Jeg ønsker at barnet mitt skal ringe meg på samvær

[Anonym bruker]

Barnet mitt begynner med lange samvær hos pappaen sin nå. Jeg ønsker at barnet ringer meg da det har lyst. Barnet er 3 år i november. Noen som har erfaring? 

Anonymkode: 574d3...e1b

[Anonym bruker]

Her får barnet ringe far når hun vil. Tenker det er en selvfølge at barn får kontakte foreldrene sine. 

Far er ikke enig og nekter henne å ringe meg når hun er der 

Anonymkode: 46ef4...c5d

[Anonym bruker]

Veldig ofte fører det å ringe hjem til at barn får mer hjemlengsel og får vanskeligere for å slå seg til ro der de er.  Jeg tror kanskje det er bedre for barnet å ikke snakke med deg så ofte mens det er hos far.

Anonymkode: 6e639...df0

[Anonym bruker]

Min erfaring er at dette kun medfører gråt og lengsel etter den som er på telefonen. Dette mener jeg også kun er for å tilfredsstille den voksne. Barn lever i nuet og en på tre ber ikke om å få ringe. Når barnet er så stort at det kan be om dette er saken en helt annen. Her får de ringe om de vil men de gjør det svært sjelden. 

Anonymkode: 8af24...2f0

[Anonym bruker]

Enig med de over. Som regel foreldrenes behov, ikke barnas behov i den alderen der. 

Anonymkode: 915a8...9f1

[Anonym bruker]

Det med telefonkontakt uten at barnet selv ber om det er bare tull.

 

Anonymkode: bb0de...f2b

[Anonym bruker]

Herregud. Skilte foreldre må slutte å oppføre seg som om de ikke er foreldre når barnet er hos den andre på samvær. Selvfølgelig skal mor og barn / far og barn få snakke sammen om det er ønskelig!

Anonymkode: 31fe3...f3b

[Anonym bruker]

Hva legger du med "lange samvær", Hi?

Anonymkode: e9452...ae2

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva legger du med "lange samvær", Hi?

Anonymkode: e9452...ae2

Det lurte jeg også på? 

Anonymkode: 45c4c...78b

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det med telefonkontakt uten at barnet selv ber om det er bare tull.

 

Anonymkode: bb0de...f2b

Men da må du vel mene at så små barn ikke skal snakke med besteforeldre heller i telefonen, da? Hvis det er bare tull?

Å høre en kjent stemme er en fin måte å opprettholde kontakt på.

Anonymkode: 45c4c...78b

[Anonym bruker]

En toåring kommer vel ikke selv på at den ønsker å ringe? Eller har små barn nå fått egen mobil og bare ringer?

Hvor ofte ringer barnet til far når det er hos deg? Jeg tenker barnet klarer seg fint et par dager uten mor også

Anonymkode: 8708b...bf9

[Anonym bruker]

Jeg mener en telefonsamtale gjør ting værre. Barnet får da hjemlengsel, noe det sjeldent har hatt før samtalen far blir lei seg pga at barnet da gråter og vil hjem til mor, mor blir lei seg siden barnet er trist og slik går det bare rundt. Spør heller om far kan sende ett bilde av hva de gjør innimellom slik at du har noe å snakke med barnet om når det kommer hjem. 
 

Gi fra deg kontollbehovet og la far og barn nyte tiden sammen, samme som du gjør når du er sammen med barnet. 
 

Nå har mine unger blitt tenåringer og lurte på hvorfor jeg ikke ringte når de var borte i sommer. Da måtte jeg si det som det var, det er vanen å ikke ringe eller mase slik at de skal få hjemlengsel. Jeg får bilder og mld innimellom, men jeg vet at de har det veldig bra når jeg ikke hører noe fra de så da har vanen blitt at jeg ikke ringer, sender sms for å nare gjøre det. Når jeg sa dette så gikk det opp ett lys for de og begge konkluderte med at dette var en grei løsning. Selv om de nå er store, så kan hjemlengselen komme innimellom. 

