Hvordan bli menneskevennlig igjen etter mobbing?

[Anonym bruker]

Jeg føler ikke jeg opplevde mobbing av verste sort. Mye på ungdomsskolen ble nok større for meg enn det var ment. Men hva kaller man det da? Når den eneste venninna di ber deg pelle deg vekk når du går bort til henne mens hun er med de andre? Når du kommer på besøk til denne venninna, fordi deres foreldre er venner og hun har besøk av den populære jenta. Låste dørene for meg, mens de fortsatte leken sin.. greit nok, jeg var barn, det er mange år siden. Men når slik skjer gang etter gang så gjør det noe med en. 
 

Det verste ventet på videregående. Der jeg traff ei og vi hadde viset ei felles venninne. Jeg oppfattet henne som hyggelig. Men så viste det seg jo at jeg var stille og tilbaketrukket, ikke rask i replikkene. Kunne plutselig bli slått på en felles fest av jenter jeg aldri hadde sett før. Dette var venner av hun som ble mobberen min. Tiden min på dette stedet ble ødelagt. Jeg følte meg ikke trygg, pga jeg ble ropt og kastet ting etter av en jentegjeng. Jeg har hatt tilbakevennende deøresjoner etter dette. Jeg har vært irritert på meg selv for at jeg ikke var tøffere. For at jeg lot det gå inn på meg og for at det fikk følge meg over så lang tid. Forstår ikke hvorfor selvtilliten skal være så dårlig. Jeg føler selvtillit er noe man er født med.

Jeg valgte en annen retning enn mobberne. Men jeg kom uheldig ut på veien og er nå arbeidsledig både pga korona og pga jeg feilet for mye. Mobberne har trygg jobb, fått barn og har mann. Ikke at jeg vil ha mannen deres eller ha barn, men jeg klarer ikke unne dem å ha det så trygt og være «over» meg på stigen... 

Jeg har mistanke mot nesten alle. Jeg sliter med å danne bekjente og venner pga jeg alltid tror de skal bli uvennene mine eller at de har planer.. 

Anonymkode: 0213f...e86

[Anonym bruker]

Det er vel ikke tvil om at du trenger noen å snakke med. Antagelig terapi over lang tid. Har du prøvd å ta dette opp med fastlegen din?

Anonymkode: b3098...2cc

[Anonym bruker]

Det er nok flere ting som har formet deg til det du er i dag, gener, oppdragelse og erfaringer, og den mobbingen har ikke tilført utviklingen din noe positivt. 

Men mennesker er sjelden onde, de fleste du møter er hyggelige altså. Depresjonene dine og din dårlige selvtillit henger nok sammen, og det blir litt for lett å henge alt på mobbingen, så jeg tenker kognitiv terapi kanskje kan få deg til å løfte blikket?

Ja, erfaringer kan påvirke oss negativt, men de gir oss også styrke, og nå må du vende nesa fremover og slutte se bakover. 

Fortiden får du ikke gjort noe med, men fremtiden er din og du trenger nok litt hjelp til å gjøre det beste for deg selv. 

Kontakt legen din du, og be om hjelp. 

Anonymkode: 415f2...1ec

[Anonym bruker]

I tillegg til å snakke med terapeut ville jeg lagt inn støtet på å bli så vellykket som mulig. Ta en prestisjefylt utdannelse og få jobb - vellykkethet er den beste hevn. 

Anonymkode: a16e9...15a

[Gjest]

Huff, dette var trist å lese. Det lyder som om du er blitt emosjonelt skadet av det disse folka gjorde. Men det betyr ikke at det må være sånn resten av livet!

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Pashla skrev:

Huff, dette var trist å lese. Det lyder som om du er blitt emosjonelt skadet av det disse folka gjorde. Men det betyr ikke at det må være sånn resten av livet!

