Mø starte på nytt hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg lurer noen ganger på om jeg blir særlig eldre. For jeg ser ingen mening med noen ting. Jeg kan ikke bli her jeg er fordi det ikke er bra for meg, så skal på aap. Men er ikke stolt akkurat. Det tok den kjedelige veien som vanlig. Jeg kommer meg liksom ganske fort frem, men så snur det heller til det motsatte og det blir umulig. Og nå driver jeg å forbereder et liv jeg ikke ønsket. Bare fordi det er litt bedre enn det jeg har nå. Men livet går forbi. Hvorfor må kjedelige klisjeer alltid stemme? «Ingen får det livet de hadde sett for seg».. men jeg tror de fleste får noenlunde et liv de trives med. Jeg mistrives liksom med alt som er mulig for meg. Jeg har følt mening med livet jeg også. Men nå ser det heller ut til at jeg bare skal eksistere, fordi hjertet banker. Det er dessverre ikke klart til å stoppe enda, har desverre igjen mange år. Føler alt handler om å lære å gjøre det beste ut av det man får, men det er for kjedelig. For jeg vet jeg kunne hatt det bra hvis det ikke var for denne jævla avføringsdiagnosen! Synes det er bortkastet lærdom, å lære seg å være glad for det man får selv om det ikke ble det man håpet. Herregud så kjedelig. Hvordan se på at de uten avføringsdiagnose i hjernen lever videre livet du nesten fikk? De fortsetter med sitt, jeg skal på aap. Et selvfølgel for noen med denne jævla feilen i hjernen. 

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

Du starter i alle fall på nytt her på forumet. Du får gode råd. Tar dem ikke til deg. Kverner på hvor kjedelig alt er. Maser om hvordan andre «får lov» til å gjøre ditten og datten, men ikke du; uten å helt kunne si hvem som nekter deg det. 
Helt ærlig: finn deg et annet sted å rante. Du forsøpler forumet. Du trenger ikke et forum, du trenger en dagbok.

Anonymkode: 9f735...abf

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du starter i alle fall på nytt her på forumet. Du får gode råd. Tar dem ikke til deg. Kverner på hvor kjedelig alt er. Maser om hvordan andre «får lov» til å gjøre ditten og datten, men ikke du; uten å helt kunne si hvem som nekter deg det. 
Helt ærlig: finn deg et annet sted å rante. Du forsøpler forumet. Du trenger ikke et forum, du trenger en dagbok.

Anonymkode: 9f735...abf

Du kunne ikke bare latt tråden forsvinne i det stille 🙄

Anonymkode: 04a9d...af7

[Anonym bruker]

Du som ville til Tyrkia?

Anonymkode: 72027...3f6

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer noen ganger på om jeg blir særlig eldre. For jeg ser ingen mening med noen ting. Jeg kan ikke bli her jeg er fordi det ikke er bra for meg, så skal på aap. Men er ikke stolt akkurat. Det tok den kjedelige veien som vanlig. Jeg kommer meg liksom ganske fort frem, men så snur det heller til det motsatte og det blir umulig. Og nå driver jeg å forbereder et liv jeg ikke ønsket. Bare fordi det er litt bedre enn det jeg har nå. Men livet går forbi. Hvorfor må kjedelige klisjeer alltid stemme? «Ingen får det livet de hadde sett for seg».. men jeg tror de fleste får noenlunde et liv de trives med. Jeg mistrives liksom med alt som er mulig for meg. Jeg har følt mening med livet jeg også. Men nå ser det heller ut til at jeg bare skal eksistere, fordi hjertet banker. Det er dessverre ikke klart til å stoppe enda, har desverre igjen mange år. Føler alt handler om å lære å gjøre det beste ut av det man får, men det er for kjedelig. For jeg vet jeg kunne hatt det bra hvis det ikke var for denne jævla avføringsdiagnosen! Synes det er bortkastet lærdom, å lære seg å være glad for det man får selv om det ikke ble det man håpet. Herregud så kjedelig. Hvordan se på at de uten avføringsdiagnose i hjernen lever videre livet du nesten fikk? De fortsetter med sitt, jeg skal på aap. Et selvfølgel for noen med denne jævla feilen i hjernen. 

Anonymkode: c72b3...34d

Da er det jo det første steget i retning av noe bedre.

Snakk med terapeuten din om dette, for du blir bare mer deprimert når du stadig skriver så mye stygt om deg selv. Slutt å skrive på forum, det gjør det ikke noe godt og du gjør ikke deg selv noe godt på denne måten.

Gjør det beste ut av den sjansen du nå får på aap, så kan du ta flere skritt mot enda bedre etterhvert.

