Gå til innhold

Hvordan endre innstilling?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har alltid vært frisk og rask, men så: For fire år siden skjedde flere store ting på en gang (Samlivsbrudd, ulykke, sjokk og tap av nær slektning) og kroppen har slått seg helt vrang. De tre siste årene har jeg måttet operere flere ganger og er stadig syk. Jeg har fått streng beskjed om å lytte til kroppen og prøver virkelig, men lykkes ikke. Terapi, yoga og mye utendørs. Spiser ganske sunt, trener og det hele. I dag slo det meg at jeg har fått inn med morsmelken at hvis jeg kan stå på beina, så går jeg på jobb! 
Nå er jeg på aap og har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg må tilbake i minimum 50% stilling. Jeg er glad i jobbe min og utelukkende positive tilbakemeldinger, men må bare innrømme at jeg er livredd for å miste jobben. Samtidig må jeg endre innstilling, ellers blir jeg jo bare syk igjen!

Noen tips? 

Anonymkode: 189b0...44b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du vil ikke tilbake i jobb? Tror ikke jeg skjønte helt hva du ville fram til. 

Anonymkode: 24bcd...6d3

Jo, jeg vil tilbake i jobb! Mitt verste mareritt er å ikke kunne være i jobb.

-men jeg må forstå når jeg ikke skal pushe for hardt, for da blir jeg syk igjen. 

Anonymkode: 189b0...44b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo, jeg vil tilbake i jobb! Mitt verste mareritt er å ikke kunne være i jobb.

-men jeg må forstå når jeg ikke skal pushe for hardt, for da blir jeg syk igjen. 

Anonymkode: 189b0...44b

Det har tatt meg også nesten 4 år å innse at min kapasitet ikke er som før. Skjønner deg godt... HI, mitt tips er: skaff en vanlig 7.sans/kalender. Skriv inn ALT du har å gjøre i uka som kommer. 
F eks: mandag handle inn, jobb,  frisøren, feire femåringens bursdag. Tirsdag korøvelse, jobb, besøk hos mamma. Onsdag tannlegen, vaske huset, foreldremøte på skolen. Torsdag jobb, yogatime, vaske vinduer. Fredag handle inn, sette bilen på verksted. Lørdag dugnad med håndballgruppa, yogatime, syklubb. Søndag lage middager til mandag og tirsdag, gå tur, grave ned blomsterløk, ta klesvask. 
 

Når det blir skriftlig ser du fortere om du faktisk har mer enn du orker. Jeg har skjønt at mitt maxnivå er å ha én ting pr dag som innebærer møteplikt utenfor huset. Og den begrensningen er absolutt! Har jeg jobb den dagen skal jeg unngå politiske møter, syklubb, besøk hos andre, dugnader, foreldremøter osv osv. Selv om jeg «burde». Den dagen er jeg ikke kapabel til mer, da er det jobb, mat og deretter hjemmeliv. Kan f eks vaske tøy, men ikke dra på gjenvinningsstasjonen med masse skrot. 

Anonymkode: 3b1bd...bd4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det har tatt meg også nesten 4 år å innse at min kapasitet ikke er som før. Skjønner deg godt... HI, mitt tips er: skaff en vanlig 7.sans/kalender. Skriv inn ALT du har å gjøre i uka som kommer. 
F eks: mandag handle inn, jobb,  frisøren, feire femåringens bursdag. Tirsdag korøvelse, jobb, besøk hos mamma. Onsdag tannlegen, vaske huset, foreldremøte på skolen. Torsdag jobb, yogatime, vaske vinduer. Fredag handle inn, sette bilen på verksted. Lørdag dugnad med håndballgruppa, yogatime, syklubb. Søndag lage middager til mandag og tirsdag, gå tur, grave ned blomsterløk, ta klesvask. 
 

Når det blir skriftlig ser du fortere om du faktisk har mer enn du orker. Jeg har skjønt at mitt maxnivå er å ha én ting pr dag som innebærer møteplikt utenfor huset. Og den begrensningen er absolutt! Har jeg jobb den dagen skal jeg unngå politiske møter, syklubb, besøk hos andre, dugnader, foreldremøter osv osv. Selv om jeg «burde». Den dagen er jeg ikke kapabel til mer, da er det jobb, mat og deretter hjemmeliv. Kan f eks vaske tøy, men ikke dra på gjenvinningsstasjonen med masse skrot. 

Anonymkode: 3b1bd...bd4

Tusen takk!

Du har helt rett. Det er bare så usannsynlig vanskelig og ikke minst kjedelig 🙄 

 

Anonymkode: 189b0...44b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk!

