Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #1 Skrevet 30. september 2020 Har du det bra? Noe du ville endra på? Her er jeg endelig på vei til bedre tider etter lang tid med dårlig forhold til mannen og krangling og skriking fra tenåringen. Anonymkode: 5fd7e...f79
Superdolly Skrevet 30. september 2020 #2 Skrevet 30. september 2020 Sånn i det store og hele har jeg det veldig bra. Akkurat nå har jeg vanvittige menssmerter, så hvis jeg kunne endret på noe ville jeg ha kommet i overgangsalderen i morgen og vært ferdig med den neste uke, så jeg slapp det #$%"& her noe mer. Smertene blir verre for hver gang og jeg blør stadig mer og er regelmessig som ei klokka. Men bortsett fra det er livet topp!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #3 Skrevet 30. september 2020 Livet er ganske bra nå. Har nylig fått meg kjæreste å har en rolig sønn som det er lett å ha med å gjøre. Å han går på verdens beste skole. Men jeg står uten jobb å det stresser jo meg veldig å gjør at vi har ganske dårlig råd. Anonymkode: c7990...e2f
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #4 Skrevet 30. september 2020 Helt ræva. Ikke en dag uten at jeg lurer på hvorfor jeg lever. Hadde det ikke vært for at jeg ødelegger barnas liv, hadde jeg nok gitt opp livet. Den ene ungen på 10 krangler og bråker om absolutt alt. Det er skrik og hyl og drama fra tidlig morgen til sen kveld. Det tapper meg helt enormt for livsglede og krefter. Jeg har mest lyst til å skille meg, for forholdet til mannen min er ødelagt etter mange år med svært krevende barn. Ikke får vi noe hjelp heller. Jeg er så lei. Har en tung og vanskelig jobb som krever meg 100 prosent opplagt, og der smiler og ler jeg, selvom jeg er bunnsvart i magen og hjertet. Anonymkode: 48969...ff3
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #5 Skrevet 30. september 2020 Ikke så topp. Et barn som er veldig syk og kommer til å være det lenge😕 Anonymkode: babf4...6e9
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #6 Skrevet 30. september 2020 Helt pyton. Jeg er veldig syk og de eneste gangene jeg beveger meg utfor huset er når jeg skal på sykehus. Jeg orker ingen ting og om en lege nevner ordene alvorlig og ekstremt komplisert en gang til så er det fare for at jeg hopper ut det første vinduet jeg ser. jeg er så sliten og lei, diagnosen er kronisk så er ingen bedring. Heldigvis hat jeg verdens beste barn og mann og den lille energien jeg har brukes på å gjøre de glade. Anonymkode: 00bc8...767
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #7 Skrevet 30. september 2020 Ganske bra på det meste. Er i et godt forhold, de fleste barna klarer seg godt og alle oppfører seg veldig bra selv om tre av dem er tenåringer. Økonomien er endelig god, jeg trives godt med jobben, har venninner osv. På den negative siden så merker jeg mer og mer til fysiske plager som en skulder som fort blir betent, og to av barna har litt utfordringer som gjør ting litt ekstra krevende og gjør meg ganske sliten. Anonymkode: 80dda...ec2
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #8 Skrevet 30. september 2020 Ikke særlig bra...nettopp mistet jobben så uvissheten om når jeg kommer i jobb igjen plager meg veldig. Anonymkode: 7b3af...908
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #9 Skrevet 30. september 2020 Jeg har det så bra at jeg nesten ikke tør skrive det. Alt er mye bedre enn jeg kunne drømt om, og slik har det vært i lange perioder. Veldig lykkelig og tilfreds, med mann, barn, hus, økonomi, helse. Jeg tenker egentlig at det snart tar slutt, for det er for bra. Kanskje jeg fortjener det, vokste opp med omsorgssvikt, psykisk syke foreldre og elendig økonomi. Anonymkode: 321f1...8a2
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #10 Skrevet 30. september 2020 Veldig bra! Har nytt og stort hus, tre flotte barn, flott mann og far til barna. Er ferdig med masteren, har en jobb jeg elsker og gleder meg hver dag til jobb, har gode venner, vi har en ganske stor omgangskrets. Vi har veldig mye hjelp fra alle fire besteforeldrene, og får middagen servert på døren av dem minst to dager i uka. men selvfølgelig er det bekymringer også; har lån (som alle andre), det ene barnet har lærevansker, min mor er kronisk syk og det er bekymringer rundt den mentale helsen til noen vi bryr oss mye om. Og jeg skulle ønske jeg kunne ha et godt forhold til broren min. Og jeg skulle ha tatt av noen kg;-) Men alt i alt har jeg det veldig bra, og er redd for at idyllen brått skal sprekke. Anonymkode: b9f50...252
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #11 Skrevet 30. september 2020 Veldig bra, har bursdag i dag å har hatt en fin dag 😀, stortrives i jobben min å gleder meg til å komme hjem til mannen og barna når jeg er ferdig på jobb, hjemme har vi en fin fordeling av arbeidsoppgaver, jeg har 4 gode venner 🙂. Anonymkode: 6910b...f92
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #12 Skrevet 30. september 2020 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Veldig bra, har bursdag i dag å har hatt en fin dag 😀, stortrives i jobben min å gleder meg til å komme hjem til mannen og barna når jeg er ferdig på jobb, hjemme har vi en fin fordeling av arbeidsoppgaver, jeg har 4 gode venner 🙂. Anonymkode: 6910b...f92 Gratulerer med dagen 🙂 Anonymkode: 8adfb...f4f
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #13 Skrevet 30. september 2020 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Helt ræva. Ikke en dag uten at jeg lurer på hvorfor jeg lever. Hadde det ikke vært for at jeg ødelegger barnas liv, hadde jeg nok gitt opp livet. Den ene ungen på 10 krangler og bråker om absolutt alt. Det er skrik og hyl og drama fra tidlig morgen til sen kveld. Det tapper meg helt enormt for livsglede og krefter. Jeg har mest lyst til å skille meg, for forholdet til mannen min er ødelagt etter mange år med svært krevende barn. Ikke får vi noe hjelp heller. Jeg er så lei. Har en tung og vanskelig jobb som krever meg 100 prosent opplagt, og der smiler og ler jeg, selvom jeg er bunnsvart i magen og hjertet. Anonymkode: 48969...ff3 Huff! Varm klem til deg❤️ Du må snakke med legen din! Du trenger en timeout! Anonymkode: 6fff4...f81
Anonym bruker Skrevet 30. september 2020 #14 Skrevet 30. september 2020 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Helt pyton. Jeg er veldig syk og de eneste gangene jeg beveger meg utfor huset er når jeg skal på sykehus. Jeg orker ingen ting og om en lege nevner ordene alvorlig og ekstremt komplisert en gang til så er det fare for at jeg hopper ut det første vinduet jeg ser. jeg er så sliten og lei, diagnosen er kronisk så er ingen bedring. Heldigvis hat jeg verdens beste barn og mann og den lille energien jeg har brukes på å gjøre de glade. Anonymkode: 00bc8...767 😕 Stakkars deg! Styrke-klem din vei❤️ Anonymkode: 6fff4...f81
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2020 #15 Skrevet 1. oktober 2020 Har det supert. Hvis jeg skulle endre noe, så måtte det være at mannen min ikke skulle være død, men det er jo umulig. Savner ham hver dag, men har et godt liv likevel. Anonymkode: 92013...1ba
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2020 #16 Skrevet 1. oktober 2020 På 30.9.2020 den 15.33, Anonym bruker skrev: Jeg har det så bra at jeg nesten ikke tør skrive det. Alt er mye bedre enn jeg kunne drømt om, og slik har det vært i lange perioder. Veldig lykkelig og tilfreds, med mann, barn, hus, økonomi, helse. Jeg tenker egentlig at det snart tar slutt, for det er for bra. Kanskje jeg fortjener det, vokste opp med omsorgssvikt, psykisk syke foreldre og elendig økonomi. Anonymkode: 321f1...8a2 Så fint å høre! 💕 Kan jo hjelpe på at livet allerede har lært deg noe om hva som betyr noe og ikke, kanskje lettere å sette pris på ting da 😊 Anonymkode: 8e29e...86d
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2020 #17 Skrevet 1. oktober 2020 Jeg har en travel jobb jeg trives godt i. Mannen har mistet jobben sin, og det tærer på psyken hans. Han har begynt å tenke veldig mørke tanker, men nekter å gå til lege. Han ser ikke poenget med å bli sykemeldt, for han får jo bare dagpenger likevel. Hans tilstand tapper meg for energi. Dersom jeg er ekstra sliten en dag, blir han sint på meg. Jeg må jo bare være glad jeg har en jobb, noe jeg selvfølgelig er. Han gråter hver dag, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for han. Dette gjør at livet er tungt akkurat nå. Anonymkode: 25fdc...522
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2020 #18 Skrevet 1. oktober 2020 Jeg er sulten, men bare maten er klar blir det ganske bra. Anonymkode: 2c3a4...001
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2020 #19 Skrevet 1. oktober 2020 32 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har en travel jobb jeg trives godt i. Mannen har mistet jobben sin, og det tærer på psyken hans. Han har begynt å tenke veldig mørke tanker, men nekter å gå til lege. Han ser ikke poenget med å bli sykemeldt, for han får jo bare dagpenger likevel. Hans tilstand tapper meg for energi. Dersom jeg er ekstra sliten en dag, blir han sint på meg. Jeg må jo bare være glad jeg har en jobb, noe jeg selvfølgelig er. Han gråter hver dag, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for han. Dette gjør at livet er tungt akkurat nå. Anonymkode: 25fdc...522 Dere har min fulle medfølelse. Mannfolk uten jobb er IKKE bra. Håper det snur snart! Anonymkode: b2bd0...ddf
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2020 #20 Skrevet 1. oktober 2020 Helt greit egentlig. Er mye sliten. Har mye vondt i brystet, men det kommer antakelig av at jeg er sliten. Kjennes litt ut som at noen konstant dytter meg. Skulle ønske jeg hadde lyst, tid og ork til å ha en mann i livet mitt, men jeg er så sliten at jeg rett og slett ikke orker å begynne å lete Anonymkode: c8679...e9f
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2020 #21 Skrevet 2. oktober 2020 On 9/30/2020 at 12:53 PM, Anonym bruker said: Har du det bra? Noe du ville endra på? Her er jeg endelig på vei til bedre tider etter lang tid med dårlig forhold til mannen og krangling og skriking fra tenåringen. Anonymkode: 5fd7e...f79 helt fantastisk.. Nei ville ikke endret noe Anonymkode: c12be...4fd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå