Er dette fordi vi er «småsøsken»?

[Anonym bruker]

Mannen og jeg er yngst i familien begge to. Vi har gode jobber i våre fagfelt (skal Sies at min ikke er i en sektor som for skjønner eller respekterer) og blir sett på som dyktige. Vi har et hus med gjennomført og særegen interiørstil som mange kommenterer positivt. Jeg får stadig komplimenter for klærne og stilen min etc. 

 

Likevel kommenteres veldig mye negativt Fra næreste familie. «Det bildet henger for lavt» (nei, det henger faktisk helt korrekt men i den laveste høyden som er anbefalt. Det er fordi det skal forholde seg til møbelet under). «Buksesmekken din drar seg litt» (ja, jeg har en bul på magen på grunn av KS, så helt flat blir aldri magen igjen). «Skal dere virkelig ha den sofaen der» (ja vi tenker oss litt om før vi kjøper noe så stort som en sofa, derfor får arvegodset stå litt). «Barnet deres oppfører seg dårlig fordi dere har gjort det og det feil» (Nei, vi har faktisk ikke gjort det dere sier).

 

Jeg tåler en del men det virker som vi er fritt vilt for både foreldre og søsken. Mye av det de legger seg opp i er ting jeg ikke hadde drømt om å si til noen noensinne. Jeg opplever heller ikke at foreldrene våre tenker at de har rett til å si slikt til søsknene våre som er eldre, så enten er vi noen takras eller så slutter mange aldri å «veilede» minstemann?

 

Andre med erfaring?

Anonymkode: 13645...d8a

[Det var en gang et menneske]

Nei, det er fordi familien er kjip. 

[sug lut]

Enig med den over, dette er ikke noe systemisk utfra plass i søskenflokk, dette er bare dritoppførsel.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring, men har observert at når mine kollegaer med unge voksne barn snakker, så er det gjerne den yngste man forteller om, den man har et nærmest forhold til og den som gjerne "trenger" mamma litt ekstra. Jeg tror egentlig ikke at det stemmer, men har noe med at det er siste barnet og du skal finne en ny rolle som mamma til voksne barn og det er en omstilling.

Min samboer har en bror som er 13 år yngre, der er det en slik service og degging som min samboer bare kunne drømme om som tenåring og denne broren er snart 30år. Foreldrene vil gjerne at hele familien skal engasjere seg i f.eks. Flytting og nedvask, mens de eldre søsken som har flyttet i tenårene fint har måttet ordne alt selv uten noe form for engasjement fra foreldre. Når det er sagt har alt ordnet seg for de eldre søskenene, men det et litt komisk å observere slik degging av en voksen mann. Men jeg tror det er vanskelig å omstille seg, når du har hatt barn hele ditt voksne liv og skal omstille deg.

Anonymkode: 57833...484

[Anonym bruker]

Hørtes mer ut som de er sjalu på dere. 

Anonymkode: 090f0...7be

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Mannen og jeg er yngst i familien begge to. Vi har gode jobber i våre fagfelt (skal Sies at min ikke er i en sektor som for skjønner eller respekterer) og blir sett på som dyktige. Vi har et hus med gjennomført og særegen interiørstil som mange kommenterer positivt. Jeg får stadig komplimenter for klærne og stilen min etc. 

 

Likevel kommenteres veldig mye negativt Fra næreste familie. «Det bildet henger for lavt» (nei, det henger faktisk helt korrekt men i den laveste høyden som er anbefalt. Det er fordi det skal forholde seg til møbelet under). «Buksesmekken din drar seg litt» (ja, jeg har en bul på magen på grunn av KS, så helt flat blir aldri magen igjen). «Skal dere virkelig ha den sofaen der» (ja vi tenker oss litt om før vi kjøper noe så stort som en sofa, derfor får arvegodset stå litt). «Barnet deres oppfører seg dårlig fordi dere har gjort det og det feil» (Nei, vi har faktisk ikke gjort det dere sier).

 

Jeg tåler en del men det virker som vi er fritt vilt for både foreldre og søsken. Mye av det de legger seg opp i er ting jeg ikke hadde drømt om å si til noen noensinne. Jeg opplever heller ikke at foreldrene våre tenker at de har rett til å si slikt til søsknene våre som er eldre, så enten er vi noen takras eller så slutter mange aldri å «veilede» minstemann?

 

Andre med erfaring?

