Off, vondt i magen, taushetsplikten glapp

[Anonym bruker]

Det ringte en sønn om sin far som sa at han hadde fått beskjed av faren å ringe om blodprøvesvar, dette er en sønn som alltid er med far på timer, bestiller timer osv, far er ikke demt eller noe, helt oppegående. "Kjenner" disse personene etter mange år på arbeidsplassen. I et kort øyeblikk sa jeg at "det jeg kan se så ser prøvene fine ut,  men at legen vil ta kontakt hvis det er noe". (Vi har fått beskjed om å gi ut prøvesvar hvis det ser bra ut, så ikke det det her handler om).

Men det er jo ikke lov, pasienten er ikke umyndig gjort. Burde jeg si det til noen?

 

Anonymkode: 1be90...832

[Anonym bruker]

Aaau, den er (dessverre) stygg 🤭

Men jeg skjønner at det kunne glippe for deg. Det samme skjedde faktisk da vi tok Corona antistoff test jeg, mannen og de to barna våre. De ringte meg på mitt nummer og sa at alle 4 testene var positive. Altså at vi alle hadde hatt en covid-19 infeksjon. Det skulle de jo egentlig ikke ha sagt noe om, altså prøvesvarene til mannen min..

Vi gjorde ikke noe av det. Og det kan godt være (Sansynligvis) at det er OK for deres pasient og. Men jeg forstår bekymringen din 😬

Kanskje det er like greit å fortelle legen om det? At det var en glipp? Bedre å være føre var her tenker jeg..

Anonymkode: 10a23...021

[Anonym bruker]

Jeg tenker dette skal gå fint. Han har fått beskjed av faren om å ringe. Sønn bestiller timer, følger far... 

Men dersom du føler det ille og har et godt forhold til sjefen hadde jeg sagt det til han.

 

jeg tenker også litt sånn at når alt var ok og du bare sa alt ser ok ut så er det en ting. Hadde det ikke sett ok ut og det ble gitt ut info om det så hadde det vært en annen ting. 
 

En ting er sikkert - du kommer nok ikke til å gjøre samme glipp igjen😊

dette er ikke en shitjegmisterjobbentabbe så ta det med ro, det ordner seg. Skjønner det ikke er godt nå!

 

Anonymkode: 2ee1e...439

[Anonym bruker]

Takk dere. Ja, jeg kan snakke med sjefen. Hadde det vært noen avvik hadde jeg jo ikke sagt noe som helst, bare at lege ville ta kontakt, sa jo ikke noe om verdier, eller hva slags prøver. Off, har vondt i magen. Nei, gjør ikke det samme igjen. Duste meg😞

Hi

Anonymkode: 1be90...832

[Anonym bruker]

Da min far var langvarig syk med kreft (og hørte dårlig) var det alltid jeg som fulgte han til undersøkelser og fulgte opp alt det medisinske som å ringte for å få svar på blodprøver, avtale legetimer/blodprøver, få legene til å fornye resepter når de hadde glemt dette. Legen ringte meg når det var noe med prøvesvarene de ønsket å diskutere etc. Tror aldri min far signerte noen papirer på at jeg kunne få vite alt, men jeg stod oppført som nærmeste pårørende og legene kjente jo meg godt og så vårt forhold ettersom jeg var med på alle legetimer og innleggelse- og utskrivningssamtaler og bidro aktivt i samtalene med legene. Min far hadde stor trygghet i at det kunne løses på denne måten selv om han var helt oppegående selv. Dette gjaldt mange forskjellige leger på forskjellige institusjoner og det skjedde "av seg selv" så antar at dette ikke er så uvanlig. 

Anonymkode: 7c15a...526

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk dere. Ja, jeg kan snakke med sjefen. Hadde det vært noen avvik hadde jeg jo ikke sagt noe som helst, bare at lege ville ta kontakt, sa jo ikke noe om verdier, eller hva slags prøver. Off, har vondt i magen. Nei, gjør ikke det samme igjen. Duste meg😞

Hi

Anonymkode: 1be90...832

Nei, ærlig talt. Dette er ikke noen "big deal"... Dropp magevondten og gå videre.

Anonymkode: 35856...ca2

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg ville jeg ringt pasienten selv og sagt hva som skjedde og sagt at det egentlig ikke skal skje, at det strengt tatt er brudd på taushetsplikten og at du beklager det og spør om far mener det bør meldes videre, for da gjør du gjerne det. Mest trolig vil du da få høre at det er ok, at sønnen mest trolig sikker også hadde fått beskjed av faren om å ringe. Da kan du si at du vil snakke med legen om det, så kan legen gjerne legge inn i journalen neste gang far og sønn kommer at far har gitt samtykke i at sønnen kan få ut resultater av fars prøver.

