Kreft

[Anonym bruker]

Ville du fortalt barna om du ble kreftsyk med en type som «lett» kan kureres, hvor du ikke var avhengig av cellegift, men kun en enkel operasjon og tablettbehandling. Er det en last for barna å bære? Vil de bli redd og skremt?

Anonymkode: 393d8...ab8

[Anonym bruker]

Spørs på alder. Om de er store nok til at du kan prate igjennom behandlingen og ventet utfall så Ok, men ikke ellers

Anonymkode: 0b392...46d

[Anonym bruker]

Vi har mistet så mange nære i kreft, så jeg tror faktisk ikke jeg ville fortalt om det som kreft hvert fall. Selv om vi ellers prater med ungene om alt mulig.

Anonymkode: 21b9d...34a

[Anonym bruker]

Kunne det vært en idé å gjennomføre behandlingen og fortelle om det i etterkant? Da får jo de oppleve at kreft er mulig å overleve og at du har det fint til tross for hva du har gjennomgått. Tror hvertfall jeg ville skånet dem så langt det er mulig. Barn trenger ikke den type bekymringer. 

Anonymkode: 02cd6...898

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Kunne det vært en idé å gjennomføre behandlingen og fortelle om det i etterkant? Da får jo de oppleve at kreft er mulig å overleve og at du har det fint til tross for hva du har gjennomgått. Tror hvertfall jeg ville skånet dem så langt det er mulig. Barn trenger ikke den type bekymringer. 

Anonymkode: 02cd6...898

Ja, tenker som dette jeg. At det kanskje kan være en fin måte å ta det opp på  

Anonymkode: 393d8...ab8

[Anonym bruker]

Jeg tror barn uansett skjønner at det er noe på gang med far eller mor. De merker det på stemningen, ser at mor og far tenker mye, er lei seg, stopper praten når barna kommer osv.

 

jeg tror det er viktig for barna å være en del av prosessen, bli inkludert i familien, få kunne prate, være redde og få delta. Jeg har også tro på å involvere skole/barnehage slik at de vet hva som foregår hjemme. Alle andre trenger ikke vite.

 

helsepersonell har god erfaring å prate med barn om kreft. Å ufarliggjøre det, prate om det og å prøve å forstå. Det finnes bøker og bamser som kan hjelpe.

 

jeg tror du tar fra barna og familien noe viktig ved å holde slike ting hemmelig. Jeg tror også du skyver barna mer fra deg. ta en prat med en kreftsykepleier og få hjelp til hvordan forklare. Dette kan være svært god læring for barna dine, erfaringer de kan bruke senere på godt og vondt.

 

jeg har ingen tro på å skjerme barn fra ubehagelige tema, men man må legge opp informasjonen etter alder. 

Anonymkode: 9c6e3...96a

[Anonym bruker]

Ja, det ville jeg.

Alle mine barn er over skolealder, men selv mindre barn tror jeg fint det er mulig å fortelle at kreft er forskjellig til altså.

Nå er det langt flere som overlever kreft enn som dør av kreft i Norge, og alle kreftformer er like farlige. Svigerfar fikk kreft for et par år siden, ondartet føflekk, en hudkreft. Barna fikk vite det, han hadde fjernet føflekken hos legen og den ble sendt inn, da resultatet var at den var ondartet måtte han inn på sykehuset og fjerne litt mer så de var sikre på å få med alt, men han trengte ikke cellegift/stråling.

Men barna kjenner også til et par stykker som har dødd av kreft, ei med brystkreft med spredning til lever og ei med svulst på hjernen, så de vet at kreft kan være mye forskjellig. Noen ganger veldig farlig og andre ganger krever det behandling og man blir veldig syk, men man overlever, og atter andre ganger som hos bestefar ganske enkel behandling.

Anonymkode: 2fc46...519

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat vært i denne situasjonen, og jeg fortalte det ikke. Har et barnehagebarn og en førsteklassing. Jeg fortalte at det var noe galt i kroppen til mamma som legene skulle fikse og at jeg derfor måtte på sykehus og operere og å ta en pille, men jeg fortalte altså ikke at det var kreft. Jeg kan få vite det om noen år.

Anonymkode: af238...c5a

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært veldig opptatt av å lære barna mine at kreft ikke nødvendigvis trenger å være farlig og alvorlig. Kreft er en sykdom de fleste blir helt frisk fra. Jeg ville fortalt ungene det. 

Anonymkode: c80e6...1f1

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat vært gjennom det du beskriver. Jeg tenker åpenhet og ærlighet er best! Uavhengig av hvilken alder barna er i. For meg hadde det føltes unaturlig om ikke barna mine hadde vært med i denne sykdomsprosessen. Nå har jeg også vært åpen ute blant folk og arbeidskollegaer. 

Anonymkode: 9b7d7...7a4