå gått og hatt det vondt i et par år. Skolen har visst hva som stod på, men ingenting er gjort. Akkurat nå prøver jeg bare å sortere tankene. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke noe skole kan gjøre så mye med, dette må du ta opp med foreldrene til Anna

Anonymkode: 30342...191

Må legge til at alt dette skjer i skoletiden. Han har ingen mobil, og vi bor for langt fra hverandre til at de kan ha kontakt utenfor skolen. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

Jøjemeg, det høres jo ut som de er 19 år, og ikke 10.

Stakkars "Anders" som har levd med denne trusselen hengende over seg i flere år...

Jeg er enig med deg, om skolen har visst om denne trusselen burde de ha ringt dere og snakke om det. Skjønner at det er litt vanskelig siden de har taushetsplikt for den jenta, men dette er jo noe som i aller høyeste grad går utover deres sønn.

Dere må snakke med deres sønn, fortelle at det ikke er nødvendig å være kjærester for å være venner, og at det er helt greit å "gjøre det slutt" og likevel fortsette være vennen hennes. Han må forstå at han ikke har ansvaret for hennes psykiske helse, og at han støtter henne best ved å være vennen hennes og fortelle henne at hun må ha hjelp fra voksne. Så må hjelpere på skolen (helsesykepleier, lærer) og foreldrene hennes fortelle det samme til henne. Hun kan ikke true frem viljen sin, det ødelegger vennskapet deres på sikt, og det må hun forstå.

Jammen ikke lett det der altså. Jeg hadde bare for noen uker siden samme samtale med min 19-åring, han sa at han var så glad i henne og ville aldri tilgi seg selv om hun gjorde noe dumt. Jeg forstår det, men partnerens psykiske helse er aldri ditt ansvar og den beste støtten gir man ved å sørge for at proff hjelp blir hentet inn. Også må man forstå at trusler om selvmord er drepen for et forhold, man kan ikke tvinge noen til å være hos deg på den måten, da dreper man all gnist.

At 10-åringer opplever det samme som min 19-åring er intet annet enn hjerteskjærende. De er altfor unge til å få noe sånt lempet på skuldrene sine.

Anonymkode: 81724...2a7

[Anonym bruker]

Bare husk at begge to e bare 10 år. De er fortsatt ganske små barn, som regel veldig selvopptatte og uten helt å ha lært at det de sier kan være veldig sårende og skremmende for andre. De kan lyve, men er ofte ikke så gode til å komme seg ut av løgnen igjen. Ofte bommer de også mye på hvor lenge noe har pågått. 

Anonymkode: 50c1a...40c

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at skolen ikke gjør noe? Hvordan vet du at skolen ikke har koblet andre faggrupper (dette er jo ikke noe lærere er utdanna til å håndtere) på saken, og hvordan vet du at ikke Annas foreldre gjør noe med saken?

Anonymkode: fbc02...a6a

[Anonym bruker]

Hallo? Det er snakk om 10-åringer. 

Anonymkode: 9447c...6ca

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan vet du at skolen ikke gjør noe? Hvordan vet du at skolen ikke har koblet andre faggrupper (dette er jo ikke noe lærere er utdanna til å håndtere) på saken, og hvordan vet du at ikke Annas foreldre gjør noe med saken?

Anonymkode: fbc02...a6a

Det eneste jeg vet er at ingenting er blitt gjort for min sønn, og at ingen har informert oss (dette har han båret på lenge). Han har ikke fått noe tilbud om hjelp, og vi har ikke fått mulighet til å hjelpe ham. Det har vært andre trusler også, men disse har vi håndtert, selv om de også har vært alvorlige. Det er ingen tvil om at denne jenta har det vondt, og det er hjelpetiltak satt inn for henne, men sønnen min har ikke fått noen som helst støtte, han har bare blitt “collateral damage”. Nå som vi vet mer kan vi få psykologhjelp til ham, og vurdere om vi skal ta ham ut av skolen. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jøjemeg, det høres jo ut som de er 19 år, og ikke 10.

