En mor i gata her, utestenging

[Anonym bruker]

Har satt himmel og jord i bevegelse fordi datteren på 10 er utestengt. Det er ingen negativ adferd utover det, men de hun brukte å være sammen med inviterer henne ikke med lenger. 
 

Jeg har ikke barn på samme alder men en datter som er fire år eldre og jevngammel med denne damens eldste. Hun drev avansert splitt og hersk hele barneskolen og mor var helt blind. Hun var med å arrangerte ting for klassemiljøet, men lot datteren ta med seg venninnene og aktivt sabotere etc.

Det yngste barnet har en negativ oppførsel og er tydelig umoden. Jeg skjønner at vennene er lei. For flere her er det veldig spesielt at hun krever at deres barn skal være sammen med hennes når hun aldri oppfordret eldste mildt til å inkludere en gang. 
 

Samtidig er det jo trist at mors og storesøsters tidligere adferd gjør ting enda vanskeligere for den yngste.

 

Hva gjør en?

Anonymkode: ff1a0...f67

[Anonym bruker]

Inkluderer så klart. At barn straffer barn for foreldre og søskens adferd er jo tåpelig. 

Anonymkode: 5a445...e7c

[Anonym bruker]

Man inkluderer av og til, men ikke hele tiden.

Vi har en nabogutt her som var veldig vanskelig å være sammen med i tenårene. Ikke fordi han var utspekulert og foreldrene blinde, men en stillfaren og litt annerledes gutt som det var vanskelig å snakke med og være sammen med. Veldig sjenert på toppen av det hele, ingen egne meninger, ingen forslag om hva de skulle gjøre, holdt ingen samtaler gående men bare svare ja og nei på spørsmål.

Vi har en gutt på samme alder og vi så jo hvor tungrodd dette vennskapet var, gutten satt jo bare der og gav ingen respons på noe som skjedde. "Nei jeg vet ikke jeg, bare bestem du" er en frase du blir litt lei av når det er det eneste som kommer fra gutten.

Men vi sørget for at de var litt sammen likevel, betalte kinobilletter f.eks, for da har de en felles opplevelse uten å trenge snakke eller gjøre så mye. Dro de med i svømmehallen, på sykkeltur, i slalåmbakken, på ting hvor vi var voksne tilstede og kunne sørge for å holde hjulene i gang. 

Nå er de 19 år og denne gutten er fremdeles ganske spesiell, men min sønn og denne gutten har et vennskap der likevel. De har vokst opp som naboer, sender hverandre noen snap o.l., de kommer alltid til å kjenne hverandre. Men de studerer på hver sine skoler og lever hvert sitt liv.

Det er viktig at også barna som har litt utfordringer, som ikke er så lett å være sammen med, også har noen opplevelser med jevnaldrede. Årene fra 10 til 18 år er på mange måter vanskelige, men det som er vanskelig går gjerne over, og da er det fint når de blir voksne at de har noen fine opplevelser å minnes fra disse årene.

Anonymkode: be168...c7d

[Anonym bruker]

Snakker med mora og sier at hun må oppdra ungen til å fungere i et fellesskap? Det er noe annet enn å forlange et fellesskap.

Anonymkode: f36cb...85e