A propos vennskap

[Anonym bruker]

Inspirert av en annen tråd: Når det gjelder å ha venner i voksen alder, så er det mange her som argumenterer på samme måte som når vi diskuterer barneskolebarn, at alle må med. Ei var sur fordi naboene i gata hadde grillfest og ikke alle i gata var bedt. Ei annen var furt fordi alle som var «guttemammaer» til barn i den klassen sønnen hennes gikk, var venninner. Men hun hadde også en sønn, og ble likevel ikke automatisk venninne med dem. 
 

Kan denne tankegangen overføres til andre relasjoner? Må du be alle i oppgangen din på kaffe hvis du er blitt venninne med én? Eller er det greit at man har ulike relasjoner til alle i oppgangen? 
 

Og for å trekke den videre: må du ligge med kompisen til venninna di hvis alle andre får seg noe, men ikke han? Ville du bedt en dame holde ut med en kjæreste hun ikke liker fordi det er så dumt at han blir alene? 
 

Jeg vet at jeg ikke har tid og krefter til såkalte vennskap som eksisterer mest for å avlaste den andre fra å være alene. Men det er visst dårlig gjort av meg å kutte dem ut. Hvorfor er det forventet å slite seg ut med en vennerelasjon man vantrives i, men ikke en annen type relasjon? 

Anonymkode: 7ba5b...ade

[Anonym bruker]

🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 992c6...9c1