Anonymkode: 88aee...8ca

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet mitt begynner med lange samvær hos pappaen sin nå. Jeg ønsker at barnet ringer meg da det har lyst. Barnet er 3 år i november. Noen som har erfaring? 

Anonymkode: 574d3...e1b

Her ringte barnet for å si godtatt og fortelle om morsomme ting de hadde gjort i løpet av dagen.

Anonymkode: 13367...eeb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener en telefonsamtale gjør ting værre. Barnet får da hjemlengsel, noe det sjeldent har hatt før samtalen far blir lei seg pga at barnet da gråter og vil hjem til mor, mor blir lei seg siden barnet er trist og slik går det bare rundt. Spør heller om far kan sende ett bilde av hva de gjør innimellom slik at du har noe å snakke med barnet om når det kommer hjem. 
 

Gi fra deg kontollbehovet og la far og barn nyte tiden sammen, samme som du gjør når du er sammen med barnet. 
 

Nå har mine unger blitt tenåringer og lurte på hvorfor jeg ikke ringte når de var borte i sommer. Da måtte jeg si det som det var, det er vanen å ikke ringe eller mase slik at de skal få hjemlengsel. Jeg får bilder og mld innimellom, men jeg vet at de har det veldig bra når jeg ikke hører noe fra de så da har vanen blitt at jeg ikke ringer, sender sms for å nare gjøre det. Når jeg sa dette så gikk det opp ett lys for de og begge konkluderte med at dette var en grei løsning. Selv om de nå er store, så kan hjemlengselen komme innimellom. 

Anonymkode: 88aee...8ca

Du snakker jo som om det er en fasit som gjelder for alle barn, at alle barn vil hjem til mor om de snakker med henne på telefonen. Sånn er jo ikke.

At du tror dette handler om kontrollbehov sier jo ganske mye om din relasjon til barna dine...

Hadde mamma eller pappa nekta meg å prate med den andre, da hadde jeg endt opp med å hate dem tror jeg. Det er bare slemt å nekte et barn å snakke med mamma eller pappa. At mor eller far får mindreverdighetskopplekser av at barnet savner den andre forelderen, det får han/hun bare lære seg å leve med.

Anonymkode: 31fe3...f3b

[Gjest]

Myten om at hjemlengselen blir verre av kontakt, ble tidligere brukt som grunn til å nekte barn besøk av familien mens de lå på sykehus. 
At lengselen plutselig blir synlig etter en samtale, betyr ikke at den ikke fantes der før samtalen.

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Pashla skrev:

Myten om at hjemlengselen blir verre av kontakt, ble tidligere brukt som grunn til å nekte barn besøk av familien mens de lå på sykehus. 
At lengselen plutselig blir synlig etter en samtale, betyr ikke at den ikke fantes der før samtalen.

Min erfaring er likevel at lengselen er mer håndterbar om det ikke foreligger telefonsamtale. Minstemann her gråt i to år hver gang pappa ringte, humøret ble betraktelig dårligere etc.
 

Han kunne fortelle meg at han savnet pappa og vi snakket om det og det gikk til slutt fint. Men hvis pappa ringte ble det ekstremt tøft og vanskelig. Så tipper at dette er personavhengig.

Anonymkode: 93059...5a0

[Gjest]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min erfaring er likevel at lengselen er mer håndterbar om det ikke foreligger telefonsamtale. Minstemann her gråt i to år hver gang pappa ringte, humøret ble betraktelig dårligere etc.
 

Han kunne fortelle meg at han savnet pappa og vi snakket om det og det gikk til slutt fint. Men hvis pappa ringte ble det ekstremt tøft og vanskelig. Så tipper at dette er personavhengig.

Anonymkode: 93059...5a0

Men var ikke det bra, da? At han fikk mulighet til å ta skjulte følelser fram i lyset og snakke om dem, så de blir mer håndterbare? 
Det savnet som ikke nevnes er like smertefullt på sikt, selv om det ikke er synlig for de voksne.

