Jeg blir så sliten av folk. Noen flere?

[Anonym bruker]

Jeg blir så forferdelig sliten av folk. Det sliter meg ut i timesvis. I dag har jeg vært på forelesning i 4 timer inkludert diskusjoner og gruppearbeid, og jeg kunne ha sovet fra jeg kom hjem og til kvelden. Jeg blir trøtt, sliten, irritabel, hodepine, og bare helt utslått. Men det gjelder ikke bare slike situasjoner hvor man bruker hjernen aktivt, det gjelder også foreldremøter, møter i barnehagen/skolen, aktiviteter eller treff i regi av skolen eller fritidsaktiviter med barn, om jeg møter venner for en kaffe, besøk hos familie, og selvfølgelig alt av aktiviteter som badeland, lekeland, trampolinepark, osv. Alt som innebærer sosial kontakt selv med mennesker jeg har kjent hele livet. Det gjelder også på jobb så fremt arbeidsdagen innebærer sosial kontakt. Hvis jeg kan sitte på et kontor eller lignende for det meste for meg selv, så er jeg ikke sliten etter jobb. 

Noen flere som har det slik? Hvorfor er jeg slik? Det er forferdelig slitsomt. Jeg gruer meg for hvert møte jeg blir innkalt til eller aktivitet med barnet fordi hodet mitt og kroppen min eksploderer i timesvis etterpå. Jeg blir helt fysisk utmattet. Å ha overnattingsgjester er det verste jeg vet. Da er jeg sliten i mange dager etter at de har reist. 

Anonymkode: d25da...728

[Anonym bruker]

Du er introvert.

Les boken Quiet

Anonymkode: b5dcb...707

[Anonym bruker]

Jeg blir sliten av folk i privat sammenheng - når de er nære meg. Og jeg har en mann som vil gjøre alt for å få til åpent hus her fremover.. Jeg blir utrolig sliten av besøk og vil heldt være med bare mann og barn

I jobbsammenheng er jeg helt motsatt. Da får jeg masse energi av folk. Gjerne så mange folk som mulig

Veldig rart. Men tror det handler om at jeg blir sliten av at folk Kommer tett på meg. 

Anonymkode: a9806...6c3

[Anonym bruker]

Du har ikke sosial angst?

Anonymkode: d919a...23f

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir så forferdelig sliten av folk. Det sliter meg ut i timesvis. I dag har jeg vært på forelesning i 4 timer inkludert diskusjoner og gruppearbeid, og jeg kunne ha sovet fra jeg kom hjem og til kvelden. Jeg blir trøtt, sliten, irritabel, hodepine, og bare helt utslått. Men det gjelder ikke bare slike situasjoner hvor man bruker hjernen aktivt, det gjelder også foreldremøter, møter i barnehagen/skolen, aktiviteter eller treff i regi av skolen eller fritidsaktiviter med barn, om jeg møter venner for en kaffe, besøk hos familie, og selvfølgelig alt av aktiviteter som badeland, lekeland, trampolinepark, osv. Alt som innebærer sosial kontakt selv med mennesker jeg har kjent hele livet. Det gjelder også på jobb så fremt arbeidsdagen innebærer sosial kontakt. Hvis jeg kan sitte på et kontor eller lignende for det meste for meg selv, så er jeg ikke sliten etter jobb. 

Noen flere som har det slik? Hvorfor er jeg slik? Det er forferdelig slitsomt. Jeg gruer meg for hvert møte jeg blir innkalt til eller aktivitet med barnet fordi hodet mitt og kroppen min eksploderer i timesvis etterpå. Jeg blir helt fysisk utmattet. Å ha overnattingsgjester er det verste jeg vet. Da er jeg sliten i mange dager etter at de har reist. 

Anonymkode: d25da...728

Jeg har det helt likt!! Alltid vært litt introvert, men nå tror jeg at jeg har fått sosial angst i tillegg. Tidligere likte jeg å være sosial selv om jeg trengte å hente meg litt inn etterpå. Nå blir jeg totalt utslitt av å være sosial, ikke bare etterpå, men i selve situasjonen. Blir som deg irritabel, orker ikke høye lyder/bråk, høy musikk osv..

Anonymkode: 08930...8b1

[Anonym bruker]

Jeg er lik. Jeg bruker opp min sosiale kvote på foreldremøter, treninger, kamper og på jobb. Jeg blir tappet for energi av andre mennesker. Jeg har adhd

Anonymkode: 03323...2f7

[Anonym bruker]

Jeg er lik. Blir helt utslitt. Hater å ha besøk av feks folk som blir sittende lenge osv. Finner på unnskyldninger for at de ikke kan komme selv om jeg liker folka veldig godt. Hater møter på jobb og sitter å spenner meg. Det er så ille at jeg lurer på å si opp jobben, men kan jo ikke det...

