Datteren min på 17 år er aldri sosial.

[Anonym bruker]

Datteren min har alltid vært veldig sjenert og prater lite. Det begynte på barneskolen, hun kunne bli veldig fort ukomfortabel og ville aldri lese eller svare på noe i timene. Dette fortsatte til langt oppover ungdomsskolen. Her begynte hun å slite med venner. Hun hadde noen hun gikk sammen med, men det skar seg mot slutten av tiende klasse. Grunnen er vel ikke helt klar, men de sa at de var lei av at hun alltid gikk "bak" dem og lyttet til det se sa og aldri sa noe selv. De synes det var vanskelig at hun aldri pratet og har kanskje følt henne som en taus skygge. 

Nå går hun i andre klasse på vgs. Hun stortrives og sier hun har fått flere venner der. Det er en skole som en en snau time unna, så det er liksom ingen svipptur, men likevel så går det jo an å treffes i helgene. Hun treffer ingen. Blir aldri bedt på noe eller til noen. Jeg lurer på om samme regla gjentar seg, at hun går "etter" en gjeng, og tenker at hun er en del av dem. Hun virker veldig fornøyd, men jeg synes det er så rart at hun aldri treffer dem på fritiden. Jeg hører jo venninners tenåringer på samme alder som går på fester nå som de er 17 år. Eller at de iallefall finner på noe sammen. 

Det er veldig hyggelig at hun vil være med oss altså, men jeg synes det er litt sårt også og vet ikke helt hva hun tenker om dette innerst inne. Hun må jo få med seg at andre er ute og har det moro med venner. 

Andre som har store tenåringer i noenlunde samme situasjon?

Anonymkode: 05227...107

[Anonym bruker]

Jeg har ikke en unge i samme situasjon, men jeg skjønner hvorfor når jeg ser hvordan og hva min 17åring gjør. Hun var ekstremt sjenert og var lite med venner før. Hun fant ut at hun kunne utnytte lillesøster etterhvert. Så hun sa til lillesøster at de måtte dra på fotballbanen og der forsvant de hvert til sitt etterhvert utifra hvem som var der. Hun trengte unnskyldningen med at hun måtte følge lillesøster. Lillesøster er ekstremt sosial og kan være med alle uansett alder og kjønn, alt er gøy og ingenting er flaut. På ungdomskolen endret dette seg plutselig over dagen, hva og hvorfor aner jeg ikke. Hun er fortsatt sjenert og hater å være ett midtpungt, men samtidig er ikke dette farlig lengre. 
 

Nå går hun andreklasse på videregående. Hun legger aldri planer, det er alltid vet ikke eller gidder ikke når jeg spør henne. Vi kan sitte i sofaen og se på film når hun pkutselig hopper ut sv sofaen og løper ut døra. Da er det plutselig noe hun skal. Det virker som ungdommen her i området tar alt på sparket. De har begynt å ringe på dørene hos hverandre også, ihodet mitt så er det ganske rart siden alt har sjedd på nett de siste årene. Men vipps så kan det stå en gjeng på døra og lure på om hun vil bli med på tur. Så det at dere bor så langt unna kan bety at ditt barn går glipp av hvordan ungdommen er sosial, hun kan ikke bare løpe ut døra. 
Selv fester blir ikke planlagt. Når hun gikk i 8kl så fikk jeg høre om planlagte fester i ukesvis, plutselig var det slutt på dette og de tok slikt på sparket (har en skravlete unge som ikke har lært seg at det er ikke alt en sier til mamma) Min datter er på fester, men hun syns fulle folk er teite så hun stikker ofte innom tidlig på kvelden og kommer hjem nesten til gullrekka kommer på tv. Kan forsvinne ut midt på natta for å følge venner hjem. 
 

Hun har noen klassevenner som bor ett stykke unna, med dårlig bussforbindelse. De er ganske utenfor når det kommer til det sosiale, men de har funnet noen måter å være litt sosiale på også. I disse cornatidene har de laget campingplass på jordet slik at de kan være litt sosial amtidig som de holder avstand. Jeg har fått noen bilder fra min datter og jeg ler meg skakk når jeg ser noen telt spredt over ett stort gjorde og ungene sitter langt fra hverandre rundt ett bål. Siden det er litt unna og dårlig med buss, blir det camping om de skal på besøk. Ingen planlegging her heller, de sender ut ett bilde med: bålet er tent, bare å komme. (Nå høres det nesten ut som det er skikkelig hjemmeslene fester med alt for mange ungdommer. Men de er merkelig nok strenge på antallet, for når msnge har jobb med strenge regler så er de veldig beviste på endel ting.)

Anonymkode: 33f50...635

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke en unge i samme situasjon, men jeg skjønner hvorfor når jeg ser hvordan og hva min 17åring gjør. Hun var ekstremt sjenert og var lite med venner før. Hun fant ut at hun kunne utnytte lillesøster etterhvert. Så hun sa til lillesøster at de måtte dra på fotballbanen og der forsvant de hvert til sitt etterhvert utifra hvem som var der. Hun trengte unnskyldningen med at hun måtte følge lillesøster. Lillesøster er ekstremt sosial og kan være med alle uansett alder og kjønn, alt er gøy og ingenting er flaut. På ungdomskolen endret dette seg plutselig over dagen, hva og hvorfor aner jeg ikke. Hun er fortsatt sjenert og hater å være ett midtpungt, men samtidig er ikke dette farlig lengre. 
 

Nå går hun andreklasse på videregående. Hun legger aldri planer, det er alltid vet ikke eller gidder ikke når jeg spør henne. Vi kan sitte i sofaen og se på film når hun pkutselig hopper ut sv sofaen og løper ut døra. Da er det plutselig noe hun skal. Det virker som ungdommen her i området tar alt på sparket. De har begynt å ringe på dørene hos hverandre også, ihodet mitt så er det ganske rart siden alt har sjedd på nett de siste årene. Men vipps så kan det stå en gjeng på døra og lure på om hun vil bli med på tur. Så det at dere bor så langt unna kan bety at ditt barn går glipp av hvordan ungdommen er sosial, hun kan ikke bare løpe ut døra. 
Selv fester blir ikke planlagt. Når hun gikk i 8kl så fikk jeg høre om planlagte fester i ukesvis, plutselig var det slutt på dette og de tok slikt på sparket (har en skravlete unge som ikke har lært seg at det er ikke alt en sier til mamma) Min datter er på fester, men hun syns fulle folk er teite så hun stikker ofte innom tidlig på kvelden og kommer hjem nesten til gullrekka kommer på tv. Kan forsvinne ut midt på natta for å følge venner hjem. 
 

Hun har noen klassevenner som bor ett stykke unna, med dårlig bussforbindelse. De er ganske utenfor når det kommer til det sosiale, men de har funnet noen måter å være litt sosiale på også. I disse cornatidene har de laget campingplass på jordet slik at de kan være litt sosial amtidig som de holder avstand. Jeg har fått noen bilder fra min datter og jeg ler meg skakk når jeg ser noen telt spredt over ett stort gjorde og ungene sitter langt fra hverandre rundt ett bål. Siden det er litt unna og dårlig med buss, blir det camping om de skal på besøk. Ingen planlegging her heller, de sender ut ett bilde med: bålet er tent, bare å komme. (Nå høres det nesten ut som det er skikkelig hjemmeslene fester med alt for mange ungdommer. Men de er merkelig nok strenge på antallet, for når msnge har jobb med strenge regler så er de veldig beviste på endel ting.)

Anonymkode: 33f50...635

Snakk om å gni det inn at du ikke har barn i samme situasjon

Anonymkode: f8095...08b

[Anonym bruker]

Det skal ikke stå på avstanden egentlig, for vi har sagt at vi kjører henne. Hun kan ta buss osv. Tidligere ringte klassevenner på hos oss for å spørre henne med ut på fredager. Hun ville jo aldri, men vi pushet henne på dette. Etterhvert sluttet de å komme på døra. 

Det kan jo være at hun får invitasjoner jeg ikke vet om, men jeg tviler for da tror jeg hun hadde sagt det. 

HI

Anonymkode: 05227...107