Er du gla' i deg sjøl?

[Anonym bruker]

Hvis du ikke er det.....forstår du hvorfor andre er glad i deg likavel? ser du hva som er bra når det gjelder deg osv.?

Anonymkode: b4407...b17

[Anonym bruker]

Ja, er veldig glad i meg selv. Og skjønner godt hvorfor andre er glad i meg. Jeg er et ganske så likandes menneske, med gode verdier og en god porsjon folkeskikk. 

Anonymkode: b19ad...a4c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ikke er det.....forstår du hvorfor andre er glad i deg likavel? ser du hva som er bra når det gjelder deg osv.?

Anonymkode: b4407...b17

Har du det vondt? 

Anonymkode: 65823...3c2

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg er et framifrå menneske som er glad i meg selv. 

[Anonym bruker]

Nei, jeg kan aldri bli bra nok. Ser alt det negative med meg og hvordan jeg "plager" alle rundt meg. Jeg trenger hele tiden bekreftelse på at jeg er god nok og får det egentlig ikke. Ikke slik som jeg trenger og jeg er kravstor. Så nei.. Jeg hater meg selv 😪

Anonymkode: 5847d...336

[Anonym bruker]

Tja, er vel ikke så glad i meg selv, det er ingen andre som er glad i meg heller.

Anonymkode: a7085...8d2

[beef sister]

Kan styre min begeistring for meg selv, men jeg har lært at de følelsene og tankene jeg har om meg selv, kun er mine. Derfor bruker jeg minst mulig energi på å betvile andres positive følelser eller tanker om meg; jeg behøver ikke å forstå. 

[Anonym bruker]

Jeg er fornøyd med eget utseende og kropp, men ikke så veldig personlighet. Jeg er rolig, snill og smart, men ikke en som blir valgt først. Skulle ønske jeg var mer morsom og sosial. Jeg liker godt å prate, men tar ikke ordet først og prater høyest i større lag. Skjønner godt at andre ikke velger meg som venn, jeg er ikke en som folk tiltrekkes av, foruten enkelte menn som synes jeg er pen. Er heldigvis lykkelig gift og vi har det veldig bra sammen.

Anonymkode: d7619...44a

[Anonym bruker]

Ikke så glad i meg selv, men det er heldigvis alle jeg kjenner. Og jeg er godt likt og har mange venner. 
Grunnen til at jeg ikke liker meg selv er at jeg er konfliktsky, uten ryggrad og jeg pleaser andre på bekostning av meg sjøl. Jeg ville nok bli definert som utbredt om jeg gikk til lege, derfor går jeg ikke til lege. I tillegg bare eksisterer jeg i et elendig ekteskap, jeg klarer ikke gå. Fullstendig uten ryggrad, altså. 

Anonymkode: b6bd9...852

[Anonym bruker]

Veldig glad i personligheten min, etter mange år med elendig selvfølelse har jeg endelig funnet meg til rette i eget skinn. Vet at jeg bringer glede på jobb, at barna mine har en omsorgsfull mamma, at foreldrene mine har en hjelpspm datter. Kroppen min får meg på jobb, på fjellturer, på barnas aktiviteter, så at den er litt segen og skrukkete her og der plager meg ikke. Det kunne vært mye verre - så jeg er takknemlig for alt jeg klarer og alt jeg får oppleve.

Anonymkode: a1188...6b8

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg kan aldri bli bra nok. Ser alt det negative med meg og hvordan jeg "plager" alle rundt meg. Jeg trenger hele tiden bekreftelse på at jeg er god nok og får det egentlig ikke. Ikke slik som jeg trenger og jeg er kravstor. Så nei.. Jeg hater meg selv 😪

Anonymkode: 5847d...336

Det hørtes ikke noe godt ut. Har du noen du kan få hjelp av? Kanskje det hadde vært fint for deg å snakke med en psykolog.

jeg hadde det mye som deg for ti år siden men har det mye bedre nå. Mye mindre behov for bekreftelse og har det bedre med meg selv, gått masse til psykolog som hjalp veldig for min del.

Anonymkode: 97dd0...15b

[sug lut]

Voldsomt glad i meg. Det er det mange andre som er også.

[Anonym bruker]

Nei, nei og nei.

Anonymkode: 7ea39...b34

[Anonym bruker]

Ikke glad i meg selv nei, men er glad i livet mitt og familien min. Har mange mennesker rundt meg, men klarer ikke å tro på at andre mennesker tenker fine tanker om meg. Holdt på å få sjokk da jeg sluttet i jobben min for en stund siden og fikk mange fine ord fra alle kollegaene mine. Får også av og til høre at folk har sagt de liker meg, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor og får «prestasjonsangst» av det og det resulterer i at jeg unngår disse menneskene. Omgås stort sett bare familien min, og mine barndomsvenner. 
 

Har aldri fått tilbakemelding fra omgivelsene mine i oppveksten på at jeg er til glede for noen, eller at jeg er bra på noen som helst måte. Har i voksen alder forstått at dette sikkert er årsaken til at jeg alltid har følt meg verdiløs som person. Fikk barn tidlig og er veldig glad for det. Mine barn setter veldig pris på meg, og de er årsaken til at jeg finner stor glede i livet nå, selv om jeg ikke liker meg selv.

 

Anonymkode: ef542...20c

[Superdolly]

Ja, det er jeg. Og jeg har aldri tvilt på andre som har sagt de er glad i meg. 

[Himmel og hav]

Jeg er glad i meg selv og er så heldig at jeg har mange som er glade i meg. Jeg har vel øyeblikk da jeg ikke liker meg selv sånn innmari, men det går fort over, for jeg jo et trivelig menneske.