Anonymkode: 13645...d8a

Jeg er nest eldst i familien og har vært utsatt for mye " veiledning"  og kritikk i oppvekst og inn i voksenlivet mitt. Jeg har fått lite ros og oppmuntring fra mamma ( pappa døde da jeg var liten). Jeg tok et oppgjør med dette i voksen alder, men det preger forholdet mitt til mamma og egentlig mye av meg som person. Jeg sa i fra at jeg hadde ingen behov for kritikk av mine livsvarig, mine klær eller hjem. Jeg får ikke kritikk lenger, men min oppvekst preger meg og mitt forhold til mamma og egentlig til andre rundt meg. Jeg slipper ikke folk ordentlig inn på meg og synes det er vanskelig å knytte vennskapsbånd til andre og har lav selvtillit og selvfølelse i møte med andre samtidig som at jeg vet at jeg er en ålreit dame som folk liker. Så mitt råd er å si i fra at kritikk ikke er noe du har brukt for.

Anonymkode: 57833...484

[Anonym bruker]

Rart å lese dette innlegget i dag. Jeg er yngst og det har nettopp gått opp for meg at selv om jeg har passert 40 så vil jeg alltid være en liten jente i øynene til foreldrene og søsknene mine. Det er noe med det å ikke alltid bli tatt like mye på alvor, at jeg alltid skal være fornøyd med det andre bestemmer at jeg skal være fornøyd med og at jeg bare er «emosjonell og vanskelig» hvis jeg ikke danser etter andres pipe og pleaser dem når de ønsker det.

Synd at det tok meg over 40 år å innse at det er sånn, men det skal bli deilig å stå opp for meg selv fremover 😊

Anonymkode: 5caa0...6b0

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig alle eksemplene hørtes ut som vanlig småprat og spørsmål, ikke kritikk. 

Anonymkode: bee9a...b59

[Anonym bruker]

Hmmm høres ut som de bare er ufine egentlig og ikke søskenplassering. Her opplever jeg som eldst at den yngste på 22 blir «degget» med av foreldrene mine, men ingen er ufine. Her betales leie av bolig, mat, ferier og gøy for den yngste som om han fortsatt bodde hjemme hos mamma som 15 åring. Jeg som Er 13 år eldre kunne se langt etter sånn behandling når jeg var 22 😅 

Men ingen er ufine og vi har god tone alle sammen. Hadde ikke falt meg inn å prate nedsettende til lillebroren min. Jeg anser det som naturlig at han tenker og gjør ting annerledes enn meg, både grunnet alder og personlighet. Gjør ikke narr av han for det?! Er jo glad i han som han er.

Synes rett og slett de er kjipe med deg

Anonymkode: 531e4...aec

[Anonym bruker]

Ufine kommentarer har ingenting med plass i søskenflokken å gjøre altså...

Jeg er eldst av fire søsken, og ser nok at jeg alltid har måttet klare meg mest selv. Yngste søster har alltid fått litt ekstra, ekstra hjelp, ekstra penger også, blitt degget litt ekstra med.

Mannen er yngst av tre søsken, men der er det midterste som alltid har fått litt ekstra. Sikkert fordi han har hatt litt utfordringer psykisk og ikke klart seg like bra i livet som de andre.

Det er kanskje sånn at det i mange søskenflokker er en som "trenger" foreldrene litt mer og får litt ekstra også som voksen?

Men ufine kommentarer og kritikk har ingen av oss fått noen gang.

Anonymkode: e9cd3...dbd

[Anonym bruker]

I vår familie er vi tre som er tette der yngste av oss er 11 år eldre enn attpållatten av en lillebror. Han er nå 32 år og ingen i familien vår driver med sånn opplegg til lillebroren vår. Vi ser en mann som er utrolig handy og som har både vett og forstand og om vi er uenige i noe så respekterer vi selvsagt ulikhetene og kritiserer ikke. Nå har han nettopp fått seg samboer og baby og vi NÅ er vi litt ekstra glade på hans vegne. Mye fordi han er yngst og ventet lengre før han flyttet ut fra foreldrene våre. Endelig opplever han også å få seg egen familie og vi er litt tussete alle mann 🥰🤪😆

Anonymkode: 77165...efb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er nest eldst i familien og har vært utsatt for mye " veiledning"  og kritikk i oppvekst og inn i voksenlivet mitt. Jeg har fått lite ros og oppmuntring fra mamma ( pappa døde da jeg var liten). Jeg tok et oppgjør med dette i voksen alder, men det preger forholdet mitt til mamma og egentlig mye av meg som person. Jeg sa i fra at jeg hadde ingen behov for kritikk av mine livsvarig, mine klær eller hjem. Jeg får ikke kritikk lenger, men min oppvekst preger meg og mitt forhold til mamma og egentlig til andre rundt meg. Jeg slipper ikke folk ordentlig inn på meg og synes det er vanskelig å knytte vennskapsbånd til andre og har lav selvtillit og selvfølelse i møte med andre samtidig som at jeg vet at jeg er en ålreit dame som folk liker. Så mitt råd er å si i fra at kritikk ikke er noe du har brukt for.

