Du som har slitt med spiseforstyrrelser...

[Anonym bruker]

Har du klart og bli frisk? Hvordan fikk du det til? Hvis du ikke har klart det tror du at du vil klare det? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva må til? 

Anonymkode: 868a1...dd3

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du klart og bli frisk? Hvordan fikk du det til? Hvis du ikke har klart det tror du at du vil klare det? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva må til? 

Anonymkode: 868a1...dd3

Tja. Frisk i den forstand at jeg ikke spyr opp maten eller sulter meg lengre. Men i hodet blir jeg nok aldri frisk. Jeg har et enormt usunt forhold til egen kropp, og er min største fiende.

Anonymkode: e4516...237

[Anonym bruker]

Jeg er helt frisk. Men det vil alltid ligge i bakgrunnen, så må være det bevist. Merker det feks når jeg er gravid og går mye opp i vekt, da må jeg passe meg litt. 

Tror det er individuelt hva som er oppskriften. Men essensen er jo å finne ut hva det kommer fra. Selvfølelse? - isåfall fra hva? Dårlig oppvekst? Overgrep? Mobbing? Er det Selvskading? - i såfall hvorfor? Kontrollbehov? Vonde følelser man ikke har bearbeidet? Osv osv. 

Selv måtte jeg prøve flere psykologer. Og det var først når jeg møtte en i godt voksen alder jeg klarte å reparere meg selv helt. Vet ikke hva han gjorde, men på sitt vis klarte han å gi meg evnen til å reflektere, anerkjenne og akseptere fortid og reaksjonsmønster. 

Vi har alle mange lag. Og man er ikke mentalt sterk før man har kjent på alle følelsene i spekteret fra eufuri, depresjon, angst, frykt, glede og lært seg å mestre de 😊 Så søk og finn noen som kan hjelpe, og ikke gi opp vet første forsøk. Livet er egentlig veldig fint når man klarer å lande på en aksept for hvem man er, og bli glad i seg selv og den sterke kroppen sin. 

Anonymkode: 8b0d7...119

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt et meget vanskelig forhold til mat. Har vært gjennom det meste, anoreksi, overspising, bulimi og varianter på tvers. I mange år trodde jeg at jeg var «frisk», men jeg var ikke det. Etter en runde spysjuka for noen år siden havnet jeg rett tilbake på kjøret. Det er slitsomt og vanskelig. Men jeg har troen på å bli bedre! Selv om jeg er syk igjen, så klarer jeg å sette grenser for sykdommen. Jeg blir nok aldri frisk, men jeg håper det vil komme en dag hvor jeg kan spise vanlige måltider en hel dag uten å tenke noe mer over det.

Anonymkode: 6e164...828

[Anonym bruker]

Jeg er bedre, men bra er jeg ikke. Har hatt anoreksi i en kort periode, bulimi i mange år, men klarte å slutte med det, men ikke klart å slutte med overspising. Nå prøver jeg å gå ned i vekt, og det er vel ikke helt sunt. Spiser omtrent det samme hver dag, og ligger på 800-900 kalorier. Tanken på å skeie ut, selv om jeg endte på 1300 kalorier den dagen, er helt utenkelig. Men jeg spiser sunn mat. Og i mine verste overspisings perioder, så spiser jeg gjerne ikke mat. Men bare is og potetgull. Så det jeg gjør nå er vel bedre, selv om det ikke er helt bra. 

Har vært hos flere psykologer i løpet av livet, men føler ingen har hjulpet. 

Anonymkode: efab2...14d

[Anonym bruker]

Helt frisk. Men det tok mange år og mye energi og helvetes mye jobb. Det ligger ikke i bakhodet en gang. Men jeg fant årsaken til at jeg måtte ha en ting å ha stålkontroll med resultater på. Da den ble behandlet, fikk jeg et nytt liv

Anonymkode: 141a9...f12

[Anonym bruker]

Jeg er å vei til å bli frisk, og jeg får, har fått og skal fortsette å få god hjelp fra ROS. 

Anonymkode: c705c...358

[Anonym bruker]

www.nettros.no

Anonymkode: c705c...358