Min mor - inspirert av annen tråd

[Rhapsody in blue]

Min mor er meget egoistisk (men det er jo i mine øyne). Hun spør aldri hvordan det går med oss. Jeg er alene med 5 barn. Det er hardt det. Min mor liker å reise og så mottar jeg reisebrev om hvor fint hun har det. Jeg svarte henne ikke på det første reisebrevet. Deretter kom det et nytt reisebrev. Hun poengterte nok en gang om hvor fint hun har det under reisen sin. Jeg ble provosert og spurte henne om hun ikke bryr seg om hvordan vi har det. Vi er 5 personer i karantene her, alle er testet for Covid 19 og hun vet det ikke. Da jeg spurte henne om hun ikke lurer på hvordan vi har det, sa hun bare at hun har brukken fot og at vi burde synes det er gøy at hun er på ferie. Sånn, ærlig talt; hun er på ferie med brukken fot og plutselig brukte hun dette argumentet for å unnlate å spørre oss hvordan vi har det? Hun sender altså reisebrev og når jeg påpeker at hun ikke spør oss hvordan vi har det, så bruker hun foten som argument? Er det så vanskelig å spørre datteren sin hvordan vi har det her?

Endret 26. august 2020 av Rhapsody in blue

[Gjest]

3 minutter siden, Rhapsody in blue skrev:

Min mor er meget egoistisk (men det er jo i mine øyne). Hun spør aldri hvordan det går med oss. Jeg er alene med 5 barn. Det er hardt det. Min mor liker å reise og så mottar jeg reisebrev om hvor fint hun har det. Jeg svarte henne ikke på det første reisebrevet. Deretter kom det et nytt reisebrev. Hun poengterte nok en gang om hvor fint hun har det under reisen sin. Jeg ble provosert og spurte henne om hun ikke bryr seg om hvordan vi har det. Vi er 5 personer i karantene her, alle er testet for Covid 19 og hun vet det ikke. Da jeg spurte henne om hun ikke lurer på hvordan vi har det, sa hun bare at hun har brukken fot og at vi burde synes det er gøy at hun er på ferie. Sånn, ærlig talt; hun er på ferie med brukken fot og plutselig brukte hun dette argumentet for å unnlate å spørre oss hvordan vi har det? Hun sender altså reisebrev og når jeg påpeker at hun ikke spør oss hvordan vi har det, så bruker hun foten som argument? Er det så vanskelig å spørre datteren sin hvordan vi har det her?

Hun er vel bare navlebeskuende og ikke så veldig hyggelig. Jeg syns det er helt riktig av deg å sette henne litt til veggs, hvis du har tro på at det kanskje kan åpne øynene hennes litt? 

Men til syvende og sist kan det jo være hun aldri endrer seg, og da er det viktigere å ikke dyrke noen forventninger som kan gi skuffelser.

[Anonym bruker]

Det høres kjipt ut, for all del 

Men det er heller ikke umulig at din mor sitter med tilsvarende opplevelse om uinteresse fra deg. Manglende svar på reisebrev kan vel svi litt? Særlig hvis du er eneste mottaker.. 

Jeg har dessverre ikke tro på at dette vil bli bedre

Anonymkode: 5ed26...5b0

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det høres kjipt ut, for all del 

Men det er heller ikke umulig at din mor sitter med tilsvarende opplevelse om uinteresse fra deg. Manglende svar på reisebrev kan vel svi litt? Særlig hvis du er eneste mottaker.. 

Jeg har dessverre ikke tro på at dette vil bli bedre

Anonymkode: 5ed26...5b0

Jeg er vel helst redd for at vi er 6 søsken og at ingen har svart henne. Hun har vel aldri vist interesse for oss og det er vel ingen av oss som bryr oss om de reisebrevene, lengre....

Anonymkode: 903ff...768

[Anonym bruker]

Nja. Du høres ganske navlebeskuende selv.