(jeg kommer ikke til å svare mer i tråden din - ta til deg rådene!)

Anonymkode: b2b14...ae9

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det å ha asbergers ikke er lett, man er for "syk" til å mestre det alle andre mestrer, men for frisk til å akseptere det. Da faller man mellom to stoler og ligger der og spreller uten evne til å gjøre det beste ut av situasjonen. 

Men måten du (mis)bruker nettforum på gjør deg ikke friskere altså, snarere tvert imot. Bruk terapeuten din isteden, så får vi håpe han har en engels tålmodighet og at han faktisk når inn til deg med noen av rådene sine.

For at du ikke tar til deg noen av rådene du får her har vi skjønt for lenge siden. 

Anonymkode: f39a4...62d

[Anonym bruker]

Du høres ut som en lat person uten mål og mening i livet. Ta deg sammen og jobb som oss andre må.

Anonymkode: b4441...6c5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du høres ut som en lat person uten mål og mening i livet. Ta deg sammen og jobb som oss andre må.

Anonymkode: b4441...6c5

HVEM er «oss andre»?? Dere er en altfor stor gruppe til at jeg vet hvem jeg bør identifisere meg med. Skal jeg få barn slik som dere andre også? Er det så viktig at jeg gjør som dere andre? Poenget er vel at jeg finner noe jeg trives noenlunde med som jeg kan leve på så jeg slipper å leve på staten. Leser litt mellom linjene dine: «gjør hva du vil, bare ikke vær bedre enn meg»

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner at det å ha asbergers ikke er lett, man er for "syk" til å mestre det alle andre mestrer, men for frisk til å akseptere det. Da faller man mellom to stoler og ligger der og spreller uten evne til å gjøre det beste ut av situasjonen. 

Men måten du (mis)bruker nettforum på gjør deg ikke friskere altså, snarere tvert imot. Bruk terapeuten din isteden, så får vi håpe han har en engels tålmodighet og at han faktisk når inn til deg med noen av rådene sine.

For at du ikke tar til deg noen av rådene du får her har vi skjønt for lenge siden. 

Anonymkode: f39a4...62d

Det er det at jeg er redd at jeg aldri blir frisk! Hele tilværelsen dreier seg om å irritere seg over at jeg er i live, fordi hjertet banker. Da må man være en slave i samfunnet, ta det som andre ikke vil ha. Med slave mener jeg ikke folk som er i jobb, skaffer seg jobb etter utdannelse og slik.. jeg mener slike som meg, som bare må ta konsekvensen av at jeg lever. Tanken på at jeg kunne hatt det så mye bedre forfølger meg hele tiden. Folk tror jeg er så oppegående før de bruker tid med meg. S viser det seg at jeg er «kald», stille, uten karisma og ikke opplevd noe særlig. 

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er det at jeg er redd at jeg aldri blir frisk! Hele tilværelsen dreier seg om å irritere seg over at jeg er i live, fordi hjertet banker. Da må man være en slave i samfunnet, ta det som andre ikke vil ha. Med slave mener jeg ikke folk som er i jobb, skaffer seg jobb etter utdannelse og slik.. jeg mener slike som meg, som bare må ta konsekvensen av at jeg lever. Tanken på at jeg kunne hatt det så mye bedre forfølger meg hele tiden. Folk tror jeg er så oppegående før de bruker tid med meg. S viser det seg at jeg er «kald», stille, uten karisma og ikke opplevd noe særlig. 

Anonymkode: c72b3...34d

Du blir aldri frisk av asbergers, evt andre diagnoser du måtte ha vet jeg ikke prognosene på, men asbergers har du for livet.

Akkurat som jeg har min hjertefeil for livet, og naboen har revmatisme.

Alle har sitt altså, jeg fatter ikke at du bruker så mye energi på å være bitter og på å sammenligne deg med glansbilder. 

"Du kunne hatt det så mye bedre..."? Hva i alle dager mener du med det? Du er deg, og du må innrette livet ditt etter det. 

Anonymkode: f39a4...62d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du blir aldri frisk av asbergers, evt andre diagnoser du måtte ha vet jeg ikke prognosene på, men asbergers har du for livet.

Akkurat som jeg har min hjertefeil for livet, og naboen har revmatisme.

Alle har sitt altså, jeg fatter ikke at du bruker så mye energi på å være bitter og på å sammenligne deg med glansbilder. 

"Du kunne hatt det så mye bedre..."? Hva i alle dager mener du med det? Du er deg, og du må innrette livet ditt etter det. 

