Naturlig å reagere?

[Anonym bruker]

I løpet av de siste dagene har mannen min skjøvet meg vekk to ganger når jeg har prøvd å kose med han. Første gangen lå han i sofaen og jeg kom bort og bøyde meg over han for å gi han en klem. Han spurte hva jeg skulle, jeg svarte kose med deg og han skjøv meg vekk og sa «det skjer ikke». Jeg ble ordentlig lei meg, vi koser ikke særlig mye for tiden, men krangler heller ikke, så jeg følte at det var veldig tøft og leit å bli avvist på den måten. Er gravid i tredje trimester og føler meg kanskje ekstra sårbar på grunn av det. Jeg trakk meg unna og sa ikke noe mer.

Idag skulle jeg legge noe på plass bak han og kysset han i nakken i det jeg bøyde meg delvis over han. Han dytter meg igjen vekk og når jeg spør hvorfor, sier han at han må jo forsvare seg når jeg angriper han og at jeg må jo skjønne at det ikke er særlig godt. At jeg ikke kan kose med han når han holder på med noe (han spiste). Saken er jo at det finnes ikke et øyeblikk der han ikke holder på med noe, å se på film, lese, spise, alt er å holde på med noe.

Jeg føler meg egentlig fullstendig ute av meg nå. Har grått masse, føler meg så utrolig avvist av at han ikke vil ha kos og at han mener at han må forsvare seg mot meg når jeg prøver å kose med han. Vi koser som sagt ikke mye, jeg tar initiativ til nattakos hver kveld, men utover det, er det ikke hver dag det blir mer kos. Noen ganger  et par ganger til om dagen, men ikke noe ekstremt. 

Jeg føler meg rett og slett knust og klarer ikke å slutte å gråte. Vet at jeg er voldsomt hormonell nå mot slutten av graviditeten og gråter lett, men lurer på om jeg overreagerer når jeg blir lei meg av dette eller om det egentlig ikke er noe å bry seg om?

 

Anonymkode: 49421...e2d

[Anonym bruker]

Uansett om du er hormonell eller ei, så er måten han reagerer på og svarer deg på, ganske stygg synes jeg.

Anonymkode: c99a0...bfd

[Anonym bruker]

Har dere prøvd å snakke sammen om det?

Anonymkode: 32e5d...3c3

[Anonym bruker]

Det høres ikke noe greit ut. Har du forsøkt å ta det opp med han?

Anonymkode: 98c29...23d

[Anonym bruker]

Nå vet jo ikke jeg noenting om deres relasjon ellers, hvor "masete" du er som gravid, hvor lei han er av svangerskap og hormoner, hvordan dere snakker til hverandre, hvor ofte dere har sex og om det er noen frustrasjoner der, om det er ting utenfra som påvirker han (jobb osv), men utfra innlegget ditt alene synes jeg han er ufin i reaksjonene sine. 

Synes du kan si det til han i kveld, når dere sitter i sofaen og det er fred mellom dere, at du blir såret av at han avviser deg og dine små iniativ på å kose og klemme litt, og høre hva han svarer. 

Anonymkode: 0d4ed...94f

[Anonym bruker]

Høres ut som samboeren til ei jeg kjenner. Utover at hun nettopp har født så er det klin likt. Samboeren hennes er ferdig og har funnet seg en annen.

Anonymkode: 087e4...62f

[Anonym bruker]

Er han deprimert? Jeg er deprimert og orker ikke nærhet for tiden. Men slenger ikke stygge kommentarer da, men sier at jeg ikke orker.

Anonymkode: 94a33...391

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som samboeren til ei jeg kjenner. Utover at hun nettopp har født så er det klin likt. Samboeren hennes er ferdig og har funnet seg en annen.

Anonymkode: 087e4...62f

Så hyggelig av deg! Føler du deg bra nå? 

Anonymkode: b4288...6ea

[Anonym bruker]

Han er jo en komplett idiot .

 

Skal han dytte barnet bort også, når barnet vil ha en klem?

Anonymkode: 14d94...ac3

[Anonym bruker]

Nei, du overreagerer ikke, Hi.

Har han vært slik lenge, mer enn de siste dagene? Har noe annet skjedd i forholdet deres?

For meg blir en slik avvisning og måten han gjør det veldig merkelig i et forhold. Må innrømme at jeg tenker at hvis det ikke er noe som har skjedd mellom dere ellers (alvorlig krangling), mannen ikke er deprimert (forsvarer likevel ikke å være stygg mot deg) eller han har andre store problemer du ikke vet om, så tenker jeg også utroskap.