Jeg er alenemor og pappa kjøpte båt for å seile rundt i hverden. Og hvorfor skulle han ikke gjøre det? Han har hatt sin tid med barn, jobb, tidsklemma, hus og hage. Jeg unner ham det😊 

ps. Når dere ikke svarer henne på reisebrevene eller tar kontakt med henne så er det ikke rart, med mindre hun har telepatiske evner, hun ikke vet noe om hva som skjer i livet ditt 

Anonymkode: 8093a...201

[Pobie]

Det er jo vanlig å uoppfordret fortelle hva som skjer i livet når man prater med familie. Deres høres like selvopptatte ut begge to. 

[sug lut]

.

Endret 27. august 2020 av sug lut

[Gjest]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nja. Du høres ganske navlebeskuende selv.

Jeg er alenemor og pappa kjøpte båt for å seile rundt i hverden. Og hvorfor skulle han ikke gjøre det? Han har hatt sin tid med barn, jobb, tidsklemma, hus og hage. Jeg unner ham det😊 

ps. Når dere ikke svarer henne på reisebrevene eller tar kontakt med henne så er det ikke rart, med mindre hun har telepatiske evner, hun ikke vet noe om hva som skjer i livet ditt 

Anonymkode: 8093a...201

Men det er vel rarere å sende lange reisebrev uten et eneste «hvordan går det hos dere da?»

Og ekstra rart blir det hvis man blir spurt hvorfor man ikke bryr seg og da prøver å argumentere seg ut av det!

F eks kommentaren «jeg har brukken fot» - den leser jeg som kodespråk for «det er uansett mer synd på meg enn på deg». Da vet hun jo at datteren har det tøft, men velger å peke på seg selv likevel. 
Og «dere burde syns det er gøy at jeg er på ferie» er en omskrivning for «jeg fortjener at noen unner meg noe fint». Samme story - meg meg meg.

Ingen av disse svarene antyder at dama bryr seg noe særlig om andre enn seg selv. 

[Anonym bruker]

For meg er dette veldig rart og det hadde vært helt unormalt min mor. Men, om det hadde vært min mormor så hadde det vært helt normalt, det som sikkert hadde gitt meg sjokk var at hun hadde bevegd seg lengre unna hjemmet enn butikken 100m oppi gata. Hun var nemlig slik som du beskriver din mor. Lurte aldri på hvordan vi hadde det, fortalte kun om seg selv. Og sa vi noe om oss selv, så var hun totalt uinnteressert. Da hun døde valgte vi lukket begravelse for det var mange i nær slekt som hadde ett veldig vanskelig forhold til henne. Av syv barnebarn var det ett barnebarn hun favoriserte, det barnebaret spurte hun hvordan hun hadde det, om hun hadde gjort noe gøy osv. Oldebarn og tippoldebarn var heller ikke innteressant, hun skjlnte ikke hvorfor jeg kom på besøk første gang med mitt barn. 
 

Så mødre er ulike, min mor syns det var fryktelig sårt at hennes mor var slik. Hun hadde igrunn alltid vært slik, men det var først når hun ble sammen med min far og fikk en svigermor som var innteressert i henne at hun så det. Min farmor var stikk motsatt av min mormor. Hun delte glede og sorger, tok seg tid til oss når vi delte sorger og gleder. La merke til hårklipp, nye klær eller så på oss at det var noe. 
 

Vi konkluderte med at mormor var mormor og noe nært forhold orket vi ikke med henne når ejg var ganske liten. Vi gjorde pliktbesøk og svarte når hun ringte flere ganger hver dag for å fortelle om hva hun hadde gjort, men det gikk inn og ut. Vi orket ikke å bli skuffet, få forhåpninger om at hun hadde en bitteliten innteresse for oss i familien. 

Anonymkode: 785eb...0f7

[Rhapsody in blue]

Hei og takk for alle svar. Vi har mye sykdom hos oss. Min mor er uansett frisk nok til å være på ferie og skrive reisebrev. Den foten hun sikter til var brukken før hun dro men jeg finner det "odd" at hun bruker foten som argument til å ikke spørre oss hvordan vi har det. Det er jo hun som fester og er på ferie. Vi andre har ligget flate, testet negativt for Covid 19, men ingen har kunnet bevege seg ut, før vi var symptomfri. Jeg har vært fjern fra min mor lenge. Dette er bare et eksempel på hvofor det er som det er mellom henne og meg. Har mange eksempler som gjelder henne