Anonymkode: f39a4...62d

Men jeg vet ikke hva det betyr! Hvordan vet jeg hva jeg kan og ikke kan? Og når vet jeg når jeg må gi opp? Setter ikke pris på noe jeg kan få, for det kræsjer med hvem jeg egentlig er.. 

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg vet ikke hva det betyr! Hvordan vet jeg hva jeg kan og ikke kan? Og når vet jeg når jeg må gi opp? Setter ikke pris på noe jeg kan få, for det kræsjer med hvem jeg egentlig er.. 

Anonymkode: c72b3...34d

Nei det gjør ikke det. Det du kan få og det du kan få til er deg. 

Drømmen om et glansbilde er ikke deg, det er en urealistisk drøm. 

Anonymkode: f39a4...62d

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei det gjør ikke det. Det du kan få og det du kan få til er deg. 

Drømmen om et glansbilde er ikke deg, det er en urealistisk drøm. 

Anonymkode: f39a4...62d

«Det du kan få til er deg»?  
Hvilket glansbilde snakker du om? Tror du jeg drømmer om å bli Kim Kardashian? 
 

 

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei det gjør ikke det. Det du kan få og det du kan få til er deg. 

Drømmen om et glansbilde er ikke deg, det er en urealistisk drøm. 

Anonymkode: f39a4...62d

Skjønte det første da. Jo det gjør det! For det er vel en grunn til at jeg aldri ser frem til noe lenger. Jeg vil ikke være meg. Jeg vil ikke ha meg. Fordi det bare gir ting jeg ikke er fornøyd med. Selvfølgelig er man vel ikke noe glansbilde når man har Asperger. Man er vel heller et søppelbilde.

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

Der var du igjen ja...

Morsom skrivefeil i hi, regner med du mener aspergerdiagnose, og ikke avføringsdiagnose. 😉 

Anonymkode: 3215b...623

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Der var du igjen ja...

Morsom skrivefeil i hi, regner med du mener aspergerdiagnose, og ikke avføringsdiagnose. 😉 

Anonymkode: 3215b...623

Ser på diagnosen like verdiløs som avføring. Hjernen duger for pokker ikke

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

Jeg er veldig lik de der jeg kommer fra. Selv om jeg ikke passet inn der som yngre, har vi flere fellestrekk. Som om jeg har kulturen i meg. Men jeg vil ikke ha den. Jeg vil være som noen andre. 

Anonymkode: c72b3...34d

[Anonym bruker]

Så får jeg ikke sove.. jeg ligger bare helt overbevist om at jeg er meg. Alt jeg gjør er dumt. Feil. Jeg er sikkert bare spesiell og snål. Men hvorfor må jeg være innstilt på en måte slik at jeg uansett hva jeg gjør må være annerledes? Irriterende at annerledesheten ikke heller kunne være noe positivt da. 
Er så lei av at de kjedelige klisjeene ALLTID stemmer. Hvorfor tørre å være glad og glede seg til ting? Hvordan øve meg på å bli DRITHAPPY pga jeg har føtter å gå på? La det være gleden i livet? Det er faktisk veldig vanskelig når det eneste du må gjøre med deg selv er å gjøre mye du ikke vil som føles bortkastet fordi hjertet slår? 
 

Føler meg så svak som blir stoppet av hjernen! Talentløst rett og slett. Jeg ser tilbake på fjoråret. Søkte jobber og kom på mange intervjuer, men satt der og kjente keg innerst inne ikke ville. Ene arbeidsgiver ville også at jeg skulle jobbe et par dager gratis for å se om jeg egnet meg.. følte meg så jævla taper som nesten var villig til å ta den jobben.. så stakkarslig å ville jobbe gratis for å virke motivert. Og late som jeg var motivert for noe jeg ikke ville. Mens det virkelige livet går elegant forbi, må den fysiske kroppen min være her i det kjedelige. Synes det er sløsing med ressurser at jeg får være fysisk oppegående, mens andre sosiale livsglade får ME. Hadde klaffet bedre om jeg var den som fikk ME. Hva skal verden med meg like vel liksom? 
For jeg kjenner absolutt INGEN glede over det jeg skal nå. Er dere overrasket? At ei med Asperger havner på nav fordi hun ikke finner noen vei i livet, og jeg blir straffet for å ta sjansen på ting. Det var det jeg gjorde. Gjorde noe jeg følte var riktig, men så er det som om livet forteller meg at jeg må tilbake til den kjedelige plassen da, taperplassen der jeg hører hjemme. Og jeg har igjen ihvertfall ca 50 år av livet liksom! Skal det BARE være dette? 

Anonymkode: c72b3...34d