Jeg gråter, tar meg sammen, gråter igjen....

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er i en livssituasjon som er vanskelig og føler virkelig at jeg har ødelagt hele livet mitt fordi jeg har vært så alene om alt. Alene om barna, alene om forsørgerrollen, alene om økonomi, alene mot arbeidsledighete. Jeg har tatt valg fordi jeg ikke har klart mer, så jeg har vært mye sykemeldt og har ikke sjans til å få noen jobb nå føler jeg. Jeg har så hullete CV at jeg er flau, og jeg har så liten tro på meg selv at jeg blir ennå flauere. 

Jeg har ingen økonomisk trygghet og det er bare til å gråte av. Jeg er 47 år og det eneste jeg hører fra folk er at jeg nå er nok for gammel og uinteressant på jobbmarkedet. 

Jeg angrer på mine valg så det gjør vondt i kroppen (fysisk) og jeg er på vei med hodet først rett inn i en depresjon nå. Jeg har blitt telefonsky, menneskesky, og isolerer meg mer og mer.

Jeg våkner opp 5 om morgenen og det første jeg tenker er Fa.. - hvordan kan jeg ha vært så dum. Så fryktelig dum. 

Jeg føler at livet mitt er ødelagt og jeg har mest lyst til å dø. Jeg vil jo ikke dø, men følelsen av å kunne slippe bort fra dette helvetet jeg føler jeg nå lever. 

Jeg har ingen jeg kan prate med og jeg vet jo også at ingen kan hjelpe meg, sånn helt uten videre. Jeg orker ikke å fortelle hvordan jeg føler meg til noen for de kan jo ikke hjelpe meg - da er det bedre at de ikke vet. Utad viser jeg ingenting - alle tror jeg har det bra. 

 

Takk for at du leste - jeg måtte bare skrive ned dette.

Anonymkode: b926b...210

[Anonym bruker]

Kanskje skal du si det til fastlegen?

Anonymkode: ac349...31d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Jeg er i en livssituasjon som er vanskelig og føler virkelig at jeg har ødelagt hele livet mitt fordi jeg har vært så alene om alt. Alene om barna, alene om forsørgerrollen, alene om økonomi, alene mot arbeidsledighete. Jeg har tatt valg fordi jeg ikke har klart mer, så jeg har vært mye sykemeldt og har ikke sjans til å få noen jobb nå føler jeg. Jeg har så hullete CV at jeg er flau, og jeg har så liten tro på meg selv at jeg blir ennå flauere. 

Jeg har ingen økonomisk trygghet og det er bare til å gråte av. Jeg er 47 år og det eneste jeg hører fra folk er at jeg nå er nok for gammel og uinteressant på jobbmarkedet. 

Jeg angrer på mine valg så det gjør vondt i kroppen (fysisk) og jeg er på vei med hodet først rett inn i en depresjon nå. Jeg har blitt telefonsky, menneskesky, og isolerer meg mer og mer.

Jeg våkner opp 5 om morgenen og det første jeg tenker er Fa.. - hvordan kan jeg ha vært så dum. Så fryktelig dum. 

Jeg føler at livet mitt er ødelagt og jeg har mest lyst til å dø. Jeg vil jo ikke dø, men følelsen av å kunne slippe bort fra dette helvetet jeg føler jeg nå lever. 

Jeg har ingen jeg kan prate med og jeg vet jo også at ingen kan hjelpe meg, sånn helt uten videre. Jeg orker ikke å fortelle hvordan jeg føler meg til noen for de kan jo ikke hjelpe meg - da er det bedre at de ikke vet. Utad viser jeg ingenting - alle tror jeg har det bra. 

 

Takk for at du leste - jeg måtte bare skrive ned dette.

Anonymkode: b926b...210

Du trenger hjelp.
Dessverre kan jeg ikke komme over med en kopp kaffe og bare være der.
Dessverre kan jeg ikke gi deg en klem
Dessverre kan jeg ikke vise deg at du er verdt noe

Jeg vet ikke hvem du er eller hvor du bor.

Men jeg syns du skal ta disse tankene med til din fastlege, og få henvisning til psykolog som kan hjelpe deg.
Syns også du skal gi slipp på det å være perfekt utad, dersom dine venner virkelig er glade i deg, vil de ønske å hjelpe

Anonymkode: 0ed25...fa9

[Anonym bruker]

Synes du bør ta deg en tur til legen og få henvisning til psykolog. Fortell legen akkurat hvordan du har det!!

Klem fra en annen som sliter. ❤️ 

Anonymkode: 9f648...6f4

[Anonym bruker]

Skjønner det er vanskelig, men du må bare begynne på skratch og ikke skamme deg over det.

Mennesker som sier du er uinteressant er søppel, hva er det å si til noen som trenger oppmuntring? Ikke hør på dem, for alt er mulig, om du vil det. 

Hev hodet og kom deg ut i verden, selvfølgelig er det en plass til deg også. 

I kommunen her er det en samleside hvor folk som ønsker å jobbe som brukerstyrt assistent kan legge seg inn, så leter folk som trenger assistent der. Naboen her som har gått hjemme i årevis la seg inn, og plutselig ringte ei som trengte assistent noen timer i uka og vips fikk hun jobb. 

Litt selvtillit senere søkte hun jobb i garnbutikken, hvor de trengte noen i 40% stilling, og jammen fikk hun den også

Nå jobber hun tilnærmet 100%, med to ting hun elsker, assistent og i garnbutikk. 

Finn veien din, den er der ute. Drit i overlegne forståsegpåere med negative kommentarer, de har ingenting med dette. 

Anonymkode: bed21...050

[TheWitch]

Kjære deg, du er IKKE for gammel for jobbmarkedet. Jeg er ett år eldre enn deg og vurderer stadig om jeg skal bytte jobb for å øke lønna. 