Anonymkode: 57833...484

Dette er som å lese om meg selv. Klem til deg 😊

Anonymkode: b092b...bbb

[soleia]

Høyres slitsomt ut, men veit ikkje om det har noko med at du er yngst.  Som eldst har eg lagt merke til at mange "yngstemann" vert degga litt ekstra for, ikkje berre i min familie.  Dei får ekstra økonomisk støtte og hjelp, feks med barnevakt, og blir stilt litt mindre krav til. Har ikkje lagt merke til det, men det kan jo hende det fylgjer litt ekstra kritikk med på kjøpet.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

.

Min samboer har en bror som er 13 år yngre, der er det en slik service og degging som min samboer bare kunne drømme om som tenåring og denne broren er snart 30år. Foreldrene vil gjerne at hele familien skal engasjere seg i f.eks. Flytting og nedvask, mens de eldre søsken som har flyttet i tenårene fint har måttet ordne alt selv uten noe form for engasjement fra foreldre. Når det er sagt har alt ordnet seg for de eldre søskenene, men det et litt komisk å observere slik degging av en voksen mann. Men jeg tror det er vanskelig å omstille seg, når du har hatt barn hele ditt voksne liv og skal omstille deg.

Anonymkode: 57833...484

Jeg har en søster som er 10 år yngre enn meg og det er samme situasjonen der. Hun må degges med og følges opp av alle . Hun er forresten midt i 30 årene ... 

Tror faktisk jeg var mer selvstendig når jeg var 15 enn hun er i dag.

Anonymkode: 5abb5...bd2

[Gjest]

Har ikke med plassen i søskenflokken, altså. Jeg er også yngst og min samboer likeså, og har overhodet ikke sånne erfaringer. Heller motsatt, at familien kommer hit for å få råd. 
 

Hva svarer dere da? Det er jo utrolig frekt å hele tiden prøve å gi korreks som ikke er etterspurt.

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Har ikke med plassen i søskenflokken, altså. Jeg er også yngst og min samboer likeså, og har overhodet ikke sånne erfaringer. Heller motsatt, at familien kommer hit for å få råd. 
 

Hva svarer dere da? Det er jo utrolig frekt å hele tiden prøve å gi korreks som ikke er etterspurt.

Svarer som jeg skriver over.

 

Mannen som er sju å yngre enn sin yngste bror ble kanskje degget litt med. Mest i form av dyrere mat og mer kos fordi økonomien var bedre. Vi flyttet ut da vi var 19 begge to, aldri fått mer enn søsken. Mannen får langt mindre enn sine søsken fordi han har tatt ansvar for sin egen økonomi fra han flyttet ut.

Jeg har lurt på om det er fordi vi er «for selvstendige» og ble sammen med hverandre omtrent da vi flyttet ut. Da ble vi liksom den primære for hverandre, kanskje De føler seg litt snytt for en minstemann som var barn litt lenger.

Anonymkode: 13645...d8a

[Anonym bruker]

I mannens familie opplever jeg noe av dette du snakker om, men vet ikke om det går på plassering i søskenflokken eller personlighet til storesøsteren hans.  Min svigerinne kan kommentere plassering av bilder, lamper osv.  Hun gjør det til sine foreldre også så mulig det er mer personlighet. Men hun har også kommentert at vi var veldig unge til å kjøpe enebolig da mannen min var 39 år..

Anonymkode: 4bf4f...55e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

I mannens familie opplever jeg noe av dette du snakker om, men vet ikke om det går på plassering i søskenflokken eller personlighet til storesøsteren hans.  Min svigerinne kan kommentere plassering av bilder, lamper osv.  Hun gjør det til sine foreldre også så mulig det er mer personlighet. Men hun har også kommentert at vi var veldig unge til å kjøpe enebolig da mannen min var 39 år..

Anonymkode: 4bf4f...55e

Oi. Jeg syntes jeg var «gammel» som var 33...

Anonymkode: 2a0f8...657

[Anonym bruker]

Det høres slitsomt ut. Svigerforeldrene mine behandler mannen lillesøster på samme måte. «Stakkar liten» liksom, selv hun nå faktisk har høyere utdannelse enn min mann som er storebroren. Hun vil alltid være minst. 

Anonymkode: 9213e...6ec