Du har helt rett. Det er bare så usannsynlig vanskelig og ikke minst kjedelig 🙄 

 

Anonymkode: 189b0...44b

Det er kjempekjedelig å ha begrensninger, og det kjedeligste av alt er å måtte huske at også hyggelige ting tar krefter. Selv om det er kjempekoselig å møte venninner til en kopp kaffe etter jobb, så er det en ekstra ting som kanskje må vike for din del.

Anonymkode: 1ae50...a44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Helt ærlig - er du frisk nok til å begynne å jobbe 50 % igjen? Eller vurderer du det fordi du er redd for å miste jobben?

Tror det er viktig at du er 100 % ærlig med deg selv om dette, for hvis du går tilbake i jobb før du egentlig er frisk nok til det, da risikerer du likevel å miste jobben lenger fremme. Og siden du da kanskje også er sykere enn du er nå, så reduseres muligheten ytterligere for å komme tilbake i jobb igjen. For det å bygge seg opp igjen blir tøffere for hver eneste gang.

En slik liste, som hun over nevner, kan være grei bevisstgjøring. Da bør du også se om den aktiviteten du legger deg på egentlig er gjennomførbar, eller om det er det du ønsker at du skal greie.

Nå har jeg endt som uføretrygdet. Eller, i mitt hode har jeg ikke "endt", jeg jobber fremdeles for å komme meg tilbake i jobb :) Men jeg har hatt uflaks i livet med ulykker og sykdom tidligere, og har vært for "flink pike". Da jeg ble syk på nytt innså jeg at skal jeg ha en sjanse til å komme meg tilbake i jobb denne gangen, da må jeg lytte bedre til kroppen, jeg må slutte å bortprioritere absolutt alt annet enn jobb. Det til tross for at jeg elsker jobben min. Men jeg innså at jeg må greie et minimum av alt det andre livet består av, at jeg ikke alltid kan bortprioritere ting i hjemmet, et minimum av sosial omgang, trening, det å prioritere riktig kosthold. Jeg er så glad i jobben min at jeg gjerne kutter alt annet, og det er raskeste vei til å at det ikke fungerer. Man sitter igjen uten noe liv i det hele tatt til slutt. Og man får absolutt ingen takk for det, heller tvert imot.

For meg var det en sorgprosess å måtte innse at jeg faktisk ikke hadde kapasitet til å jobbe noe som helst. Det var beintøft. Men jeg innså etterhvert at min eneste sjanse var å akseptere situasjonen og helsen slik den var, og ta hensyn til det, så lenge jeg må ta hensyn til det. Nå har det gått noen år helt uten jobb, jeg har måttet gå over på uføretrygd, men jeg begynner såvidt å bli bedre igjen nå, og jobber derfor målbevisst mot å komme meg ut i jobb igjen. Men jeg må gjøre det smart og i samsvar med kroppen min. Jeg må akseptere at det tar den tiden det tar.

Sier ikke at du må gjøre det samme, men du må være 100 % ærlig med deg selv på hva du faktisk greier og ikke greier. Man greier jo å presse seg en stund, men hvis det å gå på jobb gjør at du hver eneste dag presser deg for langt, da vil du bli sykere. Så vær 100 % ærlig med deg selv, og diskuter dette med legen din og ev. saksbehandler hos Nav.

Anonymkode: ef77c...70b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk!

Du har helt rett. Det er bare så usannsynlig vanskelig og ikke minst kjedelig 🙄 

 

Anonymkode: 189b0...44b

Det var mer kjedelig først. Så ble jeg gradvis vant til det, og jeg ble også litt "lurere" etter hvert. F eks fant jeg måter å slå sammen mine ærender på som gjorde det mulig å både handle og klippe håret.

Og jeg ble god til å bruke tida hjemme på en bedre måte, sånn at jeg er veldig godt forberedt når jeg kommer på jobb (en del av det som skal gjøres, kan gjøres hjemme eller klargjøres hjemme.)

Jeg er også blitt mer vant til å akseptere at der er begrensninger, sånn at jeg nyter de gode dagene mer. Har f eks veldig mye rekreasjon i hagen, og det kan jeg styre selv. Bruke mange timer der ute når jeg har behov for det, bruke kun 10 minutter hvis jeg ikke rekker eller orker mer. 

Og det beste av alt: hvis man klarer å disiplinere seg selv og ikke slite seg ut, så kommer kreftene langsomt tilbake igjen! Du er ikke dømt til livsvarige begrensninger - men kanskje lærer du å droppe uvesentlige ting?

Anonymkode: 3b1bd...bd4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er så glad i jobben min at jeg gjerne kutter alt annet, og det er raskeste vei til å at det ikke fungerer. Man sitter igjen uten noe liv i det hele tatt til slutt. Og man får absolutt ingen takk for det, heller tvert imot.

Dette er VIKTIG!

Anonymkode: 3b1bd...bd4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...