Hva skal jeg gjøre med barnet som mobber?

[Anonym bruker]

Mitt barn , som går i 2 klasse slenger mye med leppa for tiden. Det går mest ut over ei i klassen,  det går på kommentarer om utseende , egenskaper osv. Har også slengt ting til lærerne, eks at hun håper lærern får sparken , en lærer hun egentlig er veldig glad i.  Hva skal man gjøre med denne oppførselen ? annet enn å forklare at det er helt uakseptabelt mener jeg.  Konsekvenser ? 

Noen med konkrete forslag? 

Anonymkode: ebfe6...505

[Anonym bruker]

Hadde truet med å bli med på skolen og sitte ved siden av henne en hel dag i alle timer. Og jeg hadde gjennomført det også. Det skulle få blitt så pinlig som bare det!!

Anonymkode: 44530...72b

[Anonym bruker]

3 uker med fotfølging. Mor, far, bestefreldre eller en annen voksen fra familien sitter bak i klassen, er tilstede i friminuttene og i alle andre settinger der hun kan treffe andre mennesker.

Krav om at hun ber om unskyldning hver gang hun har vært ufin.

Masse ros når hun oppfører seg bra.

Ta med jenta hun er slem mot på hyttetur eller noe annet gøy så de kan få felles gode opplevelser.

Snakk pent om alle andre mennesker så hun hører det og si aldri noe stygt om noen.

 

Anonymkode: e2c4c...486

[Anonym bruker]

Jeg mener man bør reagere på flere måter. Barnet må selvfølgelig få tydelig beskjed om at dette er helt uakseptabelt, og at det forventes at dette tar slutt umiddelbart. Her ville jeg også gjort klar hvilke konsekvenser det ville få om det fortsatte. Jeg hadde nok sagt at dersom dette fortsatte kunne hun ikke gå ut på fritiden uten at jeg  eller far var med og passet på henne, og at det ikke var sikkert vi hadde anledning til å være med på alt hun ville. Jeg hadde også sagt at vi måtte vurdere om  vi måtte være tilstede å passe på henne på skolen også. Også hadde jeg nok nevnt at det hender at barn som mobber må byte skole eller klasse, for at de andre barna skal slippe å bli mobbet.

Jeg synes også man bør har en (eller flere) samtale(r) med barnet, uten at den voksne er sint under samtalen(e), som jeg mener bør ha to mål.For det første ville jeg prøvd å få barnet til å sette seg inn i hvordan dette oppleves for den andre. Den delen av samtalen kan f.eks. åpnes med "Hvordan hadde det vært for deg hvis noen hadde sagt sånn til deg?", for så å grave i svaret,og analysere sammen med barnet. Empati er noe som må læres!

Det andre målet ville være å finne ut hva som er motivasjonen til barnet. Hva tenker og føler barnet når barnet "slenger med leppa"? Når du vet hva som er motivasjonen, kan du hjelpe barnet å finne andre måter å løse situasjonen. Selv om jeg ville vært veldig tydelig på at mobbing ikke er akseptabelt, ville jeg også husket på at barnet som mobber også er et barn, som ikke er ferdig oppdratt. Baret som mobber trenger rettledning,og det er viktig at selv om man overhodet ikke aksepterer handlingen, så skal barnet likevel oppleve seg elsket og verdsatt som person.

Så ville jeg selvfølgelig krevd at barnet ba om unnskyldning.

Jeg ville også snakket med foreldrene til den/de dette går ut over, og hørt om de hadde interesse av å prøve å bygge relasjon på fritiden. Ville i så fall vært på tilbudssiden, kunne kommet med ulike forslag, men latt det andre barnet 8sammen med foreldre) bestemme hva og hvordan. I en slik relasjonsbygging ville det vært viktig for meg at det andre barnet følte seg trygg, og jeg ville derfor strukket meg langt i forhold til dette barnets ønsker. Jeg ville selvsagt vært med selv, for å ha mulighet til å observere og gripe inni forhold til mitt barn, og hadde satt pris på om det andre barnet også hadde med en forelder, fordi jeg tror det kunne hjulpet på trygghetsfølelsen.

   

Anonymkode: 61bb3...444

[Anonym bruker]

Fotfølging på skolen er det jeg har erfart er best. Nå gjalt det ikke mitt barn, men i begge mine barns klasser har de hatt elever med utfordringer de ikke har klart å løse og de testet ut at foreldrene satt i klasserommet og fotfulgte barnet i friminuttene. Disse foreldrene så også problemet selv, og for at det skulle være lovlig måtte vi andre foreldre godkjenne at de var der slik at vi alle viste om dette. Det har fungert veldig bra for alle og alt har løst seg. Jeg vet det var kjempeflaut for en gutt som hadde mormor i klasserommet. Flaut får det være om det er eneste måte de de lærer at slikt ikke er greit. 
 

