Ville dere hatt det slik?

[Enel_89]

Har en gutt på 1,5år som jeg føler jeg er alene med, selv om jeg er gift med pappaen.

Vi har en avtale om at vi står opp med han annen hver dag, men i realiteten er det jeg som gjør det. Da gjør jeg alt av stell, fikser frokost og lager lunsj til han. Mannnen står opp 15 min før han skal på jobb, løper i dusjen og tripper i gangen for «jeg og guttungen er sene».. 

Jeg henter, lager middag, rydder opp etter middag og leker med guttungen ute og inne. Pappaen ligger på sofaen. 
Jeg ordner kveldsmat, bad, stell og legger. De gangene jeg spør far om å gjøre det er det alltid med mye stønn og huffing. Han er så sliten. Han nekter å bade han da han ikke gidder å sitte og se på. Han vil helst ligge på sofaen å trykke på mobilen. 
Jeg jobber som lærer, så hver kveld sitter jeg og forbereder meg til jobb neste dag. Jeg må løpe opp og ned da minstemann har en del oppvåkningen mellom 19 og 23. Pappen ligger på sofaen. Når jeg sier i fra at det er hans tur blir det igjen huffing og stønning. Det resulterer i at jeg blir veldig irritert og gjør det selv. For når han er slik går det ut over guttungen. «Kan du ikke bare sove! Hva er det du skriker for nå!?»

I helgene nekter han å ta med guttungen ut å leke, men forventer at jeg skal styre og stelle hjemme. Jeg har gitt beskjed så mange ganger at når jeg og gutten kommer inn igjen skal klærne være brettet, gulvet støvsugd, oppvaskmaskinen tømt osv. Han klarer å gjøre 30%, så gidder han ikke mer. Hver lørdag og søndag står han opp, spiser frokost og legger seg på sofaen for å sove 3-4 timer til. Da har han gjerne vært oppe til halv 1-1 for å se film...

Nå er det slik at jeg kan ikke gå på do uten at guttungen skriker sånn at han ikke klarer å puste. Det er stor sorg. Pappaen ligger da i sofaen og roper «det er ikke noe å skrike for!». Det virker som guttungen ikke vil være med pappen i det hele tatt. 

Da jeg jobber på småtrinnet er jeg også sliten etter jobb. Men slik det er nå så føles det som om jeg ikke kan være sliten, for hvem skal ta guttungen da eller gjøre husarbeid? 
De søndagene jeg må på jobb for å få gjort klart alt blir han sur. Guttungen skriker da fra jeg drar til jeg kommer hjem. Pappen er ofte på jobben sin på kveldstid.
 

Beklager langt og rotete innlegg. Føler jeg er på randen og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg går rundt og er bare forbanna på han hele tiden. Jeg vil ikke at han skal være nær meg. Han maser og maser om sex, noe jeg ikke har lyst på. Noen ganger får jeg dårlig samvittighet og tenker det er meg det er noe feil med, at jeg bare må bite tennene sammen for det er slik det skal være...?

 

[Anonym bruker]

Det er absolutt ikke sånn det skal være, høres ut som mannen din er passe udugelig og egoistisk, og skjønner du blir sliten og lei.

Her hjemme hos oss bidrar jeg og mannen 50/50 på både barn og husarbeid, og ingen her er sure eller klager over det. Det er jo sånn det er å være voksen, og vi har jo valgt å få barn sammen. 

Jeg tror du trenger å prate med mannen din, fortelle hvordan du har det og hvordan du opplever det. Eventuelt foreslå og ta en tur til familievernkontoret sammen for en prat.

Anonymkode: 33a70...83e