En form for spiseforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Av og til lurer jeg på om jeg har en slags spiseforstyrrelse. Ikke noen av dem jeg vet om, altså anoreksi, bulimi eller overspising, men noe? Jeg spiser ganske normalt, kanskje litt mer enn jeg burde av både vanlig mat og søtsaker siden jeg er lett overvektig, men jeg klarer også å spise sundt og passe mye i perioder og gå ned igjen til normalvekt. Altså, helt vanlig her.

Det som jeg føler skiller seg ut er fokuset mitt på mat. Jeg tenker veldig mye på mat, ikke minst bruker jeg energi på å planlegge hva jeg skal spise, se det for meg og "smake" det for meg i tankene og kan gå i timesvis og dagevis og glede meg til en bestemt matrett, selv om det bare er snakk om ukens taco f.eks. Hvis jeg etter jobb tenker at jeg neste dag skal kjøpe smoothie i kantinen, så vil tankene mine gå innom dette flere ganger og jeg vil glede meg til å smake den. Er de da utsolgt f.eks. blir jeg skuffet og lei meg. Ikke sånn gråter og er knust, men humøret synker markant. Hvis mannen spør f.eks. om jeg vil være med bort en tur til søsteren kan jeg først tenke "nei" til jeg får med meg at de har kake. Da vil jeg, bare for å få kake, liksom.

Har vi noe søtt hjemme som er åpnet/begynt på, blir jeg nesten litt manisk i forhold til dette. Jeg sliter med å konsentrere meg om ting og tenker masse på kaken, bollene, sjokoladen el. som bare er der, og får ikke ro inni meg før det er tomt. En uåpnet sjokoladeplate derimot, er null problem. Samme når jeg er på besøk, settes en skål med smågodt eller chips på bordet får jeg den samme uroen inni meg til det er tomt. Jeg grabber ikke innpå, og følger fint med i samtaler, men jeg er liksom litt stresset inni meg og vil spise opp. Jeg har det ikke slik med vanlig mat, kun snacks jeg liker.

Utover dette er jeg helt normal, jobber, har barn, venner osv. Noen som har vært bort i dette?

Anonymkode: 9cd6a...02a

[Anonym bruker]

Jeg er ganske lik, trodde ikke det var så unormalt. 🙂

Anonymkode: 56dec...8e5

[Anonym bruker]

Jeg har slike tanker om mat, men jeg har spiseforstyrrelser og har hatt det omtrent hele livet i varierende former og grad. Uforutsette hendelser er det verste som skjer for da får jeg ikke spist slik jeg har planlagt. Hvis butikken er tom for det jeg skal ha, middagen går skeis eller restauranten ikke serverer noe jeg får "lov" til å spise så er jeg omtrent på gråten. 

Jeg knytter det til sykdommen min, men om det er normalt for andre å ha det slik det vet jeg ikke. 

Anonymkode: 47b92...407

[Anonym bruker]

Vil ikke si det er en spiseforstyrrelse, men en tvangstanke relatert til mat. 
kan hjelpe å snakke med legen om det, eller psykolog og få noen verktøy som du kan jobbe med slik at disse tankene ikke blir så stressende for deg.

Anonymkode: 20e05...5af

[Anonym bruker]

Skåler som står framme, og godsaker som er åpnet, fungerer jo som magneter! Det trodde jeg gjaldt alle.

Jeg kan også bli med på et besøk fordi jeg vet det blir kake... Ikke at jeg unngår besøk der det bare blir kaffe, liksom, men det er ekstra fristende å bli med hvis man vet der er noe godt. Og jeg gleder meg også til den greia jeg skal kjøpe i kantina, uten at jeg blir trist når det er utsolgt, da.

Anonymkode: bb9d8...42d

[Anonym bruker]

Tror det er ganske vanlig altså. Vi er programmert fra naturens side å lete etter mat og spise. Sånn er det bare. 

Anonymkode: bbfe6...6c7

[Anonym bruker]

Sånn er jeg å. Jeg kan planlegge neste måltid mens jeg spiser 😏

Anonymkode: 94020...a20

[Anonym bruker]

Oi. Det hørtes skikkelig rart ut. Høres ikke sunt ut med sånne tvangstanker. 

Anonymkode: bc88c...bba

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare er glad i mat. Det er ingen grunn til å skulle sykliggjøre alt.

Anonymkode: e5825...6b7