Stakkars "Anders" som har levd med denne trusselen hengende over seg i flere år...

Jeg er enig med deg, om skolen har visst om denne trusselen burde de ha ringt dere og snakke om det. Skjønner at det er litt vanskelig siden de har taushetsplikt for den jenta, men dette er jo noe som i aller høyeste grad går utover deres sønn.

Dere må snakke med deres sønn, fortelle at det ikke er nødvendig å være kjærester for å være venner, og at det er helt greit å "gjøre det slutt" og likevel fortsette være vennen hennes. Han må forstå at han ikke har ansvaret for hennes psykiske helse, og at han støtter henne best ved å være vennen hennes og fortelle henne at hun må ha hjelp fra voksne. Så må hjelpere på skolen (helsesykepleier, lærer) og foreldrene hennes fortelle det samme til henne. Hun kan ikke true frem viljen sin, det ødelegger vennskapet deres på sikt, og det må hun forstå.

Jammen ikke lett det der altså. Jeg hadde bare for noen uker siden samme samtale med min 19-åring, han sa at han var så glad i henne og ville aldri tilgi seg selv om hun gjorde noe dumt. Jeg forstår det, men partnerens psykiske helse er aldri ditt ansvar og den beste støtten gir man ved å sørge for at proff hjelp blir hentet inn. Også må man forstå at trusler om selvmord er drepen for et forhold, man kan ikke tvinge noen til å være hos deg på den måten, da dreper man all gnist.

At 10-åringer opplever det samme som min 19-åring er intet annet enn hjerteskjærende. De er altfor unge til å få noe sånt lempet på skuldrene sine.

Anonymkode: 81724...2a7

Så leit at din sønn også går gjennom dette, og ja; det er alt for tidlig for tiåringer å drive på slik. Hun ligger nok ganske langt foran ham i utvikling (spesielt fysisk), og det bekymrer meg at han fortsetter i dette «forholdet». Han er utrolig empatisk, og den snilleste jeg kjenner. Han vet akkurat hvor mye vondt denne jenta har vært gjennom. Han vil så gjerne hjelpe, og er livredd for å gjøre henne mer vondt. Håper sønnen din forstår det du sier med at hennes psykiske helse ikke er hans ansvar. Lykke til❤️
hi

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det eneste jeg vet er at ingenting er blitt gjort for min sønn, og at ingen har informert oss (dette har han båret på lenge). Han har ikke fått noe tilbud om hjelp, og vi har ikke fått mulighet til å hjelpe ham. Det har vært andre trusler også, men disse har vi håndtert, selv om de også har vært alvorlige. Det er ingen tvil om at denne jenta har det vondt, og det er hjelpetiltak satt inn for henne, men sønnen min har ikke fått noen som helst støtte, han har bare blitt “collateral damage”. Nå som vi vet mer kan vi få psykologhjelp til ham, og vurdere om vi skal ta ham ut av skolen. 

Anonymkode: efbea...3a0

Men... kan ikke dere hjelpe ham da?

Anonymkode: fbc02...a6a

[Anonym bruker]

Skolen er ansvarlig for at alle elevene skal ha en trygg skolehverdag. Det sønnen din har blitt utsatt for kan defineres som psykisk vold. Jeg skjønner at dette har vært en vanskelig nøtt for skolen i forhold til taushetsplikt, men at de har valgt å "løse" det gjennom ignorering er overhodet ikke greit. Jeg hadde bedt om et møte, og dersom skolen ikke la seg flate i forhold til å ha sviktet sønnen din i denne saken hadde jeg meldt de til fylkesmannen.

Når det gjelder hvordan best hjelpe sønnen din videre ville jeg søkt hjelp hos fagfolk. du snaker om å ta ham ut av skolen. Det kan hende det kan være en god løsning, men det kan også hende at han vil oppleve det negativt selv, og at han dermed vil finne det enda vanskeligere å fortelle senere, dersom det er andre ting som plager ham. Jeg hadde derfor ikke byttet skole uten å snakke med fagfolk først, men det kan hende jeg hadde valgt å holde ham hjemme til heg hadde fått snakket med skolen, og det var laget en plan for videre oppfølging.

