Beste råd for å takle jobbintervju situasjonen

[Anonym bruker]

Jeg er flink i jobben min, alle jeg jobber sammen med meg er utrolig fornøyd med meg.
Men for å avansere videre må jeg skifte beite litt.
Søker jobb, blir alltid innkalt til intervju, men så blir det med det.
Jeg føler selv at når jeg kommer inn på intervjuet blir jeg en redd liten unge og klarer ikke å få ut alt jeg kan.

Har dere noen råd?

Anonymkode: 4a435...7f7

[Anonym bruker]

Jeg gjør to ting. Det ene er at jeg ser på det som et slags skuespill, hvor alle er klar over at de spiller sin rolle. Jeg er meg selv, jeg lyver aldri, men jeg presenterer min rolle på best mulig måte. Det å se at alle har sine faste roller i slike situasjoner har hjulpet meg. Og så bruker jeg å se for meg at vi sitter og spiser lunsj sammen som kolleger, at de prater om hverdagsting i sine liv, det ufarliggjør de som intervjuer

Og så tenker jeg at de er mine kolleger allerede. Jeg har ingen problemer med å diskutere fag med kolleger, ingen problemer med å stå opp for meg selv faglig, kjempe faglige kamper osv. på en saklig måte. Og ser jeg de som intervjuer som kolleger så både slapper jeg mer av samtidig som jeg tør bli tydeligere på egen faglighet.

Til slutt så tenker jeg alltid at det ikke er så farlig, hvis de ikke forstår hvilken kapasitet jeg er, da er det uansett ikke et sted jeg ønsker å jobbe. Sånn sett taper jeg aldri, selv om jeg ikke får en jobb Men fra å ha nærmest angst for intervjusituasjonen så har jeg gått til å få tilbud om alle jobbene jeg har vært på intervju til. Så det er mulig å snu.

Lykke til med neste intervju

 

Anonymkode: f3df0...881

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gjør to ting. Det ene er at jeg ser på det som et slags skuespill, hvor alle er klar over at de spiller sin rolle. Jeg er meg selv, jeg lyver aldri, men jeg presenterer min rolle på best mulig måte. Det å se at alle har sine faste roller i slike situasjoner har hjulpet meg. Og så bruker jeg å se for meg at vi sitter og spiser lunsj sammen som kolleger, at de prater om hverdagsting i sine liv, det ufarliggjør de som intervjuer

Og så tenker jeg at de er mine kolleger allerede. Jeg har ingen problemer med å diskutere fag med kolleger, ingen problemer med å stå opp for meg selv faglig, kjempe faglige kamper osv. på en saklig måte. Og ser jeg de som intervjuer som kolleger så både slapper jeg mer av samtidig som jeg tør bli tydeligere på egen faglighet.

Til slutt så tenker jeg alltid at det ikke er så farlig, hvis de ikke forstår hvilken kapasitet jeg er, da er det uansett ikke et sted jeg ønsker å jobbe. Sånn sett taper jeg aldri, selv om jeg ikke får en jobb Men fra å ha nærmest angst for intervjusituasjonen så har jeg gått til å få tilbud om alle jobbene jeg har vært på intervju til. Så det er mulig å snu.

Lykke til med neste intervju

 

Anonymkode: f3df0...881

Tusen takk.
Tror det siste du skriver der er et veldig godt punkt.
Spesielt siden det ikke er så veldig farlig om jeg får den jobben eller ikke, jeg har faktisk en annen jobb

Anonymkode: 4a435...7f7