Anonymkode: 54028...ff9

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Har det veldig likt selv også og hat også lurt på hvorfor jeg føler det sånn. Forstår det ikke enda men vet nå hvertfall at det er flere enn meg som har det sånn. Skulle ønske jeg kunne bidra med noe som hjalp deg... Men vanskelig når jeg sliter med det samme. Uansett lykke til håper du finner ut av det 😊

Anonymkode: a502c...19d

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn. Takler ikke lekeland og sånne steder, både fordi det er masse folk men også pga støy. Ellers som deg i alt du beskriver. Får fort nok og har alltid villet gå hjem før alle andre... 

Jeg er nok introvert, MEN jeg er ganske pratsom også. Merkelig kombinasjon

Anonymkode: 1900b...e3e

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt jeg også, og det blir stadig verre med alderen. Blir helt utslitt av trafikkstøy, rushtid, menneskemengder, ungeglam etc. - alle lyder i byen. Nå har jeg seriøse planer om å flytte ut av byen, og våkne opp til natur, stillhet, ren luft etc. Høres helt fantastisk ut. 

Anonymkode: 56e38...3f6

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er også sånn. Takler ikke lekeland og sånne steder, både fordi det er masse folk men også pga støy. Ellers som deg i alt du beskriver. Får fort nok og har alltid villet gå hjem før alle andre... 

Jeg er nok introvert, MEN jeg er ganske pratsom også. Merkelig kombinasjon

Anonymkode: 1900b...e3e

Du er en ekstrovert introvert. 

Anonymkode: 31165...b2c

[Hagla]

Sånn har jeg det også! Ikke bare folk, men også for mye lyd. Marerittet er kjøpesenter, så dit går jeg ikke. Har nok ikke vært sånn alltid, men etter jeg møtte den berømte veggen for over 4 år siden har det dessverre vært sånn ☹

[Anonym bruker]

Prøv med tinnitus og mange hundre mennesker hver dag på jobb... Ja, jeg blir også ufattelig sliten, og vil bare ha ro, og være i fred. 

Jeg er i høyeste grad utadvendt, men denne tinnitusen tar snart knekken på meg. Jeg tror faktisk jeg skjønner deg. 

Anonymkode: 08c26...b70

[Anonym bruker]

Jeg er også slik og har alltid vært sånn. Problemet er at jeg også er utadvendt og sosial, altså jeg trives med folk, men blir utmattet av dem. Sliter fortsatt med å finne en god balansegang.

Anonymkode: b701d...828

[Anonym bruker]

Jeg liker folk i små mengder, men unngår helst situasjoner hvor jeg må forholde meg til mange på en gang, og ikke bare når det er korona. Egentlig er denne tiden nå perfekt for meg, for jeg kan møte folk i små mengder og har en gyldig grunn til å unngå store mengder. 

Anonymkode: 492dd...b4d

[Anonym bruker]

Blir ikke helt utslitt, men merker det tar på ja. Har jobbet i åpent kontorlandskap i mange år, men først nå når jeg sitter på hjemmekontor skjønner jeg hvor mye det har tappet meg for energi. Jeg er som oftest av de første som går hjem fra store forsamlinger, og trenger virkelig en god del alenetid. Samtidig kan jeg vere veldig sosial av meg, men trivst da best med noen få fremfor mange 😊

Anonymkode: 2aee0...501

[Anonym bruker]

Er motsatt. Får energi av folk.

Anonymkode: 837cd...676

[Oktavia]

Sånn er det å være introvert. Du må beskytte deg der du kan. Lade hjemme i ro og fred. 

Jeg har det på samme måte. 

[Anonym bruker]

15 timer siden, Hagla skrev:

Sånn har jeg det også! Ikke bare folk, men også for mye lyd. Marerittet er kjøpesenter, så dit går jeg ikke. Har nok ikke vært sånn alltid, men etter jeg møtte den berømte veggen for over 4 år siden har det dessverre vært sånn ☹

For meg ble det også sånn etter jeg møtte veggen. Særlig denne intoleransen for støy og lyder osv kom etter det..

Anonymkode: 08930...8b1

[Hagla]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

For meg ble det også sånn etter jeg møtte veggen. Særlig denne intoleransen for støy og lyder osv kom etter det..

Anonymkode: 08930...8b1

Fint å vite at vi er flere, føler meg litt mer "normal" da, men ikke kjekt ☹