Når jeg sier at dette kan defineres som psykisk vold vil jeg gjerne presisere at jeg selvfølgelig ikke mener at denne 10 år gamle jenta har forutsetninger for å fult ut forstå hvordan det hun sier påvirker andre. Jeg ser for meg at hun handler som hun gjør fordi hun har det vanskelig. Dette er formildende i den forstand at man ser at jenta ikke mener å være slem. Likevel er dette ramme alvor for sønnen din. Det er trusselen som rammer ham, ikke hensikten bak den. For å sammenligne, hvis jeg hadde kjørt på en person, så hadde denne personen fått like store skader uansett om jeg kjørte på ham med vilje, eller om jeg kjørte på ham fordi jeg ikke fulgte med (forutsatt at begge påkjørslene ellers var like). Når skolen har vist at sønnen din har gått i denne trusselen, og hverken har hjulpet ham eller gitt dere beskjed om dette, så har de tillat at han lever med psykisk vold. Det er totalt uakseptabelt!

Anonymkode: b9f91...ef9

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men... kan ikke dere hjelpe ham da?

Anonymkode: fbc02...a6a

Selvfølgelig gjør vi det nå som vi vet at det har skjedd. Det var litt vanskelig så lenge vi ikke visste noe. Skolen har som sagt kjent til dette lenge, men på grunn av trusler har ikke han villet si noe til oss. Det er nettopp dette som er problemet. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig gjør vi det nå som vi vet at det har skjedd. Det var litt vanskelig så lenge vi ikke visste noe. Skolen har som sagt kjent til dette lenge, men på grunn av trusler har ikke han villet si noe til oss. Det er nettopp dette som er problemet. 

Anonymkode: efbea...3a0

Men er du sikker på at skolen har visst i hvor stor grad dette har påvirket sønnen din da? Hvem har fortalt hva? Og hvem er egentlig «skolen» her, er det lærer(e), rektor, helsesøster...?

Anonymkode: fbc02...a6a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skolen er ansvarlig for at alle elevene skal ha en trygg skolehverdag. Det sønnen din har blitt utsatt for kan defineres som psykisk vold. Jeg skjønner at dette har vært en vanskelig nøtt for skolen i forhold til taushetsplikt, men at de har valgt å "løse" det gjennom ignorering er overhodet ikke greit. Jeg hadde bedt om et møte, og dersom skolen ikke la seg flate i forhold til å ha sviktet sønnen din i denne saken hadde jeg meldt de til fylkesmannen.

Når det gjelder hvordan best hjelpe sønnen din videre ville jeg søkt hjelp hos fagfolk. du snaker om å ta ham ut av skolen. Det kan hende det kan være en god løsning, men det kan også hende at han vil oppleve det negativt selv, og at han dermed vil finne det enda vanskeligere å fortelle senere, dersom det er andre ting som plager ham. Jeg hadde derfor ikke byttet skole uten å snakke med fagfolk først, men det kan hende jeg hadde valgt å holde ham hjemme til heg hadde fått snakket med skolen, og det var laget en plan for videre oppfølging.

Når jeg sier at dette kan defineres som psykisk vold vil jeg gjerne presisere at jeg selvfølgelig ikke mener at denne 10 år gamle jenta har forutsetninger for å fult ut forstå hvordan det hun sier påvirker andre. Jeg ser for meg at hun handler som hun gjør fordi hun har det vanskelig. Dette er formildende i den forstand at man ser at jenta ikke mener å være slem. Likevel er dette ramme alvor for sønnen din. Det er trusselen som rammer ham, ikke hensikten bak den. For å sammenligne, hvis jeg hadde kjørt på en person, så hadde denne personen fått like store skader uansett om jeg kjørte på ham med vilje, eller om jeg kjørte på ham fordi jeg ikke fulgte med (forutsatt at begge påkjørslene ellers var like). Når skolen har vist at sønnen din har gått i denne trusselen, og hverken har hjulpet ham eller gitt dere beskjed om dette, så har de tillat at han lever med psykisk vold. Det er totalt uakseptabelt!

Anonymkode: b9f91...ef9

Ja, jenta har ikke forutsetning for å forstå rekkevidden av truslene. Vi holder henne selvfølgelig ikke ansvarlige, hun har det helt tydelig vanskelig selv. Skolebytte er bare noe vi vurderer, og jeg er helt enig i at det må tas sammen med fagfolk. Det kan være lett å miste fokus når man står midt oppe i det og er så følelsesmessig involvert som man blir når barnet sitt har det vondt. Jeg tror ikke gutten min har godt av å gå sammen med jenta mer, men vi må se flere sider først og snakke med skolen (vi fikk greie på denne trusselen i dag). Vi tenkte før sommeren at det kanskje løser seg i løpet av ferien, men hun er minst like intenst på ham som hun alltid har vært. Han er bare et barn, og skal ikke bære dette ansvaret. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men er du sikker på at skolen har visst i hvor stor grad dette har påvirket sønnen din da? Hvem har fortalt hva? Og hvem er egentlig «skolen» her, er det lærer(e), rektor, helsesøster...?

Anonymkode: fbc02...a6a

Jeg vet ikke, men jeg ville tro alle tok en slik trussel alvorlig. Kanskje jeg overdriver, men er det ikke litt mye forlanget at et barn skal kunne håndtere slikt selv? Skolen er lærere og rektor. 

Anonymkode: efbea...3a0

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jenta har ikke forutsetning for å forstå rekkevidden av truslene. Vi holder henne selvfølgelig ikke ansvarlige, hun har det helt tydelig vanskelig selv. Skolebytte er bare noe vi vurderer, og jeg er helt enig i at det må tas sammen med fagfolk. Det kan være lett å miste fokus når man står midt oppe i det og er så følelsesmessig involvert som man blir når barnet sitt har det vondt. Jeg tror ikke gutten min har godt av å gå sammen med jenta mer, men vi må se flere sider først og snakke med skolen (vi fikk greie på denne trusselen i dag). Vi tenkte før sommeren at det kanskje løser seg i løpet av ferien, men hun er minst like intenst på ham som hun alltid har vært. Han er bare et barn, og skal ikke bære dette ansvaret. 

Anonymkode: efbea...3a0

Jeg mente på ingen måte å antyde at dere holdt jenta ansvarlig. Jeg var derimot litt redd for at noen skulle tro jeg gjorde det, siden jeg bruker et så sterkt uttrykk som psykisk vold.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å holde fokus når dette er så nytt. Hvis du føler du mister fokuset så tror jeg den siste setningen du skriver er god å fokusere på, for du har helt rett. Han er bare et barn, og han skal ikke bære dette ansvaret.

Kanskje det kan være en løsning å si til ham at han ikke får lov til å være kjæreste med henne mer. Da er det du som tar avgjørelsen, også blir det ikke hans ansvar lenger. Men jeg er ingen ekspert. Jeg hadde rådført meg med fagfolk før jeg gjorde noe sånt.

Anonymkode: b9f91...ef9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg mente på ingen måte å antyde at dere holdt jenta ansvarlig. Jeg var derimot litt redd for at noen skulle tro jeg gjorde det, siden jeg bruker et så sterkt uttrykk som psykisk vold.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å holde fokus når dette er så nytt. Hvis du føler du mister fokuset så tror jeg den siste setningen du skriver er god å fokusere på, for du har helt rett. Han er bare et barn, og han skal ikke bære dette ansvaret.

Kanskje det kan være en løsning å si til ham at han ikke får lov til å være kjæreste med henne mer. Da er det du som tar avgjørelsen, også blir det ikke hans ansvar lenger. Men jeg er ingen ekspert. Jeg hadde rådført meg med fagfolk før jeg gjorde noe sånt.

Anonymkode: b9f91...ef9

Det høres fornuftig ut å ta avgjørelsen for ham. Jeg skal ta en skikkelig prat med ham nå på sengekanten. Takk for gode råd. 

Anonymkode: efbea...3a0