Hvordan skal et forhold være?

[Anonym bruker]

For det første vet jeg at det ikke finnes noe fasit på dette!

Jeg har vokst opp med en alenemor som har hatt minst 15 menn gjennom barndommen min. Di har kommet og gått, den ene etter den andre. Og det har blitt slutt for den minste ting av en liten krangel. Jeg har ofte tenkt at det ikke er lov til å trå feil, og at man ikke skal finne seg i hva som helst.

For ett par år siden møtte jeg en utrolig fin mann som jeg er sammen med. I starten var alt bare koselig, men jeg var redd for å åpne meg, og følte jeg måtte fremstå som "perfekt" for at han ikke skulle forlate meg. Jeg har hele veien vært redd for å miste han- selv om jeg nå er ganske sikker på at han står støtt ved min side, på både gode og dårlige dager. Likevel ligger frykten å puster meg i nakken. 

"Problemet" er nå at vi har flyttet sammen, og ting er absolutt ikke som de var i starten. De lange, gode samtalene om kvelden er borte, late morninger har blitt til hverdag- og hverdagen har blitt... hverdag. Tidvis føler jeg at vi lever to separate liv, selv om vi også er flink til å bruke tiden på hverandre (han bruker MYE tid med meg, men mindre enn i starten). Vi har det veldig koselig i hverandres selskap, men kjenner at jeg sliter i denne "overgangsfasen". Har ikke turt å legge det fram for han, og vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. 

Vi venter vårt første barn om noen mnd, så vet ikke om det er hormoner som spiller inn- eller om det er alt det nye som jeg bare må lære å tilpasse meg. 

Jeg tror bare at jeg hele veien har tenkt at han skulle forlate meg, men har nå kommet til et punkt hvor jeg innser at han ikke har noen planer om å gå. Føler meg litt låst og vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg elsker han, og vil gjerne ha han ved min side. Men det føles likevel litt nytt, skummelt og utfordrende!

Anonymkode: f20f7...b24

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymkode: f20f7...b24

[Anonym bruker]

Men kjære deg..

 

Livet handler ikke om vill lidenskap hver dag, og kjærlighet er ikke som på film. Hverdag er også ganske fint, hvis du tar deg tid til å nyte tryggheten og nærheten i det. 
 

Anonymkode: 3d5e1...d84

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men kjære deg..

 

Livet handler ikke om vill lidenskap hver dag, og kjærlighet er ikke som på film. Hverdag er også ganske fint, hvis du tar deg tid til å nyte tryggheten og nærheten i det. 
 

Anonymkode: 3d5e1...d84

Det er jeg inneforstått med, men vet liksom ikke hvordan en hverdag skal være. Som sagt skjønner jeg at det ikke finnes noen fasit, men jeg har litt problemer med å finne "min plass", hvis det gir mening? Jeg blir så fort usikker når det skjer forandringer  

Anonymkode: f20f7...b24

[Anonym bruker]

Livet består av 90% hverdager, og å ha en stødig partner ved sin side er noe mange kvinner ønsker seg. Jeg var single i mange år før jeg møtte min mann som 32-åring, hadde noen korte forhold med litt tøffe gutter som jeg var tiltrukket av men som ikke var potensial for min langvarige familiemann. Var aldri stormende forelsket i mannen min men ting har fungert godt i 15 år nå, første året var mest vanskelig da man skal tilpasse seg. Som nybakte foreldre må man fungere som partnere og være rause med hverandre. Ikke overtenke og henge seg opp i detaljer. 

For meg er det viktig å være mitt eget jeg også, ikke bare «kona til», ha alenetid og egne interesser. Men også tid med mann og barn, man finner ut av det underveis! 

Anonymkode: 0cc7f...43e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg inneforstått med, men vet liksom ikke hvordan en hverdag skal være. Som sagt skjønner jeg at det ikke finnes noen fasit, men jeg har litt problemer med å finne "min plass", hvis det gir mening? Jeg blir så fort usikker når det skjer forandringer  

Anonymkode: f20f7...b24

Hvor lenge har dere vært kjærester og hvor lenge har dere bodd sammen? Du er nok preget av din fortid men mammaen din tenker jeg, stadige endringer. Jeg er vokst opp med foreldre som nå har vært gift i 50 år og det gjør jo noe med min erfaringer om langvarige forhold. 

Anonymkode: 0cc7f...43e

[Anonym bruker]

På 24.9.2020 den 22.28, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge har dere vært kjærester og hvor lenge har dere bodd sammen? Du er nok preget av din fortid men mammaen din tenker jeg, stadige endringer. Jeg er vokst opp med foreldre som nå har vært gift i 50 år og det gjør jo noe med min erfaringer om langvarige forhold. 

Anonymkode: 0cc7f...43e

Vi har vært sammen et par år, bodd sammen i snart 7 mnd. 
Skulle ønske jeg også hadde vokst opp med foreldre som klarte ha stabile forhold. Med en gang det har blitt litt hett i heimen, så har daværende partner blitt kastet ut! Er så redd det skal skje :/ 

Anonymkode: f20f7...b24

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har vært sammen et par år, bodd sammen i snart 7 mnd. 
Skulle ønske jeg også hadde vokst opp med foreldre som klarte ha stabile forhold. Med en gang det har blitt litt hett i heimen, så har daværende partner blitt kastet ut! Er så redd det skal skje 😕

Anonymkode: f20f7...b24

Gå i terapi. Det er du som eier dette problemet og nøkkelen ligger i deg. 

Anonymkode: 847fc...c5e