Hjelp meg å forstå venninnen min

[Anonym bruker]

Jeg har en god venninne jeg har kjent siden barndommen. Vi kjenner hverandre veldig godt. Det som har vært litt typisk i flere år nå, er at det alltid er meg som må ta initiativ til å treffes. Hun er alltid positivt innstilt til å finne på noe, men hun er aldri den som selv kommer med noe først. Eksempel er hvis jeg ringer, så blir hun kanskje avbrutt og så sier hun at hun skal ringe opp igjen. Men det skjer aldri. Så kan det godt gå laaang tid, helt til jeg evnt tar kontakt igjen. 

For et par uker siden sendte jeg henne en melding med spørsmål om hun ville treffes ute for å spise bare vi to. Så kunne vi prate litt uforstyrret uten hele familien rundt. Vi bruker noen ganger å treffes med familiene. Men den nære praten uteblir litt da, siden vi er flere. Hun svarte at hun veldig gjerne ville det. Jeg ba henne finne en dag som passet for henne, men har ikke hørt noe mer. Jeg tenker nå at hun synes dette er et skikkelig tiltak, og at det kanskje ikke gir henne noe videre. Men hun er jo så veldig positiv i svarene sine. 

Så - forleden dag opprettet hun en gruppe på facebook for å samle hele gamle venninne-gjengen for å gå ut og spise..... Veldig hyggelig det, men hun har fremdeles ikke kommet med noen tilbakemelding på min invitasjon. 

Jeg tar jo dette som om hun faktisk ikke gidder. Men jeg synes det er så dårlig gjort å ikke bare være ærlig. 

Jeg har spurt henne om hun har det bra og om noe er i veien, men det er det ikke svarer hun. Hun er bare sliten. Jeg vet hun jobber minimalt nå og har gjort det over lengre tid, men hun sier hun har veldig overskudd nå. Hun går også på fester o.l for hun passer på å sende snaper om det. 

Hvordan ville dere tolket dette? Bryr hun seg ikke eller hva? 

Anonymkode: a624d...2ed

[Anonym bruker]

Selv ville jeg tolket det som at hun er mindre interessert i nær kontakt med deg nå. Det kan jo endre seg igjen i fremtiden, men personlig hadde jeg roet ned invitasjoner om å treffes betraktelig.

Anonymkode: 34416...566

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv ville jeg tolket det som at hun er mindre interessert i nær kontakt med deg nå. Det kan jo endre seg igjen i fremtiden, men personlig hadde jeg roet ned invitasjoner om å treffes betraktelig.

Anonymkode: 34416...566

Ja jeg kommer til å gjøre det. Jeg sender ikke hyppige invitasjoner altså, det er ikke ofte vi treffes i løpet av ett år. Så det er ikke slik at hun burde føle seg "overkjørt". Jeg sender kanskje en melding sånn ca annenhver - tredje måned eller noe. Og da ikke alltid med spørsmål om å finne på noe heller. Det er blitt mer og mer sjelden. Jeg synes bare hun kan være ærlig. 

HI

Anonymkode: a624d...2ed

[Sommerkroppen 2029]

Jeg hadde kuttet dette ut, aldri giddet å holde på sånn. Og så tror jeg faktisk at jeg hadde "vært opptatt" den dagen hun foreslår venninne-treff med gjengen. Det hele blir jo bare rart. 

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Hvordan ville dere tolket dette? Bryr hun seg ikke eller hva? 

Anonymkode: a624d...2ed

Hun vil gjerne møtes, men har ikke behov for «den nære venninnepraten» med deg. I alle fall har hun mindre behov enn du. 
 

Sannsynligvis er du en sånn som min venninne: vil klage og furte i telefonen i time etter time, eller sitte på restauranten og øse deg ut. Selv har jeg også en sånn venninne, og ikke pokker om jeg ringer henne opp igjen for å høre resten av hennes endeløse klagesang hvis vi er blitt avbrutt på telefonen. 
 

Men å møtes ute med alle i den gamle gjengen kan jeg godt, det tar presset av meg som hennes private tømmestasjon. Jeg liker at vennskap skal være glede og trivsel, ikke et energisluk. 
 

Anonymkode: 88abb...c93

[Anonym bruker]

Jeg har en barndomsvenninne som er veldig lik. Men hun har egentlig alltid vært slik. Jeg har tatt det opp med henne og hun virker helt oppriktig når hun sier hun vil ha kontakt, og hun har også selv et par ganger (når jeg ikke har tatt initiativ) bedt om unnskyldning for at hun er slik. Hun sier at hun ikke vet hvorfor hun er slik.

Jeg ga opp i noen år, men har tatt opp igjen kontakten, noe hun helt tydelig er glad for. Men hun er fremdeles på samme måten.

For meg er det vanskelig å forstå, men jeg har funnet ut at det ligger hos henne, ikke hos meg. Så jeg tar kontakt når jeg orker og vil, og så kan det innimellom ta lang tid mellom hver kontakt. Etter at jeg aksepterte at det er slik hun er, så har kontakten egentlig blitt veldig bra igjen. Jeg kan irritere meg innimellom, men jeg forventer heller ikke noe fra henne, og det hjelper. Når vi har kontakt så er kontakten virkelig nær.

Men hun er også slik med alle, så det er ikke bare meg.

Anonymkode: 8685c...c10

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun vil gjerne møtes, men har ikke behov for «den nære venninnepraten» med deg. I alle fall har hun mindre behov enn du. 
 

Sannsynligvis er du en sånn som min venninne: vil klage og furte i telefonen i time etter time, eller sitte på restauranten og øse deg ut. Selv har jeg også en sånn venninne, og ikke pokker om jeg ringer henne opp igjen for å høre resten av hennes endeløse klagesang hvis vi er blitt avbrutt på telefonen. 
 

Men å møtes ute med alle i den gamle gjengen kan jeg godt, det tar presset av meg som hennes private tømmestasjon. Jeg liker at vennskap skal være glede og trivsel, ikke et energisluk. 
 

Anonymkode: 88abb...c93

Slik er det definitiv ikke. Det er vel egentlig heller motsatt. Jeg har mye jeg kunne ha fortalt henne, men kommer aldri til ordet for hun er den som øser ut av seg. Og det er greit. Det er jo det man har venninner til, er det ikke? Skulle ønske det kunne være litt jevnere noen ganger, men men....Du vet de som alltid har det verre og kjipere enn deg når du forteller noe? Slik er hun. Men hun har så mange andre gode sider at jeg anser henne for en veldig god venninne uansett. 

HI

Anonymkode: a624d...2ed

[nerdybirdy]

Hmmm...jeg tror faktisk jeg ville spurt henne rett ut. Om hun er interessert i å holde kontakten, for sånn det er nå treffes dere kun fordi du initierer og opprettholder. Så får du bestemme deg for om du er villig til å ta den rollen i vennskapet om det er slik at hun faktisk ikke klarer å ta initiativ.

Har selv hatt slike venninner - jeg har kuttet dem ut. Orker ikke føle meg som en som maser etter sosialitet, og opplever at ubalansen blir for stor.

[Anonym bruker]

Hun høres ikke ut som en venninne som ønsker å ha kontakt med deg ...

Virker som om hun er likegyldig med tanke på å holde kontakten. .

Anonymkode: ba5be...518