Ja men føler ikke jeg kan skylde alt på mobbingen. Man få finne årsaken til at man var et lett mobbeoffer. Og jeg undrer meg litt, er mobbere onde? Kan mobbingen ha vært resultat av at de var usikre på meg? Ville mobbere mobbet hvem som helst om disse personene hadde lav selvtillit? Ville jeg ha vært venner med dem eller fått mer respekt om jeg hadde mer venner og var mer selvsikker? Hvorfor ble jeg utsatt for dette, når jeg ikke hadde gjort noe mot noen? En annen greie jeg husker, jeg ble hjernevasket til å tro at jeg var den slemme. Jeg fortjente mobbingen. Var bare 1 av de, som klarte å hjernevaske meg til det. Mens de andre, mer milde mobberne bare kunne ignorere meg, be meg gå unna for så å være hyggelige når jeg var bra nok, kunne den verste snakke dårlig om meg, få andre mot meg, og grine fordi jeg var så fæl. Endte med fysisk slossing mellom oss. Jeg satt og grein med noen rundt meg som jeg ikke kjente, og de bekreftet mobberen som en drittperson. At flere misslikte vedkommende enn man hadde inntrykk av, fordi ingen turte å stå opp mot vedkommende. Greia var enkelt og greit at eksen hadde prøvd seg på meg, og sett oss snakke sammen. Jeg var ikke interessert, men det var visst jeg som skulle svi. 

Følelsen av at andre kan tråkke på andre uten konsekvenser, mens andre ikke kan gjøre en dritt ustraffet. Mye jantelov i dette, for noen skal alltid kreve beundring og ha førsteplass.. mens andre har ikke lov å føle at de fortjener noe bra, er bra på noen måte. Men jeg har aldti giddet å la meg stoppe, og det er nok dette som var provoserende. 

Utfordringen nå er bare å glemme. Jeg sliter den dag i dag med å åpne meg for folk. Tror ofte at de snakker bak ryggen min.

Anonymkode: 0213f...e86

[Gjest]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja men føler ikke jeg kan skylde alt på mobbingen. Man få finne årsaken til at man var et lett mobbeoffer. Og jeg undrer meg litt, er mobbere onde? Kan mobbingen ha vært resultat av at de var usikre på meg? Ville mobbere mobbet hvem som helst om disse personene hadde lav selvtillit? Ville jeg ha vært venner med dem eller fått mer respekt om jeg hadde mer venner og var mer selvsikker? Hvorfor ble jeg utsatt for dette, når jeg ikke hadde gjort noe mot noen? En annen greie jeg husker, jeg ble hjernevasket til å tro at jeg var den slemme. Jeg fortjente mobbingen. Var bare 1 av de, som klarte å hjernevaske meg til det. Mens de andre, mer milde mobberne bare kunne ignorere meg, be meg gå unna for så å være hyggelige når jeg var bra nok, kunne den verste snakke dårlig om meg, få andre mot meg, og grine fordi jeg var så fæl. Endte med fysisk slossing mellom oss. Jeg satt og grein med noen rundt meg som jeg ikke kjente, og de bekreftet mobberen som en drittperson. At flere misslikte vedkommende enn man hadde inntrykk av, fordi ingen turte å stå opp mot vedkommende. Greia var enkelt og greit at eksen hadde prøvd seg på meg, og sett oss snakke sammen. Jeg var ikke interessert, men det var visst jeg som skulle svi. 

Følelsen av at andre kan tråkke på andre uten konsekvenser, mens andre ikke kan gjøre en dritt ustraffet. Mye jantelov i dette, for noen skal alltid kreve beundring og ha førsteplass.. mens andre har ikke lov å føle at de fortjener noe bra, er bra på noen måte. Men jeg har aldti giddet å la meg stoppe, og det er nok dette som var provoserende. 

Utfordringen nå er bare å glemme. Jeg sliter den dag i dag med å åpne meg for folk. Tror ofte at de snakker bak ryggen min.