Gjør du det slik fremstår du som veldig ryddig og du viser at du tar ansvar, at du er bevisst og at du ordner opp profesjonelt. Da beholder du også tilliten. Jeg vil tro far og sønn ikke har reagert på det, men om det blir nevnt for andre så kan det jo bli reaksjoner. Så bedre å være ryddig selv.

Anonymkode: 25c92...0a5

[Anonym bruker]

Er ikke dette lov? Jeg får alltid svar over telefonen på vegne av bestemor. Hun «hører litt sakte» Altså hun sliter litt med å få med seg hva de sier, føler seg litt utrygg. Ingen papirer er signert her. Til og med legen kan ringe meg for å gi tilbakemelding. Også om det er gjort funn på prøver. 

Anonymkode: 975d5...021

[Anonym bruker]

Ikke verdens største glipp akkurat. Men siden du har hatt mye med denne pasienten+sønn så gi dem tips om en fullmakt. Easypeasy...

Da kan sønnen få prøvesvar, bestille timer osv. 
 

samme som at jeg har gitt mannen min fullmakt til å hente medisiner for meg på apotek.

Anonymkode: ed6ba...538

[Pobie]

Du har plikt til å si ifra til din overordnede når det har skjedd en feil. Dere er også pliktige å informere pasienten at det har skjedd en glipp. Sannsynligvis vil pasienten ikke synes det er noe big deal, men du kan jo ikke sitte der og late som om det ikke var skjedd. 

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Pobie skrev:

men du kan jo ikke sitte der og late som om det ikke var skjedd. 

Hvorfor ikke? Når pasienten mest sannsynlig gir beng og vel så det, hvorfor hause opp dette i det hele tatt?

 

Anonymkode: 44409...9cd

[soleia]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da min far var langvarig syk med kreft (og hørte dårlig) var det alltid jeg som fulgte han til undersøkelser og fulgte opp alt det medisinske som å ringte for å få svar på blodprøver, avtale legetimer/blodprøver, få legene til å fornye resepter når de hadde glemt dette. Legen ringte meg når det var noe med prøvesvarene de ønsket å diskutere etc. Tror aldri min far signerte noen papirer på at jeg kunne få vite alt, men jeg stod oppført som nærmeste pårørende og legene kjente jo meg godt og så vårt forhold ettersom jeg var med på alle legetimer og innleggelse- og utskrivningssamtaler og bidro aktivt i samtalene med legene. Min far hadde stor trygghet i at det kunne løses på denne måten selv om han var helt oppegående selv. Dette gjaldt mange forskjellige leger på forskjellige institusjoner og det skjedde "av seg selv" så antar at dette ikke er så uvanlig. 

Anonymkode: 7c15a...526

Med svigers er det det same, svigerinna mi er med på timar, og kontaktar legen. Trur legen ringer til begge to med prøvesvar.

[Anonym bruker]

Dette er ikke en glipp som medfører noen alvorlige konsekvenser. Jeg ville ringt pasienten, og sagt at det var en glipp, og foreslått at han signerer på en samtykkeerklæring. Dette er lett å glippe på, men en nyttig lærepenge. 

Anonymkode: 32485...321

[Anonym bruker]

Du sa jo egentlig ingen ting, så jeg hadde ikke gjort noe mer ut av det. Ev. hadde jeg snakket med legen og spurt om ikke det hadde vært lurt å snakke med pasienten neste gang og høre om han ønsker å formalisere dette med at sønnen kan ta kontakt eller få prøvesvar og andre ting. 

Anonymkode: 1af23...d69

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det ringte en sønn om sin far som sa at han hadde fått beskjed av faren å ringe om blodprøvesvar, dette er en sønn som alltid er med far på timer, bestiller timer osv, far er ikke demt eller noe, helt oppegående. "Kjenner" disse personene etter mange år på arbeidsplassen. I et kort øyeblikk sa jeg at "det jeg kan se så ser prøvene fine ut,  men at legen vil ta kontakt hvis det er noe". (Vi har fått beskjed om å gi ut prøvesvar hvis det ser bra ut, så ikke det det her handler om).

Men det er jo ikke lov, pasienten er ikke umyndig gjort. Burde jeg si det til noen?

 

Anonymkode: 1be90...832

Hvis pasienten har gitt samtykke er ikke det noe problem.

Anonymkode: 0fb31...f9a

[Pobie]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor ikke? Når pasienten mest sannsynlig gir beng og vel så det, hvorfor hause opp dette i det hele tatt?

 

Anonymkode: 44409...9cd

Fordi som helsepersonell er man pliktig i å informere pasienten når det skjer slike ting. Man kan ikke gå utifra at pasienten ikke hadde brydd seg likevel. 

Endret 24. september 2020 av Pobie

[Pobie]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis pasienten har gitt samtykke er ikke det noe problem.

Anonymkode: 0fb31...f9a

Hvem som helst kan jo ringe å si at en pasient har gitt samtykke. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Pobie skrev:

Hvem som helst kan jo ringe å si at en pasient har gitt samtykke. 

Nei. Et samtykke i denne sammenhengen er et faktisk papir som er signert og lagt inn i pasientmappen. 

Anonymkode: dfd11...54a

[Anonym bruker]

Dersom sønnen kjenner helsetilstanden til far fra før (diagnose mm), bryter du ikke taushetsplikten ved å snakke om symptomer, behandling, resultater av prøver mm. Har sønnen vært med når prøvene ble tatt har du derfor ikke brutt taushetsplikten.

Anonymkode: 8e277...040

[Anonym bruker]

Her er det mamma som legen ringer til og hun får alle svar. Pappa er alvorlig kreftsyk og verken hører eller husker det som blir sagt på tlf.

Anonymkode: 4bf54...3c6

[Anonym bruker]

Spør av nyskjerrighet, dere som mener dette ikke er noen big deal.. Er dere helsepersonell?

Jeg er helsesekretær, og taushetsplikten gjelder om alt. Så dette er et klart brudd. 

Man kan jo se an alvorlighetsgraden av bruddet her, men det er et brudd. 

 

Anonymkode: 10a23...021

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spør av nyskjerrighet, dere som mener dette ikke er noen big deal.. Er dere helsepersonell?

Jeg er helsesekretær, og taushetsplikten gjelder om alt. Så dette er et klart brudd. 

Man kan jo se an alvorlighetsgraden av bruddet her, men det er et brudd. 

 

Anonymkode: 10a23...021

Nei, taushetsplikten gjelder ikke absolutt «overalt», og det er derfor ikke er soleklart brudd.  Som pårørende kan du ha rett til informasjon. Hva og hvor mye avhenger av situasjonen, hvor alvorlig sykdommen er og om pasienten er i stand til å ivareta sine egne interesser. 
 

Har Feks sønnen vært med involvert når Timen ble bestilt, og vært med når prøvene ble tatt ee det ikke nødvendigvis et brudd å oppgi resultatene av prøven. Fordi man ikke har gitt noen opplysninger den pårørende ikke kjente fra før. 
 

Det burde jo du som helsesekretær vite:)

Anonymkode: 8e277...040

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, taushetsplikten gjelder ikke absolutt «overalt», og det er derfor ikke er soleklart brudd.  Som pårørende kan du ha rett til informasjon. Hva og hvor mye avhenger av situasjonen, hvor alvorlig sykdommen er og om pasienten er i stand til å ivareta sine egne interesser. 
 

Har Feks sønnen vært med involvert når Timen ble bestilt, og vært med når prøvene ble tatt ee det ikke nødvendigvis et brudd å oppgi resultatene av prøven. Fordi man ikke har gitt noen opplysninger den pårørende ikke kjente fra før. 
 

Det burde jo du som helsesekretær vite:)

Anonymkode: 8e277...040

Det vi lærte (relativt nyutdannet) er at det må overleveres fullmakt skriftlig. Dette noteres da i pas journal. 

Uansett hvor mye vi tenker pårørende vet så skal alltid fullmakt være inne før man utleverer informasjon. Det er det vi lærte. 

Anonymkode: 10a23...021

[Anonym bruker]

Ja, det er brudd på taushetsplikten, men her ga du beskjed om at alt var fint. Intet mer, intet mindre. Ville ikke hatt så vondt i magen av det. Hadde du gitt ut graverende opplysninger så ja, da hadde det vært soleklart krise! Men alle har en fastlege, alle tar blodprøver en eller annen gang, dette er ikke "sensitive opplysninger" i den grad det ville vært om du f.eks ga utfyllende informasjon om hvem/hva/hvor

Anonymkode: a51a1...834

[Anonym bruker]

På en måte gav du jo heller egentlig ingen informasjon. Sønnen visste at prøvene var tatt. Dersom han visste hvilke prøver som var tatt så var han jo allerede informert og dersom han ikke visste hvilke prøver som var tatt, så sa det ham ingenting at de var ok. 

Anonymkode: 3d1f7...f58