Sårt å ha en pappa som er lite interessert....

[Anonym bruker]

Jeg er 40 år og har dessverre bare en pappa igjen, for mamma døde av kreft for 6 år siden. De ble skilt noen år før hun ble syk. Jeg har en bror på 33år. Heldigvis har vi er godt forhold. Han er enslig, mens jeg har et barn. 
Men pappaen vår er opptatt med sitt og lite interessert i hva vi driver med. Vi har en familiehytte på fjellet. Pappa giftet seg for to år siden. Dulter etter henne og tar sjelden en avgjørelse selv. 
Jeg spurte pappa om jeg og datteren min kunne bruke hytta en helg i høstferien, men det viser seg at han og kona skal opp samme helg. De er veldig ofte på hytta og dette er en stor hytte. 
Jeg sa at det går fint for oss. Han måtte spørre kona først. 
Jeg skulle ønske jeg hadde en pappa som hadde lyst til å tilbringe litt tid sammen med oss av og til.... Skulle ønske vi hadde mamma istedenfor han😢

Anonymkode: 57586...a26

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er 40 år og har dessverre bare en pappa igjen, for mamma døde av kreft for 6 år siden. De ble skilt noen år før hun ble syk. Jeg har en bror på 33år. Heldigvis har vi er godt forhold. Han er enslig, mens jeg har et barn. 
Men pappaen vår er opptatt med sitt og lite interessert i hva vi driver med. Vi har en familiehytte på fjellet. Pappa giftet seg for to år siden. Dulter etter henne og tar sjelden en avgjørelse selv. 
Jeg spurte pappa om jeg og datteren min kunne bruke hytta en helg i høstferien, men det viser seg at han og kona skal opp samme helg. De er veldig ofte på hytta og dette er en stor hytte. 
Jeg sa at det går fint for oss. Han måtte spørre kona først. 
Jeg skulle ønske jeg hadde en pappa som hadde lyst til å tilbringe litt tid sammen med oss av og til.... Skulle ønske vi hadde mamma istedenfor han😢

Anonymkode: 57586...a26

Jeg kjenner meg igjen i relasjonen til pappa.

Men har konkludert med at han er så redd for å bli alene at hans førstepri er sin kone - og også min halvsøster. Det er trist. Men jeg forstår det på en måte.. Jeg kunne ikke forhindret hans ensomhet om han ble alene. 

Anonymkode: bdbf7...34e

[Anonym bruker]

Det kan jeg forstå. Ingen råd. 

Kanskje du må fortelle det?

❤❤❤

Anonymkode: db6f1...d5c

[Anonym bruker]

Kan ikke annet enn å sende en klem. Har hatt det på samme måte, mistet moren min når jeg var 14 år og i starten gikk det bra, men nå hører jeg kanskje fra han 1-2 ganger i året. (han bor i Spania og får ikke til å bruke mobil... Klarer ikke å få den slått på en gang) 

Jeg kan forstå deg veldig godt, men ta godt vare på relasjonen til broren din. 

Anonymkode: 20782...f98

[Anonym bruker]

Har det helt likt. 😢 Det er veldig trist. Har ingen råd desverre. Kanskje du må konfrontere han? Det der ang hytta... Han vet at barnet ditt har høstferie,likevel driter han i det. Slik er det her også. ❤

Anonymkode: f5e8b...a12

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen. Har en far som aldri var far i min barndom. Vi kommer godt overens nå, men han tar sjelden initiativ til å ses. Vi bor 10min unna han og stemor. Hun vil gjerne ses da, men styres endel av pappa som vil sitte i godstolen. Han er ikke en jeg har tillitt til slik andre har til sine fedre selv om jeg er utrolig glad i han. 

-Min mor er psykisk syk å vi har ingen kontakt da hun er direkte slem mot oss nærmeste. 

-min bror sliter psykisk men vi har kontakt. Derimot er vi ikke nære. Han har også endel Aspergers trekk men mulig han er spesiell da vi ikke ble utsatt for omsorgssvikt.

 

-bror 2 død.

 

Ikke alle er født inn i en fin sammensveiset  familie. Sårt men  vi må gjøre det beste yt av det. Snakk med pappaen din er mitt svar. 

 

Anonymkode: f6d6e...2af

[Anonym bruker]

Min er sånn han også. Verst for han selv, tenker jeg.

Anonymkode: 6196d...461