Anonymkode: 0213f...e86

Syns ikke du skal dyrke disse spørsmålene, de hjelper deg ikke. Å hjernegranske dem, lure på "hvorfor skjedde dette" eller grave deg ned i at de andre lever videre uten skader; det er ikke med på å gjøre livet ditt bedre. Ikke bruk tid på det.

[Anonym bruker]

Kjære Hi

Det er nesten som om jeg skulle ha skrevet dette selv. Jeg befinner meg i en livssituasjon som jeg hater og jeg ser KUN vellykkede mennesker rundt meg, både de jeg har gått på skole med og de jeg har møtt senere i livet. Jeg har verken jobb eller penger, dvs jeg jobber for meg selv men det går så vidt rundt. Jeg begynner å bli eldre og jeg føler meg utafor samfunnet. 

Jeg har noen venninner men de er opptatt med jobb og familie. Jeg vet at disse såkalte vellykkede menneskene sliter med sine problemer men de har i hvert fall økonomi på stell. Jeg har verken psykisk helse, økonomi, mann/kjæreste eller jobbmuligheter i orden. Det eneste jeg har er mine to barn som nå begynner å bli voksne og lever sitt eget liv med studier og venner. 

Jeg vet at det er idioti å sammenlikne seg selv med andre mennesker men jeg føler virkelig at jeg har trukket det korteste strået. Det eneste som er greit er fysisk helse men jeg tenker ofte at det er vel bare et spørsmål om tid før det slår til der også.

Jeg bor langt unna nær familie og da jeg skiltes fra mannen så ble jeg boende her for barnas skyld. Big mistake ser jeg nå i etterkant men det er lite jeg får gjort med det nå.

Det er et helvete og jeg våkner hver morgen og tenker på denne drittsituasjonen jeg er i. Jeg skulle hat tenkt mer på meg selv og mindre på andre, så hadde valgene mine hvert annerledes.

Folk sier til meg at jeg bare kan flytte nå som barna er store, men det vil jo si at jeg nesten ikke får sett de....det blir jeg i hvert fall ikke bedre av.

Jeg har også en barndom som din, ikke mye mobbing men hele tiden usikkerhet og, som jeg følte det, utestenging fra vennegjengene. Jeg kverner rundt på de samme tankene om hvorfor og hvordan folk får ting til, og hvorfor ikke jeg. Hvorfor er jeg så usikker på meg selv og ikke minst på andre, og tror det ligger i personligheten min, samt oppvekst. Jeg er overfølsom for inntrykk og situasjoner som jeg leser på en altfor finurlig måte. Kanal jeg leser de rett, kanskje ikke  men det påvirker meg helt klart, på en negativ måte og ødelegger for min egen fremgang.

Og så er det alle disse tingene som man faktisk ikke har så mye kontroll over, feks at man mister en jobb, skiller seg, blir syk, venner flytter fra, man tar beslutninger som man selvfølgelig hadde kontroll på, men som ikke fører en dit man hadde håpet og jobbet for. 

Det er skikkelig vanskelig og jeg føler noen ganger at livet er ødelagt for alltid, at det ikke er noen vits mer og at livet faktisk ikke har noen mening. Vonde tanker man helst ville vært foruten.

Så kjære Hi, jeg tror ikke vi er alene men det hjelper oss jo lite. Jeg føler meg oppegående og at jeg har noe jeg kan bidra med i denne verden, men det er akkurat som om jeg er usynlig. 

Jeg håper du tar sjansen på å søke hjelp hos noen som kan høre på deg og guide deg videre. Selv føler jag at jeg ikke tør dette nå, vet ikke hvorfor. Føler det skikkelig skremmende å skulle åpne seg for et annet menneske og at det bare vil bli verre når ordene kommer ut av munnen min. Men tror nesten jeg må krype til korset en dag.

Ønsker deg alt vel...og bedre tider kommer, sannsynligvis.

Anonymkode: 25fd4...aad