Men det trenger jo absolutt ikke være utroskap! Det er jo menn som også blir deprimert ifm. konas svangerskap, og det tas sjelden på alvor, hverken av dem selv eller omgivelsene. Mange vet jo ikke at også menn kan bli deprimert i denne forbindelsen, i likehet med at kvinner kan få svangerskapsdepresjon.

Hvordan har dere hatt det i forholdet før dette, med kommunikasjon og nærhet/kjærtegn?

Jeg ville blitt veldig såret over den avvisningen du får nå og hadde krevd svar på hvorfor han hadde endret seg og hvorfor han var så avvisende.

Anonymkode: e2cae...d84

[Anonym bruker]

Han høres ikke ut til å være helt rett navla. Har han en historie med bipolare episoder eller annen sykdom? Å si at han må «forsvare seg når du angriper» låter ikke helt friskt.

Anonymkode: 02d8d...904

[Anonym bruker]

Flere av oss der ute  Har bare funnet ut at det er best å holde det til et kjapt tvangsnuss på kvelden og et kjapt hadet nuss før jobb. Utover det er det totalt dødt fra mannen min sin side. Har forsøkt alt mulig, men han vil verken snakke om det eller gjøre noe med det. Etter lang lang laaaang tid i sølibat har jeg endelig funnet  womanizer og plager ikke han mer med kos eller andre ting. Begynn å spare opp penger til egenkapital til den dagen dere går fra hverandre (om ting ikke endrer seg)!

Anonymkode: 9501f...a73

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

I løpet av de siste dagene har mannen min skjøvet meg vekk to ganger når jeg har prøvd å kose med han. Første gangen lå han i sofaen og jeg kom bort og bøyde meg over han for å gi han en klem. Han spurte hva jeg skulle, jeg svarte kose med deg og han skjøv meg vekk og sa «det skjer ikke». Jeg ble ordentlig lei meg, vi koser ikke særlig mye for tiden, men krangler heller ikke, så jeg følte at det var veldig tøft og leit å bli avvist på den måten. Er gravid i tredje trimester og føler meg kanskje ekstra sårbar på grunn av det. Jeg trakk meg unna og sa ikke noe mer.

Idag skulle jeg legge noe på plass bak han og kysset han i nakken i det jeg bøyde meg delvis over han. Han dytter meg igjen vekk og når jeg spør hvorfor, sier han at han må jo forsvare seg når jeg angriper han og at jeg må jo skjønne at det ikke er særlig godt. At jeg ikke kan kose med han når han holder på med noe (han spiste). Saken er jo at det finnes ikke et øyeblikk der han ikke holder på med noe, å se på film, lese, spise, alt er å holde på med noe.

Jeg føler meg egentlig fullstendig ute av meg nå. Har grått masse, føler meg så utrolig avvist av at han ikke vil ha kos og at han mener at han må forsvare seg mot meg når jeg prøver å kose med han. Vi koser som sagt ikke mye, jeg tar initiativ til nattakos hver kveld, men utover det, er det ikke hver dag det blir mer kos. Noen ganger  et par ganger til om dagen, men ikke noe ekstremt. 

Jeg føler meg rett og slett knust og klarer ikke å slutte å gråte. Vet at jeg er voldsomt hormonell nå mot slutten av graviditeten og gråter lett, men lurer på om jeg overreagerer når jeg blir lei meg av dette eller om det egentlig ikke er noe å bry seg om?

 

Anonymkode: 49421...e2d

Den første situasjonen forstår jeg meg ikke på. Han sa "det skjer ikke"? Og dere hadde ikke kranglet før dette?

Den andre situasjonen kan jeg forstå. Han så deg ikke siden du sto bak ham, og kjente bare brått noe vått i nakken. 

Anonymkode: aa38e...f09

[Anonym bruker]

Kanskje han er av den typen som ikke liker at du har forandret deg?

Eksen min ville ikke røre meg da jeg var gravid. La på meg masse. Jeg vokste på rollen som mor, han vokste ikke på rollen som far.

Anonymkode: e09f6...330

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så hyggelig av deg! Føler du deg bra nå? 

Anonymkode: b4288...6ea

Nei, sa det ikke for å føle meg bedre heller. Men det er faktum. Jeg ble også sånn med min eks da jeg var ferdig. 

Anonymkode: 087e4...62f