Hvordan var det å slutte i jobb du mistrivdes i?

[Anonym bruker]

Jeg skrev tidligere et innlegg om hvordan overleve i et forferdelig arbeidsmiljø.

Nå har jeg fått kontrakt på ny jobb og skal si opp snart. 

For noen måneder tilbake var tanken på ny jobb det som holdt meg oppe. Og jeg var sikker på at det ville bli godt å levere oppsigelsen.

Men Nå som det blir en realitet kjenner jeg nesten ingen ting. Gruer meg faktisk til å levere det, få spørsmål om hvorfor jeg vil slutte etc.

Er dette vanlig? Jeg mistrives innmari her, men godfølelsen av å slutte er nesten helt fraværende! Så pussig..

Anonymkode: f15ce...b02

[Anonym bruker]

Det er alltid litt vanskelig å gi slipp på dem kjente (uansett hvor kjipt det kjente er) og gå inn i det ukjente. 

Hadde bondeanger bigtime mange ganger i oppsigelsestiden og drodlet i hode om jeg hadde gjort det rette og var det virkelig så kjipt sånn egentlig der jeg skulle slutte. 

Det var kjempeovergang å komme på en ny jobb med normalt arbeidsmiljø, dyktig ledelse, strategi, personalhåndtering - jeg slet veldig med omstillingen. 

Definitivt det beste jeg ever har gjort for meg selv var å bytte jobb

Masse lykke til med ny jobb - det kommer bli bare bra og du kommer være så glad du tok det valget. 

Anonymkode: 7f956...6e1

[Anonym bruker]

2 hours ago, Anonym bruker said:

Det er alltid litt vanskelig å gi slipp på dem kjente (uansett hvor kjipt det kjente er) og gå inn i det ukjente. 

Hadde bondeanger bigtime mange ganger i oppsigelsestiden og drodlet i hode om jeg hadde gjort det rette og var det virkelig så kjipt sånn egentlig der jeg skulle slutte. 

Det var kjempeovergang å komme på en ny jobb med normalt arbeidsmiljø, dyktig ledelse, strategi, personalhåndtering - jeg slet veldig med omstillingen. 

Definitivt det beste jeg ever har gjort for meg selv var å bytte jobb

Masse lykke til med ny jobb - det kommer bli bare bra og du kommer være så glad du tok det valget. 

Anonymkode: 7f956...6e1

Takk for svar... ja, du er nok inne på noe. Den nye jobben er annerledes og ukjent.

Også er det jo noen hyggelige folk her også. Tror jeg nesten kjenner på dårlig samvittighet for å gå videre, mens de blir igjen..

Det er nesten litt komisk. Jeg må innrømme at jeg har fantasert hvordan det blir å levere oppsigelse til min sjef. Men nå som jeg snart skal gjøre det, så gruer jeg meg litt. Kanskje like greit,  hevngjerrighet kler ingen 

Anonymkode: f15ce...b02

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar... ja, du er nok inne på noe. Den nye jobben er annerledes og ukjent.

Også er det jo noen hyggelige folk her også. Tror jeg nesten kjenner på dårlig samvittighet for å gå videre, mens de blir igjen..

Det er nesten litt komisk. Jeg må innrømme at jeg har fantasert hvordan det blir å levere oppsigelse til min sjef. Men nå som jeg snart skal gjøre det, så gruer jeg meg litt. Kanskje like greit,  hevngjerrighet kler ingen 

Anonymkode: f15ce...b02

Det var veldig stusselig å forlate de fine kollegaene mine i den gamle jobben. Følte meg nesten skyldig i noe som hadde fått meg ny jobb og kunne finne døren.  Samtidig var det veldig godt å legge bak seg alt som omtrent hadde tatt knekken på meg. Dårlig ledelse, elendig arbeidsmiljø, lite mulighet for kompetanseøking, enorme mengder overtid der det bare var er krav at jeg alltid stilte opp. 

Jeg slet litt med å finne megselv som kollega og ansatt i den nye jobben. Det var så uvant at folk faktisk var genuint hyggelige og hjelpsomme, at lederen var oppriktig interessert i meg og mine oppgaver.  Det aller verste var å gå fra å multitaske med enormt arbeidspress til å ha tid og ro til å kunne finne ut av ting.  Følte jeg satt og ingenting gjorde hele dagen

Og så lengtet jeg hjem! Hjem til alt jeg var vant til og kunne og forsto meg på. Reneste Stocholmsyndromet  

Det tok så mye som 1 år før jeg hadde landet i ny jobb og koste meg med all fritiden jeg hadde fått. Ingen jobb i helger eller etter 15:30. Jeg ante jo ikke hva jeg skulle bruke all ledige tiden på.

Det å bytte jobb har gjort underverker for helsen både fysisk og psykisk. Man ser det ikke når man står oppi det, men jeg var blitt en nasty person. Og all tiden jeg har til familien min - helt fantastisk.