Jeg har hatt noen diskusjoner med mine unger opp igjennom, istede for å si hva de ikke får lov til har jeg spurt de om om hvordan de hadde reagert om andre sa dette til de. Ofte har de sagt at det er greit når venner sier dette for de skjønner jo hva de mener, ofte er det spøk eller ironi. Men da har jeg måtte forklare de at mange ikke skjønner ironi, har lært slikt hjemme og da er det fort at ting blir missforstått. Da begynner de å tenke og skjønner mer hva jeg mener. Mine unger er egentlig velidg grie, men unger er unger og noen ganger kommer ting ut som ikke er helt gjennomtenkt. 
Jeg har også prøvd å lære de å lese andres reaksjoner, slik at de skal bli mer beviste på dette. Ganske artig å reagere anderledes enn jeg pleier på ting for å se om de reagerer på det hjemme, noe de faktisk gjør ofte. 

Anonymkode: 517a1...260

[Anonym bruker]

Foreldre kan da ikke følge hele skoledagen? Lærere har taushetsplikt og foreldre som sitter i en krok kan få med seg ganske mye om de andre barna som ikke er ment for utenforstående. 

Ellers hadde det blitt månelyst om jeg fikk høre at barnet mitt oppførte seg slik. Uansett om det sliter med noe selv, så er slik oppførsel helt uakseptabel og det hadde ikke blitt ‘konsekvenser’, det hadde blitt god gammeldags straff. Mobil og fritidsaktiviteter hadde umiddelbart opphørt, barnet måtte gått til mobbeofferet og bedt om unnskyldning og vi hadde krevd møte med rektor. 

Null aksept for drittungeoppførsel. 

Anonymkode: 45365...806

[Anonym bruker]

Takk for svar ! det med å fotfølge henne på skolen tror jeg ikke er praktisk gjennomførbart.  Men hvis det skjer noe mer med den spesifikke jenta så kan jeg foreslå å gjøre noe hyggelig med henne, og eventuelt moren hennes.  Det er litt rart , for det er ei av de hun har lekt en del med på fritiden i det siste.  Hun har bedt om unnskyldning på skolen , og denne andre er så snill at hun godtar det,  så leker de sammen igjen neste dag .

Det med empati er noe vi trenger å øve på ja , broren har det nok mer medfødt enn henne. 

Anonymkode: ebfe6...505

[Anonym bruker]

Jeg personlig tenker at det er nulltoleranse. Ville faktisk kommet med konsekvenser som svir hvis du du hører så mye som en gang til at barnet har mobbet noen. Selvfølgelig skal empati læres, man kan forklare og prøve å sette barnet inn i andres situasjon og gjerne gjennom å bygge relasjoner med de andre barna, men i første omgang må oppførselen stoppes. Ville tatt kontakt med det andre barnets foreldre, slik at det er lettere for de å fortelle deg hvis det er noe mer, det er enklere for de om de vet hvor du står i saken og at du ser at du mener det barnet ditt gjør må stoppes. Men er kanskje ikke sikkert det er så gøy for offeret å møtes med det første kanskje etter hvert.

Anonymkode: 6252e...3aa

[Anonym bruker]

Først og fremst prøve å finne ut hva jenta deres sliter med! Hun kan umulig være sånn kun på skolen. Hva dreier dette seg om egentlig, sånn helt på bunnen. Hva slags følelser er det hun sliter med? Har hun det vondt med noe? Hva slags følelser kommer når hun mobber noen? Har dere noen gang anerkjent de følelsene? Er hun egentlig sint og lei seg?

Og husk, det at du forstår følelsene hennes, betyr ikke at du godtar handlingene hennes! 

Det er flott at du ikke tolerer mobbing, men altfor mange foreldre går rett på å løse handlingen. 
Hva med å kontakte foreldrene til andre jenta, og forklare at din datter har det vanskelig og dere prøver så godt dere kan å veilede henne? Dere synes at det hun gjør er forferdelig og at dere forstår hvis de er både sinte og frustrerte på dere også. Fortell at dere jobber hardt med å få slutt på dette. 
 

Lykke til uansett hvordan dere prøver å løse det!

 

Anonymkode: 58093...ea6

[Anonym bruker]

Jeg tok faktisk kontakt med foreldrene sist det skjedde , det var før sommeren . Og da ga jeg beskjed om at de måtte gi meg beskjed hvis de hørte om noe mer . Men i sommer har de lekt sammen og vært gode venner . 

Vi prøver så klart å finne ut om det er noe som plager henne, hun har blant annet gått til samtaler med helsesøster.  Men jeg skjønner at jeg må være strengere og ta vekk noe som svir, f. eks fritidsaktiviteter.  

Hi 

Anonymkode: ebfe6...505