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Pashla skrev:

Men var ikke det bra, da? At han fikk mulighet til å ta skjulte følelser fram i lyset og snakke om dem, så de blir mer håndterbare? 
Det savnet som ikke nevnes er like smertefullt på sikt, selv om det ikke er synlig for de voksne.

Men så kjedelig for mor å få slike kjipe følelser slengt rett i fleisen da. Bedre å late som om barnet har alt det trenger og overhode ikke savner den andre forelderen. Blir mindre drama av slikt.

Anonymkode: 31fe3...f3b

[Anonym bruker]

Dette er jo mest foreldrenes behov, så Jeg hadde latt være og i og med han er så liten, så blir det kanskje veldig trist for han og snakke med deg og han vil savne deg veldig, her er mine hos far anhver uke, de ringer aldri meg, jeg spør heller far hvordan det går og er det noe spesielt så får de selvsagt ringe både hos meg og far.

Anonymkode: df41c...64d

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men så kjedelig for mor å få slike kjipe følelser slengt rett i fleisen da. Bedre å late som om barnet har alt det trenger og overhode ikke savner den andre forelderen. Blir mindre drama av slikt.

Anonymkode: 31fe3...f3b

Dere leste kanskje ikke innlegget godt nok. Jeg skrev at vi kunne snakke om det når han hadde triste og vonde følelser, og dermed snakke oss gjennom det.

Men hvis det forelå en telefonsamtale ble det mye verre. Altså, vi snakket jevnlig om pappa, om vanskelige følelser, men telefonsamtaler med pappa gjorde ting verre.

Anonymkode: 93059...5a0

[Gjest]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere leste kanskje ikke innlegget godt nok. Jeg skrev at vi kunne snakke om det når han hadde triste og vonde følelser, og dermed snakke oss gjennom det.

Men hvis det forelå en telefonsamtale ble det mye verre. Altså, vi snakket jevnlig om pappa, om vanskelige følelser, men telefonsamtaler med pappa gjorde ting verre.

Anonymkode: 93059...5a0

For deg, ja. Fordi savnet ble synligere. 
Et forbud mot å ringe skaper en underliggende forventning om å spille glad og ikke ta fram disse følelsene. Barn er superflinke til å skjule ting og å jatte med, hvis de tror at mamma kan bli opprørt. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Pashla skrev:

For deg, ja. Fordi savnet ble synligere. 
Et forbud mot å ringe skaper en underliggende forventning om å spille glad og ikke ta fram disse følelsene. Barn er superflinke til å skjule ting og å jatte med, hvis de tror at mamma kan bli opprørt. 

Misforstår du med vilje? Vi snakker om dette med jevne mellomrom. Er barnet trist og savner pappa så sier han i fra om det og vi snakker om det. Han jatter overhodet ikke med, han er da selvfølgelig lært opp til at følelser kan snakkes om og er langt ifra tabu.

Anonymkode: 93059...5a0

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Misforstår du med vilje? Vi snakker om dette med jevne mellomrom. Er barnet trist og savner pappa så sier han i fra om det og vi snakker om det. Han jatter overhodet ikke med, han er da selvfølgelig lært opp til at følelser kan snakkes om og er langt ifra tabu.

Anonymkode: 93059...5a0

Vi kan altså fint snakke OM pappa og om triste følelser. Barnet kan være lei seg og vi snakker om det. Men å snakke MED pappa får frem tårene.

Anonymkode: 93059...5a0

[Gjest]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Misforstår du med vilje? Vi snakker om dette med jevne mellomrom. Er barnet trist og savner pappa så sier han i fra om det og vi snakker om det. Han jatter overhodet ikke med, han er da selvfølgelig lært opp til at følelser kan snakkes om og er langt ifra tabu.

Anonymkode: 93059...5a0

Da burde det vel ikke være et problem å ringe litt heller da. Misforstår DU med vilje, eller? 

[Gjest]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi kan altså fint snakke OM pappa og om triste følelser. Barnet kan være lei seg og vi snakker om det. Men å snakke MED pappa får frem tårene.

Anonymkode: 93059...5a0

Og tårer er gift?