Du må bare over den Stockholmsyndrom kneiken du også  

 

Anonymkode: 7f956...6e1

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var veldig stusselig å forlate de fine kollegaene mine i den gamle jobben. Følte meg nesten skyldig i noe som hadde fått meg ny jobb og kunne finne døren.  Samtidig var det veldig godt å legge bak seg alt som omtrent hadde tatt knekken på meg. Dårlig ledelse, elendig arbeidsmiljø, lite mulighet for kompetanseøking, enorme mengder overtid der det bare var er krav at jeg alltid stilte opp. 

Jeg slet litt med å finne megselv som kollega og ansatt i den nye jobben. Det var så uvant at folk faktisk var genuint hyggelige og hjelpsomme, at lederen var oppriktig interessert i meg og mine oppgaver.  Det aller verste var å gå fra å multitaske med enormt arbeidspress til å ha tid og ro til å kunne finne ut av ting.  Følte jeg satt og ingenting gjorde hele dagen

Og så lengtet jeg hjem! Hjem til alt jeg var vant til og kunne og forsto meg på. Reneste Stocholmsyndromet  

Det tok så mye som 1 år før jeg hadde landet i ny jobb og koste meg med all fritiden jeg hadde fått. Ingen jobb i helger eller etter 15:30. Jeg ante jo ikke hva jeg skulle bruke all ledige tiden på.

Det å bytte jobb har gjort underverker for helsen både fysisk og psykisk. Man ser det ikke når man står oppi det, men jeg var blitt en nasty person. Og all tiden jeg har til familien min - helt fantastisk.

Du må bare over den Stockholmsyndrom kneiken du også  

 

Anonymkode: 7f956...6e1

Så fint svar 😊

Anonymkode: d25c3...57d

[Anonym bruker]

Jeg gjorde dette. Jobbet turnus med noen gode ansatte, men så var det de som laget et giftig arbeidsmiljø. Med en sjef med ryggrad som en glassmanet fungerte alt svært dårlig. Overtall av damer på arbeidsplassen, noe som ikke gjør saken bedre. Drittslenging, drama, rykter, hakking på ansatte som faktisk gjorde jobben sin and so on.

Jeg tok videreutdanning og kunne da søke på mange flere stillinger. Søkte dagjobb og var en av mange i ein stor søknadsbunke. Jeg vet jeg er god i faget mitt, og det at jeg var så desperat etter ny jobb gjorde at eg gjorde et strålende intervju. 

Jeg satt flere dager med oppsigelse i hånden og kjente på veldig dårlig samvittighet over å si opp, var redd jeg måtte forsvare det. Når den var levert var det som om 10 tonn ble løftet av skuldrene mine.

Den nye jobben er altså fantastisk. Folk heier hverandre frem, er interessert i din mening og kompetanse, løfter hverandre opp og alle jobber som team. Ikke jobb etter 15.30 og middag sammen med mann og barn hver dag. 

Det beste jeg noen gang har gjort. 

Anonymkode: 9cc8a...3f4

[Anonym bruker]

Grudde meg veldig til å si opp, for jeg visste det ville bli et slag i trynet for sjefen. Var forberedt på å ha tre fæle mnd i oppsigelsestiden, og det ble det også. Den dagen jeg kjørte hjem fra jobb for aller siste gang, var en lettelse - husker enda den gode følelsen, selv om jeg grugledet meg til ny jobb dagen etter. Og for en plass jeg kom til - absolutt det beste som har hendt meg! Jeg fikk et helt nytt liv, og plutselig hadde jeg overskudd til å være psykisk til stede hjemme også.  

Anonymkode: d7845...d23

[Anonym bruker]

Jeg sa opp - UTEN å ha en jobb å gå til! Jeg mistrivdes så enormt at jeg var redd for å gå dukken. 
Men da dagen kom, var det litt sånn der skrekkblandet fryd. 
Jeg fyrte opp «If it makes you happy» med Sheryl Crow, og følte meg straks mye bedre. Nå handler den riktig nok ikke om oppsigelse, men teksten «If it makes you happy, it can’t be that bad...» hjalp godt på 😉

Anonymkode: 82d7a...c02

[Anonym bruker]

Jeg måtte holde gleden tilbake da jeg leverte min oppsigelse. Hadde vært sykemeldt i 2 mnd pga giftig arbeidsmiljø og elendig ledelse (ble fysisk syk til slutt). Hadde dog vært ærlig med sjefen hele veien om hvorfor jeg var sykemeldt og hun skjønte veldig godt at jeg var glad for å få en ny jobb. 

Anonymkode: 2282f...14a

[Anonym bruker]

Det var en stor lettelse. 
 

Husk, du trenger ikke svare på noen spørsmål.

Anonymkode: cbe1e...bab