Hvordan forandre egen oppførsel

[Anonym bruker]

Jeg er snart 40 og forholdet har vart i 14 år. Men lunta er så kort ovenfor samboer. Tar meg selv i å kjefte flere ganger dagelig. Har noen klart å snu dette med seg selv?

Anonymkode: 845cc...9f8

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er snart 40 og forholdet har vart i 14 år. Men lunta er så kort ovenfor samboer. Tar meg selv i å kjefte flere ganger dagelig. Har noen klart å snu dette med seg selv?

Anonymkode: 845cc...9f8

Ja. Du må bare ha viljen. Og så må du øve deg på hvordan du tenker om ham i det daglige. Man kan forpeste sin egen tankegang med negativitet også. Gjør en jobb med å prøve å forstå ham og sette deg i hans sko!

Anonymkode: d7a11...a81

[Anonym bruker]

Søk opp "Fredsarbeid i heimen" på Facebook, hun har veldig mange gode tips. Hennes målgruppe er foreldre i kommunikasjon med barn, men går like mye på kommunikasjon generelt. Hun kjører webinar også. Absolutt å anbefale!!

Anonymkode: 3f095...684

[Anonym bruker]

På 19.9.2020 den 22.18, Anonym bruker skrev:

Søk opp "Fredsarbeid i heimen" på Facebook, hun har veldig mange gode tips. Hennes målgruppe er foreldre i kommunikasjon med barn, men går like mye på kommunikasjon generelt. Hun kjører webinar også. Absolutt å anbefale!!

Anonymkode: 3f095...684

Tusen takk for tips

Anonymkode: 845cc...9f8

[Anonym bruker]

På 19.9.2020 den 21.47, Anonym bruker skrev:

Ja. Du må bare ha viljen. Og så må du øve deg på hvordan du tenker om ham i det daglige. Man kan forpeste sin egen tankegang med negativitet også. Gjør en jobb med å prøve å forstå ham og sette deg i hans sko!

Anonymkode: d7a11...a81

Ja sant. Takk for råd

Anonymkode: 845cc...9f8

[Anonym bruker]

Hvorfor kjefter du, da? Jeg pleide å være både sur og grinete, fordi jeg opplevde at altfor mye av arbeidet, både i huset og med barna falt på meg. Han var sur fordi huset var rotete, men gjorde ingenting selv. 
 

Så hadde vi en prat, der jeg sa at jeg er sliten, jeg trenger å føle at vi er sammen om dette, og at vi snakker om hvordan hverdagene våre er. 
 

Konklusjonen ble at han vekker barna om morgenen. Jeg er B-menneske, og det å få en rolig start på dagen, gjorde at min irritasjon forsvant, fordi jeg opplevde at mine behov ble sett. 
 

I tillegg har min mann en hobby som gjør at han er borte en del i perioder. Dette har vært en kilde til stor frustrasjon hos meg. Vendepunktet kom da jeg innså at jeg ikke trenger ham for å være lykkelig! Han er fri til å gjøre det han vil, og hans bevegelser styrer ikke min lykke. Jeg er glad i mannen min, og vi har det veldig bra, men jeg vet også at det er mine tanker og handlinger som styrer mine følelser, jeg er ikke lenger avhengig av at han skal oppføre seg sånn som jeg synes han bør... 

Lykke til med å finne deres vei 🙏🏻

Anonymkode: 8f7ec...e43