Er jeg helt idiot, eller hva er det?

[Anonym bruker]

Jeg ble kjæreste med en mann for snart 1måned sia. I sta henta han meg og kjørte meg hjem. Da sa jeg at jeg skulle legge meg litt for jeg var så trøtt og hadde mye angst. 

Han ringte meg 20min etter han hadde sluppet meg av og spurte om jeg ville bli med han til en helt annen by for han måtte hente noe. 

Jeg sa at jeg skulle sove og han ble så irritert at han bare la på. Når jeg spurte hva som skjer så mener han at jeg aldri blir med på noe. Jeg har blitt med han på så og si alt han foreslår, er kanskje 3 ganger jeg har sagt jeg klarer ikke pga angsten. Han var jo fullt klar over ting jeg sliter med fra før vi ble sammen. 

Nå er jeg bare så lei meg, for jeg har brukt mesteparten av mitt voksenliv på og tilfredsstille andre. Jeg trodde jeg hadde møtt en som forsto. Han var jo så forståelsesfull de første ukene. 

Nå er jeg bare lei meg. Og nei jeg er ikke 14, jeg er 31 og trodde jeg endelig hadde møtt en som forsto. 

Hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: aea79...a25

[Anonym bruker]

Snakk med han

Fortell han grundig hva du sliter meg, og bw han ta ett valg. Enten må han akseptere at noen ganger må du prioritere og hvile istedenfor å bli med på hans forslag.

Eller så må dere avslutte forholdet.

Anonymkode: aca49...9c2

[Anonym bruker]

Prøv å ikke bli lei deg av bagateller. Da kan du ikke være sammen med noen. 

Anonymkode: 8462f...a26

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to! Han visste godt om mine problemer før vi ble kjærester. 

Jeg har fortalt han absolutt alt. Han kommer nå plutselig med dette. 

Jeg blir ikke lei meg av bagateller, langt ifra, men jeg reagerer når han bruker ting mot meg som han allerede visste om før vi ble sammen. 

Anonymkode: aea79...a25

[Anonym bruker]

Han tok meg med storm, jeg har aldri hatt sånne følelser for noen og jeg er livredd for å miste han. 

Men hvis ting ikke funker så er det vel bedre å ende det nå enn å vente. 

Hi

Anonymkode: aea79...a25

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du er klar for å være i et forhold, Hi? Når du skriver at du har vært med på "så å si alt han foreslår", så får jeg inntrykk av at du føler du ofrer deg? Mulig jeg bare tolker deg feil. Det jeg tenker er at du kanskje har gått på akkord med deg selv og angsten din, at du egentlig ikke orker å være med på så mye, men at du "ofrer" deg uten å si fra, og så blir det feil for deg når han vil ha deg med på flere ting. Tar jeg feil, så bare beklager.

På den andre siden så tenker jeg at han kan ha ment godt med å spørre deg, at han trodde at det kanskje kunne få tankene dine bort fra angsten, i tillegg til at han sikkert ønsket å være sammen med deg. Selv om det ev. var godt ment så viser det vel at han kanskje ikke helt har forstått hvordan du har det med angsten, selv om du sier du har vært helt åpen med ham om det. Det å høre hva noen sier og det å virkelig forstå det, det kan være to vidt forskjellige ting.

Ang. det å bruke ting mot deg som han visste om på forhånd... uansett så er det som regel en ekstra utfordring for et forhold når den ene er større utfordringer med helsen. Når han kanskje ikke har erfaring med denne problematikken selv, så vil jeg tro han har mindre forståelse for det, og at det dermed blir en større utfordring for dere.

Akkurat det som skjedde i dag kan bare være misforståelser. Han ringte og spurte om du ville være med, du svarte at du skulle sove - det kan han ha tolket som at det å sove er viktigere for deg enn å være med ham. Så blir han skuffet og slenger i deg at du aldri vil være med på noe, og du blir såret fordi du føler du tidligere, da han kjørte deg hjem, sa klart fra at du i dag sliter.

Det jeg skriver virker kanskje litt blandet, men jeg får litt dårlige vibber når han blir slik så kort tid etter dere er blitt sammen, og spesielt når du i tillegg sier at han "tok deg med storm". Jeg ville gått litt sakte frem med denne mannen, om jeg var deg, for å sikre at han ikke er en av dem som "love bomber" deg. Når man er i en litt mer sårbar situasjon, slik du er med angsten din, så hender det at det kan tiltrekke menn som tror de kan kontrollere deg. Mulig jeg bare overtolker det du skriver, men vær litt oppmerksom. Forsøk å kommunisere godt med ham, legg merke til hvordan han kommuniserer og se på sammenhengen mellom det han sier og det han gjør. Og ikke gå på akkord med deg selv, for må du det så tidlig i et forhold så er det ikke bra for deg.

Anonymkode: 2f608...f49

[Anonym bruker]

Hvis han blir irritert for så lite, så er han ikke verdt det. 
Du hadde gitt beskjed at du ville hvile deg. Likevel ringer han og maser, og du må gjenta deg selv, og han blir irritert. 
 

Glem det! Du skal ikke forsvare deg.

Anonymkode: db5a5...cbb

[Anonym bruker]

Det med angst er helt sinnsykt vanskelig å forstå for de som ikke har opplevd angst selv. For det er jo bare å ta seg sammen? NEI.. De forstår ikke greia.

Dessverre så blir ofte vi med angst veldig opptatt av forståelse, fordi det er viktig for oss at andre forstår hvordan det henger sammen. Men uansett hvor mye vi prøver å forklare så er ikke alle skapt slik at de skjønner det.

Men vær tydelig på at når du sier du må hvile, så MÅ du det. Det handler ikke om hva du har lyst til, men at du trenger det for å fungere resten av dagen. 
Han må akseptere det. For det er sånn du er. Liker han ikke det så se etter en ny. Forståelse, respekt og kommunikasjon er så viktig💕 

Anonymkode: 897b0...870

[Gjest]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble kjæreste med en mann for snart 1måned sia. I sta henta han meg og kjørte meg hjem. Da sa jeg at jeg skulle legge meg litt for jeg var så trøtt og hadde mye angst. 

Han ringte meg 20min etter han hadde sluppet meg av og spurte om jeg ville bli med han til en helt annen by for han måtte hente noe. 

Jeg sa at jeg skulle sove og han ble så irritert at han bare la på. Når jeg spurte hva som skjer så mener han at jeg aldri blir med på noe. Jeg har blitt med han på så og si alt han foreslår, er kanskje 3 ganger jeg har sagt jeg klarer ikke pga angsten. Han var jo fullt klar over ting jeg sliter med fra før vi ble sammen. 

Nå er jeg bare så lei meg, for jeg har brukt mesteparten av mitt voksenliv på og tilfredsstille andre. Jeg trodde jeg hadde møtt en som forsto. Han var jo så forståelsesfull de første ukene. 

Nå er jeg bare lei meg. Og nei jeg er ikke 14, jeg er 31 og trodde jeg endelig hadde møtt en som forsto. 

Hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: aea79...a25

Dropper ham. Han er jo ikke noe grei.

[Anonym bruker]

Seriøst, etter en måned skal ikke sånt oppstå. Det er et dårlig tegn...

Anonymkode: a0468...df4