Det første du gjør nå er følgende: Sett deg ned enten hjemme eller ute i sola og tenk over hva DU ønsker å gjøre det neste årene? Hva slags jobb tror du at du kan trives i? Og så klart hva kan du? Har du noen utdannelse? Du er 47 år og har ingen planer om å bli gravid (håper jeg) og du har mye livserfaring. 

Det neste du gjør er å opprette en LinkedIn profil som du fyller ut så godt du kan, blir også medlem i ulike grupper og koble deg til tidligere kollega. Finn også tak i ulike rekrutterings-byrå som du kontakter eller legger inn en CV hos, mange av de vil kunne hjelpe deg med CV og søknader siden de tjener på at folk blir ansatt. Ta mot de rådene de gir deg. 

Når du får ungene ut av huset om morgenen så gå deg en tur for å få luftet hodet og få ny energi.

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg leste hva du skrev og vil sende deg en klem. Snak med noen. Det blir bedre ❤️

Anonymkode: 5224f...fc0

[Anonym bruker]

Klart du har sjans til å få jobb!!

Hvis du vil så er det muligheter. Kanskje ikke den best betalte. Kanskje ikke den mest interessante. Kanskje ikke den med de mest gunstige arbeidstidene. Men ett sted må man begynne😀 Det er alltids bruk for folk i varehandelen, i helsetjenesten, i barnehager, i renholdsbransjen osv. Kanskje ikke fulltid, kanskje ikke i fast stilling. Men vikariater er også en begynnelse😃

Anonymkode: 64963...1c1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Jeg er i en livssituasjon som er vanskelig og føler virkelig at jeg har ødelagt hele livet mitt fordi jeg har vært så alene om alt. Alene om barna, alene om forsørgerrollen, alene om økonomi, alene mot arbeidsledighete. Jeg har tatt valg fordi jeg ikke har klart mer, så jeg har vært mye sykemeldt og har ikke sjans til å få noen jobb nå føler jeg. Jeg har så hullete CV at jeg er flau, og jeg har så liten tro på meg selv at jeg blir ennå flauere. 

Jeg har ingen økonomisk trygghet og det er bare til å gråte av. Jeg er 47 år og det eneste jeg hører fra folk er at jeg nå er nok for gammel og uinteressant på jobbmarkedet. 

Jeg angrer på mine valg så det gjør vondt i kroppen (fysisk) og jeg er på vei med hodet først rett inn i en depresjon nå. Jeg har blitt telefonsky, menneskesky, og isolerer meg mer og mer.

Jeg våkner opp 5 om morgenen og det første jeg tenker er Fa.. - hvordan kan jeg ha vært så dum. Så fryktelig dum. 

Jeg føler at livet mitt er ødelagt og jeg har mest lyst til å dø. Jeg vil jo ikke dø, men følelsen av å kunne slippe bort fra dette helvetet jeg føler jeg nå lever. 

Jeg har ingen jeg kan prate med og jeg vet jo også at ingen kan hjelpe meg, sånn helt uten videre. Jeg orker ikke å fortelle hvordan jeg føler meg til noen for de kan jo ikke hjelpe meg - da er det bedre at de ikke vet. Utad viser jeg ingenting - alle tror jeg har det bra. 

 

Takk for at du leste - jeg måtte bare skrive ned dette.

Anonymkode: b926b...210

Dette var skummelt og lese pga det er akkurat som å lese om meg selv, vi er til og med jevngamle. 
Jeg kan ikke si så mye annet enn at jeg føler virkelig hvordan du har det og kjenner hvordan du føler. På tross av at jeg vet, så ser det ut til at du har det verre enn meg i tankegangen. Jeg har ingen tanker om døden.

Jeg har det også bra utad og det er både vont og slitsomt å holde den masken dag ut og dag inn. 
Jeg har vel ikke noen råd, annet enn at du bør gå til legen og få snakket ut. 
Lykke til og klem til deg ❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: a0bcd...f22

[Anonym bruker]

Hi

Kjære dere alle, takk for gode svar, gode klemmer og fine ord. Det har vært en tung dag. Jeg er ikke i stand til å ringe til legen....ennå. jeg føler meg altfor sårbar og bryter fort sammen. Altfor fort. 

Det var godt å få skrevet det ned. Jeg innser at jeg har et problem, tårene triller så altfor fort. Jeg ser også at det finnes muligheter, selv om det kan bli vanskelig. Alt håp er ikke ute, selv om det føles litt sånn noen ganger.

Takk igjen til alle sammen ❤️

 

Anonymkode: b926b...210

[Anonym bruker]

Forstår at du ikke klarer å se lyset i enden av tunellen nå, men ting kan bli veldig mye bedre! Husk at NAV har et opplegg for å hjelpe folk som deg ut i arbeid, sjekk ut nav sin side ang. dette her:

https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/tiltak-for-a-komme-i-jobb

De kan hjelpe deg med arbeidserfaring/utdanning/veileder osv.

Ut fra det du skriver er det mangel på jobb som gjør deg deprimert, og det kan løses, kanskje også på kort sikt. Ta kontakt med NAV og be om et møte, eller ev. ta kontakt med fastlegen først.

Og når det er sagt kan det kanskje være lurt å kvitte seg med noen av menneskene du omgås med. Er sjokkert over at voksne mennesker har sagt til deg at det ikke er håp for deg i arbeidslivet. Slik sier man ikke!

Dette løser seg, snart får du det bedre❤️ Husk at du har ca 20 år igjen før du når pensjonsalder. Da er det IKKE for sent å få seg en jobb!

Anonymkode: ab74f...41f