Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2020 #1 Skrevet 6. oktober 2020 Jeg har vokst opp som "snill pike". Det var viktig at andre synes jeg var snill. Dette ble forsterket av at jeg ble utstengt og dårlig behandlet på barne- og ungdomsskolen. På videregående fikk jeg være mer med, men mye var knyttet til om jeg gjorde folk tjenester (f.eks. fikk være med om meg var sjåfør). Var jeg uenig med noen og så i fra, ble jeg utestengt. Jeg hadde liksom ikke verdi i meg selv. Det har derfor tydeligvis blitt viktig for meg å bli likt. Jeg er også konfliktsky. Når jeg ser på hvor avslappet folk rundt meg er til egne valg og andres følelser rund dette så skulle jeg ønske at jeg var mer slik selv. Det er heldigvis ikke ofte at folk er misfornøyd med noe jeg har gjort, men det hender jo. Man kan ikke få alle fornøyd alltid. Selv om det kanskje ikke er min feil (men f.eks hensyn til noen går foran hensyn til andre) så er det gjerne meg det heftes ved som organisator eller budbringer. Slik vil jo verden alltid være. Andre i samme situasjon ikke ofrer en kalori på dette. Noen av disse er i tillegg egosentriske, men står så selvfølgelig på sin rett til å velge det som er best for dem at det godtas. I stedet for å føle samme selvfølgelighet så går det inn på meg. Når jeg er mer ydmyk og forståelsesfull (i kroppsspråk f.eks) så virker dette å forsterke deres følelse av berettiget harme. Noen som har noen teknikker for å ikke la det gå inn på meg at andre blir skuffet eller misfornøyd? Synes spesielt det er vanskelig om dette er personer jeg skal omgås videre i samme setting og om det faktisk er meg som har gjort en feil. Anonymkode: c0676...8eb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå